Riska

Riska
Riska i Sandnes
Areal
Rangert som nr.		3
Flate		66,5 km²
Land		45,2 km²
Vann (%)		32
Befolkning
Rangert som nr.		5
Innbyggere (2011)		6 555
Tetthet		145,02/km²
Politikk
Utvalgsleder		Magne T. Frøyland (H)
Nestleder		Magnus Haga (Frp)

Riska er en av i alt tretten bydeler i Sandnes kommune. Bydelen hadde 7 294 innbyggere per 1. januar 2016, og ligger i enden av Riskafjorden.

Historisk sett er Riska navnet på en gård i det området som ble hetende Riskakverven. Riska var tidligere en del av Hetland kommune frem til denne ble slått sammen med Stavanger 1. januar 1965.

Hommersåk utgjør sentrumsområdet i bydelen.

Hommersåk, også kalt Hommersand har navn etter Hommersand gården, anses som like gammelt som den første kirken i bygda, reist i 1877. Fra dette år begynte bygda for alvor å utvikle seg til et tettsted, hvor industrien skjøt fart. Her har det vært kornmøller, fabrikker og sementblanderi. Men i dag er det stort sett handel som er næringsvei på Hommersåk.

Hommersåk har røtter som en tradisjonsrik industristad. Det startet med et møllebruk i 1878, og siden den gang har bydelen huset variert industri, inkludert produksjon av sildolje og gjødsel, båtbygging, trevareindustri som møbelproduksjon og tønneproduksjon, samt tekstilindustri. I tillegg huser bydelen flere bedrifter.

I Riska ligger det tre barneskoler; Hommersåk, Maudland og Kyrkjevollen, og én ungdomsskole; Riska ungdomsskole.

Det er også svømmehall og Idrettshall, og det er flere idrettslag og foreninger.

Det finnes fem kristne kirker og forsamlingshus i bydelen: Riska kirke, pinsemenigheten Betel Hommersåk, Bedehuset, Misjonshuset og Frikirken.

Stedsnavn og gårdsnavn i Riska:

• Hogstad
• Haualand
• Skjørestad
• Jødestad
• Karmel
• Li
• Kyrkjevollen
• Hommersåk
• Bjelland
• Maudland
• Frøyland
• Hetland
• Usken
• Lauvås
• Uskakalven
• Eltervåg
• Stølsvik
• Rosenvik
• Vier
• Galtavik
• Naustervik
• Sletten
• Breivik

Historikk

Bygda har røtter tilbake til 750 e.Kr.. Blant de første kristne gravfunn i Norge kan funnet av et kors på Frøyland, om lag én kilometer fra Hommersåk sentrum dateres tilbake til år 750.

Riskas historie kan føres så langt tilbake som til steinalderen. Flere funn, blant annet av en pilspiss, tyder på at fangst- og sankerfolk beveget seg i de områda som nå kalles Riska i steinalderen. Mye tyder på at det fantes folk i Grønvika ved Lihalsen, da det var nære sjøen. I den yngre steinalderen begynte jordbruket å slå rot. Informasjon fra bronsealderen finnes det mindre av; bare to funn kan dateres til denne tida. En såkalt «pålstav» blei funnet i en potetåker i 1925 på Skjørestad, ei øks skjefta på et kløvd og bøyd håndtak; denne er datert til 1300 f. kr. På Frøyland blei det også funnet ei øks datert til ca. 800 f. kr. Det er ikke funnet så mye fra tidlig jernalder, noen meiner det er fordi folk flytta bort fra sine tidligere bosteder grunna dårlig klima. Det har allikevel blitt funnet et kar av kleberstein på Hogstad. I denne tiden drev nok folk mest på med jordbruk. Fra romertida og folkevandringstida har man funnet spor som tyder på at Riska blei tettere folkesatt i perioden, som man sammen med tidlig jernalder kan kalle eldre jernalder.

På øya Uskjo er det blitt funnet ei tuft etter et langhus, sju meter bred og 23 meter lang. Man finner tegn på at Riskabuen også drev med vikingferder i den yngre jernalder, som også omfatter vikingtida.

Under Stavanger og Hetland

Riska var historisk sett en del av Stavanger, og senere av Hetland kommune, frem til 1. januar 1965 da den ble en del av Sandnes kommune. Riskabuen følte seg lenge underrepresentert i det kommunale selvstyret, og det var først på 1800-tallet at beboerne begynte å arbeide for økt selvstyre. I 1877 ble Riskekverven kirke innviet, og med dette ble Riska et eget sokn med eget kirkebudsjett. Denne perioden markerte overgangen til større autonomi for bygda.

Utvikling av Hommersåk som tettsted

I tillegg til kirken spilte etableringen av Hommersaags Møllebrug i 1878 en viktig rolle i utviklingen av Hommersåk. Møllebruket utnyttet vannkraften i Frøylandsvassdraget og bidro til økt tilflytning og etablering av nye arbeidsplasser. Samtidig ble den første skolen i Riska bygd i 1877, og denne perioden så også veksten av småindustri og butikker i området. Handelsvirksomhet og småindustri førte til økt bosetning og etablering av et mer mangfoldig lokalsamfunn.

Navneskifte og modernisering

I 1936 ble navnet endret fra Riskekverven til Riska, og Hommersåk ble det foretrukne navnet for tettstedet. Tettstedet Hommersåk har utvidet seg betydelig de siste 40 årene, inkludert områder fra Hommersandgården, Riskagården, Frøylandsgården og Hetlandsgården.

Kilder

• Årbok for Riska museet 2008

• Om Riska - Riskahistorie.no