Hopp til innhold

Rispslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rispslekta
Limonium gmelinii
Nomenklatur
Limonium
Mill.
Populærnavn
rispslekta
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordennellikordenen
Familiehinnebegerfamilien
UnderfamilieLimonioideae
Økologi
Antall arter: ca. 600
Habitat: ofte på saltholdig jord
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

se egen seksjon

Rispslekta (Limonium) er ei slekt i hinnebegerfamilien.

Artene er flerårige urter, mer sjeldent ettårige urter eller dvergbusker. Bladene er som regel samlet i en grunnstilt rosett, men noen få har blader langs stengelen. Bladene er ofte læraktige og spatelformede. Blomsterstanden er forgreinet med ensidig sittende blomster. Begeret har fem ribber og er rør- eller trompetformet. Kronbladene er sammenvokst ved basis, men er frie lenger oppe. Blomstene er ofte heterostyle.[1][2][3]

Ulike kilder angir forskjellig antall arter i slekta; Malekmohammadi et al. (2017) mener at det er ca. 350 arter, mens Koutroumpa et al. (2018) og World Checklist of Selected Plant Families (2020) angir ca. 600 arter. Molekylærgenetiske undersøkelser har medført at de tidligere slektene Afrolimon, Eremolimon og Linczevskia nå er inkludert i Limonium.[4][5][6]

Utbredelsen er kosmopolitisk i tempererte og subtropiske strøk i nord og sør, men de fleste artene vokser i middelhavsområdet. Det høye artsantallet kan forklares med at hybridisering, polyploidi og apomiksis er vanlig i slekta. Balearene har 53 arter, og i Hellas er det 85 arter, derav 39 som ble beskrevet i 2016.[5][7][8]

Mange arter vokser langs kysten på sandstrender, kystklipper og marskland, men noen finnes i grasmark, stepper og ørken i innlandet. De fleste er fakultative halofytter som vokser på saltholdig jord. En studie fra kystområdene på Balearene viser at de forskjellige artene er tilpasset ulike mengder og relative forhold av sand og ionene Na , Ca , Mg , CO3-- og SO4--.[5][7]

Strandrisp og marrisp vokser naturlig i Norge, og flere andre arter er funnet forvillet. Noen risparter dyrkes i hager på grunn av blomstene der begeret sitter igjen på frukten etter blomstring. De egner seg godt til tørking. Blomsterdekoratører bruker ofte det foreldede navnet «statice» på disse plantene. Enkelte av artene er brukt til medisinske formål, eller til produksjon av garvestoffer.[9][10][11][12][13][4]

Utvalgte arter

[rediger | rediger kilde]
Limonium carolinianum
Limonium narbonense
Limonium ovalifolium
Limonium vulgare

Følgende liste inneholder et utvalg av artene i slekta:[1][3][6][10][14][15][16][17]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Limonium». Flora of China. Besøkt 24. november 2020. 
  2. ^ «Limonium». Flora iberica (PDF) (på spansk). 3. Madrid: RJB/CSIC. s. 2–143. 
  3. ^ a b C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 302–303. ISBN 82-512-0355-4. 
  4. ^ a b M. Malekmohammadi, H. Akhani og T. Borsch (2017). «Phylogenetic relationships of Limonium (Plumbaginaceae) inferred from multiple chloroplast and nuclear loci». Taxon. 66 (5): 1128–1146. ISSN 1996-8175. doi:10.12705/665.8. 
  5. ^ a b c K. Koutroumpa m.fl. (2018). «An expanded molecular phylogeny of Plumbaginaceae, with emphasis on Limonium (sea lavenders): taxonomic implications and biogeographic considerations». Ecology and Evolution. 8 (24): 12397–12424. ISSN 2045-7758. PMC 6308857Åpent tilgjengelig. PMID 30619554. doi:10.1002/ece3.4553. 
  6. ^ a b «Limonium». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 22. november 2020. 
  7. ^ a b L. Llorens, L. Gil og H. Boira (2018). «Edaphic characterization of coastal Western Mediterranean Limonium (Plumbaginaceae)». Plant Ecology and Evolution. 151 (2): 175–184. ISSN 2032-3921. doi:10.5091/plecevo.2018.1370. 
  8. ^ S. Brullo og M. Erben (2016). «The genus Limonium (Plumbaginaceae) in Greece». Phytotaxa. 240 (1): 1–212. ISSN 1179-3163. doi:10.11646/phytotaxa.240.1.1. 
  9. ^ Rispslekta i Artsdatabanken. Besøkt 25. november 2020.
  10. ^ a b M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 171–172. ISBN 0-7136-7015-0. 
  11. ^ R. Bengtson m.fl. (1993). Staudeboka: med plantebeskrivelser. Oversatt og omarbeidet til norske forhold av M. Sandved og B. Sæbø. Landbruksforlaget og Det norske hageselskap. s. 246. ISBN 82-529-1303-2. 
  12. ^ B. Ellestad og B. Seim (1983). Blomsteroppsetting. Landbruksforlaget. ISBN 82-529-0649-4. 
  13. ^ L. Månsson og B.K. Johanson (1996). Sommerblomstene våre. Oversatt av I. Handegård. Gyldendal. s. 100–101. ISBN 82-05-23237-7. 
  14. ^ G. Domina (2011). «Limonium». Plumbaginaceae. – In: Euro Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 22. november 2020. 
  15. ^ D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 172–174. ISBN 0-85950-010-1. 
  16. ^ W. Lobin m.fl. (1995). «The genus Limonium (Plumbaginaceae) on the Cape Verde Islands, W Africa». Willdenowia. 25: 197–214. ISSN 0511-9618. JSTOR 3996981. 
  17. ^ «Limonium». Flora of North America. Besøkt 24. november 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]