Roast
- Denne artikkelen handler om humortradisjonen roast. For mer om tv-programmet på TVNorge, se Roast fra Chat Noir.
Roast er en humorsjanger som stammer fra USA. En roast er en spøkefull seremoniell hyllest, som ofte inkluderer en form for bankett, der en tilstedeværende hedersgjest får servert humoristiske fornærmelser, ros, bisarre sanne og usanne historier og hjertevarmende hyllester gjennom en rekke taler fra venner, kollegaer og andre. Et underliggende premiss er at hedersgjesten klarer å ta vitsene med selvironi, og ikke som seriøs kritikk eller fornærmelser. En roast avsluttes med at hedersgjesten kan svare på tiltale og komme med en form for forsvarstale. En roast blir sett på av mange som en ære, siden hedersgjesten er sammen med folk som vil personen vel, og at alle talere kan regne med å motta samme behandling som hedersgjesten i løpet av arrangementet.[1][2]
Tilstelningen blir referert til som en roast, programlederen kalles ofte for roastmaster, talerne kalles som regel roastere og hovedpersonen blir kalt roastee eller hedersgjest ("guest of honor").
Sjangeren fikk sin norske debut 9. mars 2011 da Roast fra Chat Noir hadde premiere på TVNorge.
Historikk
[rediger | rediger kilde]
Opphavet til fenomenet roast er ukjent. Den mest populære forklaringen er at det oppsto under middager i USAs overklasse på 1800-tallet. Etter at middagen var fortært tok én etter én av gjestene ordet, og holdt en harselerende og rosende tale om verten.
De første offentlige roastene ble gjennomført av presseklubben The New York Friar's Club. Deres første roast ble estimert arrangert i 1907 for lukkede dører i klubbens lokaler i New York. Den første offisielle arrangementet som tok i bruk ordet "roast" fant sted i 1949, da skuespilleren og sangeren Maurice Chevalier var hedersgjest. Arrangementene var opprinnelig kun åpne for menn.[3]
Det er først i nyere tid at arrangementene har blitt tilgjengelig for offentligheten gjennom TV-overføringer. Mot slutten av 1960-tallet kom nemlig klubbens roaster tidvis med som en del av tv-programmet Kraft Music Hall på NBC. Fra 1998 til 2003 gikk Friar's Club Roasten på Comedy Central. Da med hedersgjestene: Drew Carey, Jerry Stiller, Rob Reiner, Hugh Hefner og Chevy Chase. Etter det har Comedy Central fortsatt med sin egen versjon av roast – mens The Friar's Club har fortsatt med sine tilstelninger, bare at de ikke alltid blir sendt på TV.[4]
I 1973 ble roasting en del av den siste sesongen av Dean Martin Show på NBC. Roasting viste seg å bli en stor seersuksess, og det ble det laget en spin-off med egne programmer under tittelen Dean Martin Celebrity Roast. Programmene ble produsert i Las Vegas fra kjente MGM Grand Hotel. Den tradisjonen Dean Martin startet varte i elleve år – fra 1974 til 1984. I løpet av seriens løp var følgende personer hedersgjester: Ronald Reagan, Hugh Hefner, Ed McMahon, William Conrad, Kirk Douglas, Bette Davis, Barry Goldwater, Johnny Carson, Wilt Chamberlain, Hubert Humphrey, Carroll O'Connor, Monty Hall, Jack Klugman & Tony Randall, Zsa Zsa Gábor, Leo Durocher, Truman Capote, Don Rickles, Ralph Nader, Jack Benny, Redd Foxx, Bobby Riggs, George Washington, Dan Rowan & Dick Martin, Hank Aaron, Joe Namath, Bob Hope, Telly Savalas, Lucille Ball, Jackie Gleason, Sammy Davis jr., Michael Landon, Evel Knievel, Valerie Harper, Muhammad Ali, Dean Martin, Dennis Weaver, Joe Garagiola, Danny Thomas, Angie Dickinson, Gabe Kaplan, Ted Knight, Peter Marshall, Dan Haggerty, Frank Sinatra, Jack Klugman, Jimmy Stewart, George Burns, Betty White, Suzanne Somers, Joan Collins and Mr T.[5][6]
Fenomenet har gjennom årenes løp gitt utspring i en rekke ulike versjoner på forskjellige amerikanske og internasjonale tv-kanaler. For eksempel: MTV Bash (MTV, USA), Shaq's All Star Comedy Roast (USA), Playboy Comedy Roast (USA), The Billy Martin Celebrity Roast (USA), A Comedy Roast (Channel 4, Storbritannia), Grillad (SVT, Sverige), Grillet (TV3, Danmark) og Roast på Berns[7] (Kanal 5, Sverige).
