Hopp til innhold

Roamingforordningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/2120 er en forordning som fjerner ekstra kostnader for internasjonal gjesting fra 15. juni 2017 innen det Europeiske Økonomiske samarbeidsområde (EØS), som består av medlemslandene i EU, Island, Liechtenstein og Norge.

Den regulerer både avgiftene mobiloperatøren kan pålegge sine abonnenter for å bruke telefon- og datatjenester utenfor medlemsstaten, og grossistprisen operatørene kan belaste hverandre når deres abonnenter gjester hverandres nettverk.[1]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Siden 2007 har roamingforordningen redusert de maksimale roamingavgiftene som er tillatt.

I 2006 foreslo Kommisjonen å fastsette maksimumspriser. Den foreslåtte forordningen, forordning (EU) 717/2007. ble godkjent av Europaparlamentet og Ministerrådet, og trådte i lkraft i juni 2007. Både grossistprisen og sluttbrukerpriser ble regulert fra 30. august 2007. Maksimalprisene ble ytterligere redusert i 2008 og 2009. Forordningen innførte også at kunder som reiser til en annen medlemsstat, vil motta en tekstmelding med informasjon om de avgiftene som gjelder for roamingtjenester. Opprinnelig ble tiltakene innført midlertidig og skulle utløpe 30. juni 2010.

Loven ble endret i 2009 basert på en gjennomgang av 2007-forordningen. Utløpsdatoen ble forlenget til 30. juni 2012 og ble utvidet til tekstmeldinger og dataroaming. Det sørget også for ytterligere årlige reduksjoner i prisutviklingen til reguleringens utløp og for obligatorisk fakturering per sekund etter 30 sekunder for samtaler, og per sekund fakturering gjennom for mottatte anrop.

Etter å ha funnet frem til at markedsforholdene ikke rettferdiggjorde løftingen av roaming i EØS, erstattet EU loven i 2012. I forordning (EU) 531/2012 skal pristaket på sluttbrukerprisene utløpe i 2017 og grossistprisen i 2022.

I desember 2016 stemte representanter for medlemsstatene for å avskaffe alle roamingavgifter innen juni 2017 gjennom forordning (EU) 2015/2120.

Roam like at home (RLAH)

[rediger | rediger kilde]

Europakommisjonen (EU-kommisjonen) foreslo i 2013 å etablere et indre marked for elektronisk kommunikasjon i Unionen og å avskaffe roamingavgifter.[2] Forslaget ble godkjent av Europaparlamentet den 3. april 2014 med en margin på 534 stemmer mot 25. Det utarbeidede forslaget ville ha fjernet roamingavgiftene fra 15. desember 2015.[3] Før forslaget trådte i kraft måtte det godkjennes av Rådet for Den europeiske union, som endte med å avvise konklusjonene i den foreslåtte lovgivningen.[4]

Forordning (EU) 2015/2120, som ble vedtatt 25. november 2015, sørget for en gradvis reduksjon av roamingavgifter innenfor EØS. Som en overgangsforanstaltning, fra mai 2016, ble den daværende prisen for roaming innenfor EØS erstattet av et maksimumsgebyr for roamingtjenester som kunne belastes i tillegg til det forbrukeren betalte innenriks.[5] Dette økte imidlertid ikke roamingkostnaden for kunder hvor innenrikspris pluss tilleggsavgiften var høyere enn det eksisterende pristaket.[6] Det reduserte kostnadene for forbrukere med lavere innenrikspriser eller som betalte for månedlige kvoter for bruk av en bestemt tjeneste.

Forordningen forplikte også Kommisjonen til å innen juni 2016 rapportere til Europaparlamentet med forslag til lovgivning for regulering av grossisprisene på roaming i EU med sikte på å eliminere overgangsavgiftene for roaming før juni 2017.[7] Etter forslaget fra Kommisjonen kom Europaparlamentet og medlemsstatene frem til en avtale den 31. januar 2017 til å sette grossistpris til:[8]

  • €0.032 per minutt taleanrop, fra 15. juni 2017
  • €0.01 per SMS, fra 15. juni 2017
  • En trinnvis reduksjon i løpet av 5 år for data; €7.7/GB (fra 15 June 2017) til €6/GB (01/01/2018), €4.5/GB (01/01/2019), €3.5/GB (01/01/2020), €3/GB (01/01/2021) og €2.5/GB (01/01/2022)

Den 8. februar 2017 godkjente medlemslandenes ambassadører avtalen om grossistpristaket som gjorde slutt på mobile roamingavgifter i EØS fra 15. juni 2017.[9]

Rimelig bruk

[rediger | rediger kilde]

For å hindre misbruk (f.eks bruk av billige abonnement, tilgjengelig i de østlige medlemsstatene, som konstant brukes i de vestlige statene der prisene er høyere), har tilbydere mulighet til å stille krav om «Rimelig bruk» (Fair Use Policy). De nye reglene for bruk av mobilabonnement på reise innebærer at sluttbruker ikke skal betale ekstra for samtaler, SMS eller datatrafikk på reise i andre EØS-land. Dersom sluttbruker ikke oppfyller eller overskrider ett av punktene i tilbyders krav til «Rimelig bruk», kan tilbyder kreve et prispåslag tilsvarende gjeldende regulert grossistpris.[1]

Pris fra Norge til andre EØS-land

[rediger | rediger kilde]

Reglene for bruk av mobilabonnement på reise innebærer at sluttbruker ikke skal betale ekstra for samtaler, SMS eller datatrafikk på reise i andre EØS-land. Reglene gjelder ikke når sluttbruker ringer fra Norge og til utlandet.[1]

I 2013 foreslo EU-kommisjonen å regulere internasjonale samtaler innen EØS, men det ble avvist av Europaparlamentet og Rådet.[10]

I 2018 vedtok Europaparlamentet og Rådet en reform av EUs telekomsregler. I henhold til den foreløpige avtalen, blir gebyrene for samtaler innen EU redusert til 19 cent for telefonsamtaler og 6 cent for tekstmeldinger innen 2019. Når parlamentet og Rådet godkjenner foreløpig avtale, vil medlemsstatene ha to år til innføre europeisk regelverk for elektronisk kommunikasjon, Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1972 i nasjonal lovgivning.[11][12]

I henhold til Forordning (EU) 2018/1971 av 11. desember 2018 skal utsalgspris (eksklusiv mva) som belastes forbrukerne for regulert kommunikasjon innen EØS, ikke overstige 0,19 EUR per minutt for samtaler og EUR 0,06 per SMS melding fra 15. mai 2019.[13]

Samferdselsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i ekomloven og ekomforskriften som er ment å sikre at norske forbrukere får reduserte priser for internasjonale samtaler og SMS fra 15. mai 2019 (samme tidspunkt som EU). Høringsfristen var 15. januar 2019.[14]

Territorial utstrekning

[rediger | rediger kilde]

Roamingforordningen gjelder i de 31 medlemslandene I EØS; medlemslandene i EU og EUs ytre regioner[15], i tillegg til tre av fire EFTA land; Island, Liechtenstein og Norge. EU-landene har anvendt roamingforordningen siden 30. august 2007, og de øvrige EØS-landene siden 1. januar 2008.

Det siste medlemmet av EFTA, Sveits, er ikke part i EØS-avtalen, og er i stedet knyttet til EU ved en rekke bilaterale avtaler. Til tross for nære forbindelser med EU på flere områder gjelder forordningen ikke for Sveits, og roamingavgifter er vanligvis betydelig høyere for EØS-borgere som roamer i Sveits, og for sveitsere som roamer i EØS, særlig på internettdata.

Priser

[rediger | rediger kilde]

Maksimal pris å betale (MVA ikke inkludert)

1. juli 2014 30. april 2016 15. juni 2017
Utgående samtaler (per minutt) 0,19 € samme pris som hjemme 0,05 € ingen ekstrakostnad, samme pris som hjemme
Innkommende samtaler (per minutt) 0,05 € 0,0114 € ingen ekstrakostnad, samme pris som hjemme
Utgående meldinger (SMS) 0,06 € samme pris som hjemme 0,02 € ingen ekstrakostnad, samme pris som hjemme
Internett (laste ned data per MB) 0,2 € samme pris som hjemme 0,05 € ingen ekstrakostnad, samme pris som hjemme

Prisene fra 30. april mai 2016 er maksimumsgebyr som kunne belastes i tillegg til det forbrukeren betalte innenriks.[5] Dette økte imidlertid ikke roamingkostnaden for kunder hvor innenrikspris pluss tilleggsavgiften var høyere enn det eksisterende pristaket.[6] (totalkostnaden fra 30. april 2016 kunne altså ikke være høyere den daværende prisen for roaming innenfor EØS fra 1. juli 2014)

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Regulering av internasjonal gjesting i mobilnett». Nkom.no (på norsk). Besøkt 10. april 2019. 
  2. ^ Proposal for a REGULATION OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL laying down measures concerning the European single market for electronic communications and to achieve a Connected Continent, and amending Directives 2002/20/EC, 2002/21/EC and 2002/22/EC and Regulations (EC) No 1211/2009 and (EU) No 531/2012 (COM/2013/0627 final - 2013/0309 (COD))
  3. ^ Staff (3. april 2014). «MEPs vote to scrap mobile roaming fees in Europe». BBC News. BBC. Arkivert fra originalen 4. april 2014. 
  4. ^ Finley, Klint (4. mars 2014). «European Parliament Votes to Protect Net Neutrality, Kill Roaming Fees». Wired. Arkivert fra originalen 4. april 2014. 
  5. ^ a b Article 6f of Regulation (EU) No 531/2012 as inserted by Article 7(5) of Regulation (EU) 2015/2120.
  6. ^ a b Article 6e of Regulation (EU) 2015/2120 of the European Parliament and of the Council of 25 November 2015 laying down measures concerning open internet access and amending Directive 2002/22/EC on universal service and users’ rights relating to electronic communications networks and services and Regulation (EU) No 531/2012 on roaming on public mobile communications networks within the Union ([1])
  7. ^ Article 19(2) of Regulation (EU) No 531/2012 as amended by Article 7(5) of Regulation (EU) 2015/2120.
  8. ^ «European Commission - Fact Sheet». 
  9. ^ «Last step to end roaming fees: Council approves wholesale deal - Consilium». www.consilium.europa.eu (på engelsk). Besøkt 16. juni 2017. 
  10. ^ https://www.thuejk.dk/eu_non_roaming.pdf
  11. ^ Fioretti, Julia. «EU states, lawmakers agree to cap price of intra-EU calls». U.S. (på engelsk). 
  12. ^ «EU Telecoms deal: Fees on calls across EU capped by 2019 and 5G network by 2020 | Nieuws | European Parliament» (på engelsk). 
  13. ^ «L_2018321EN.01000101.xml». eur-lex.europa.eu. Besøkt 4. april 2019. 
  14. ^ Samferdselsdepartementet (11. desember 2018). «Tilleggshøring - Forslag til endring i ekomloven om pristaksregulering av internasjonale samtaler og SMS». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 10. april 2019. 
  15. ^ «Answer to a written question - Roaming charges in the EU - E-000347/2017». www.europarl.europa.eu (på engelsk). Besøkt 18. desember 2017. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Roamingforordningen&oldid=22797240»