Det er i dag Comedy Central's Comedy Roast som er den best kjente, og som gir kanalen gode seertall hvert år. Etter at de avsluttet samarbeidet med The Friar's Club har de roastet Emmitt Smith, Gene Simmons, Chevy Chase, Denis Leary, Jeff Foxworthy, Pamela Anderson, William Shatner, Flavor Flav, Bob Saget, Larry the Cable Guy, Joan Rivers og David Hasselhoff. Det er annonsert at Donald Trump skal være hedersgjest i 2011.[8]
Roasting brukes også i andre sammenhenger. Blant annet har White House Correspondents' Association og Radio and Television Correspondents' Association årlige middager der de noen ganger har roast av den sittende presidenten. Blant annet fikk Stephen Colbert mye oppmerksomhet for sin roast av president George W. Bush i 2006.[9]
Under den tradisjonelle Alfred E. Smith-middagen i USA er det også vanlig med roast. Det vakte blant annet oppmerksomhet da presidentkandidatene Barack Obama og John McCain i 2008 roastet hverandre der.[10]
Det er dessuten flere bedrifter i USA som tilbyr roasting til bedriftsarrangementer og annet.
Roast i Norge
[rediger | rediger kilde]Roastsjangeren ble første gang tatt i bruk i Norge i 2011 da Feelgood SFT lagde serien Roast fra Chat Noir, både som sceneproduksjon og som tv-program på TVNorge. Det ble produsert totalt 10 programmer, og blant hedersgjestene den gangen fant man Thomas Giertsen, Hank von Helvete, Jan Fredrik Karlsen og Eivind Hellstrøm.
Det har siden blitt produsert flere enkeltstående roaster. Blant annet har The Oslo Company produsert roaster kun for scenen under tittelen "Rikets roast" med Mads Hansen, Lothepus og Sophie Elise.[11]
Det har blitt produsert flere konsepter i tråd eller inspirert av Roast-sjangeren etter 2011. Eksempelvis har flere scener satt opp "Roast Battle" der to komikere konkurrerer om å roaste hverandre.[12]
Feelgood&iStage produserte i 2019 den største enkeltroasten i Norge noen gang, da de fylte Dødens dal, for å roaste Petter Northug.[13][14][15][16][17]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Roast - Definition». About.com Entertainment. Arkivert fra originalen 15. mai 2016. Besøkt 21. april 2016.
- ^ Ross, Jeffrey (2010). I Only Roast The Ones I Love. USA: Gallery Books. ISBN 1439102791.
- ^ Stampler, Laura. «How Honoring People By Humiliating Them Got Its Start». TIME.com. Besøkt 21. april 2016.
- ^ «The Roast: A History». Splitsider (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. april 2016. Besøkt 21. april 2016.
- ^ Baker, R.C. «Yukking in the 70s: Dean Martin Roasted Celebrities as He Got Fried». Village Voice. Besøkt 21. april 2016.
- ^ TV.com. «Dean Martin Celebrity Roast». TV.com. Besøkt 21. april 2016.
- ^ «Roast på Berns». Blixten & Co. Arkivert fra originalen 6. august 2016. Besøkt 21. april 2016.
- ^ «Every Comedy Central Roast, From Worst to Best». Rolling Stone. Besøkt 21. april 2016.
- ^ «Video of presidential roast attracts big Web audience». CNET. Besøkt 21. april 2016.
- ^ Balz, Philip Rucker, Dan; Nakamura, David (18. oktober 2012). «Obama, Romney roast each other at Alfred E. Smith Dinner» (på engelsk). Besøkt 21. april 2016.
- ^ «Rikets Roast I & II». The Oslo Company. Arkivert fra originalen 5. oktober 2019. Besøkt 5. oktober 2019.
- ^ «LØRDAG 6 APRIL: Roast Battle». Stand Up Bergen. Arkivert fra originalen 5. oktober 2019. Besøkt 5. oktober 2019.
- ^ Pevik, Line (7. september 2019). «Petter Northug skal «grilles» foran flere tusen mennesker i Trondheim». trdby.no. Besøkt 5. oktober 2019.
- ^ Grann, Annemona (4. oktober 2019). «Petter Northug skal «roastes» i Dødens dal. Det tror han blir både artig og brutalt». adressa.no. Arkivert fra originalen 5. oktober 2019. Besøkt 5. oktober 2019.
- ^ «Roasten av Northug - monn-iversen.com». 18. mars 2022. Besøkt 1. juni 2022.
- ^ «Roasten av Petter Northug». Feelgood&iStage (på norsk). Besøkt 5. oktober 2019.
- ^ «UKA-19». UKA (på norsk). Besøkt 5. oktober 2019.