Ringsaker kirke

Område		Ringsaker
Bispedømme		Hamar bispedømme
Byggeår		Andre halvdel 1100-tallet
Endringer		Utvidet andre halvdel 1200-tallet, Spir 1694
Viet til		St. Olav
Arkitektur
Periode		Romansk
Arkitekt		Byggehytte
Teknikk		Mur, tønnehvelv i skip, krysshvelv i kor
Byggemateriale		Kalkstein
Mål		Hel lengde 40,3m, skip 21,3m,bredde med tverrskip 38,5m
Tårn		Over østre del av skipet
Portal		Vestportalen har søyler og terningkapiteler
Kor		Med sakristi 14,5x15,9m
Skip		Midtskip, sideskip, tverrskip
Kirkerommet
Prekestol		1704, Barokk Lars Jensen Borg
Døpefont		1704 Barokk Lars Jensen Borg
Alter		Alterskap 1520-årene På utsiden martyrier, på innsiden i midten Kristi lidelse, død og himmelfart, på sidefløyene helgener med attributter, Antwerpen Belgia
Diverse		Alterskapet gave fra Ansten Jonsson Schonck sogneprest her 1514–1547. Glassmalerier 1959, Borgar Hauglid, I søndre tverrskip St. Olav og i nordre jomfru Maria, i sakristiet den signende Kristus. Triumfkrusifiks over korbuen skåret av Johannes Larsen Skraastad 1683, epitafium fra 1632 i søndre tverrskip, blant presteportrettene i søndre tverrskip Matthias Stoltenbergs maleri av sokneprest G.G.G. Bergh.
Beliggenhet
Ringsaker kirke 60°54′10″N 10°43′29″Ø
Ringsaker kirke på Commons

Ringsaker kirke er en steinkirke som ligger i Ringsaker kommune i Innlandet fylke. Kirken sto ferdig i midten av 1100-årene og er viet til Hellig Olav.

Opprinnelig var det en treskipet basilika med et kraftig tårn uten spir, omtrent som Gamle Aker kirke. Den ble omgjort til korskirke da tverrskipene ble tilføyd og koret utvidet i gotikk på 1200-tallet,^{[trenger referanse]} tårnspiret (68 m) ble reist i 1652 og ble utbedret i 1694. Stilistisk er kirken nært beslektet med Gamle Aker kirke, Nikolaikirken på Gran, Hoff kirke på Toten og den gamle domkirken på Hamar. Stilidealet var Hallvardskatedralen som lå nordøst for Oslo torg i Gamlebyen i Oslo, og som ble reist på begynnelsen av 1100-tallet. Felles for disse er blant annet en streng enkelhet med lite ornamentikk.

Bygningen

Byggverket er i kalkstein og har 400 godkjente plasser. Kirken er prostesetet i Ringsaker prosti og menighetskirken for Ringsaker sokn.

Tårnspiret rager 64 meter til værs.^{[trenger referanse]} Det første spiret ble reist sommeren 1652 av Werner Olsen. Dette blåste ned i 1669 og nytt spir ble bygd av Iver Helmen fra Gran på Hadeland i 1694. Spiret ble restaurert i 1884.

Kirken var en viktig pilegrimskirke inntil reformasjonen da pilegrimsvandringene ble forbudt. I nyere tid er den ofte besøkt av vår tids pilegrimsvandrere, og den er en flittig besøkt turistkirke med gjester fra inn- og utland. Kirken er kjent for sin fremragende akustikk. Konsertvirksomheten er stor med vekt på klassisk kirkemusikk, og kirken brukes ofte til musikkinnspillinger. Oslos domkantor Terje Kvam karaktiserer Ringsaker kirke som det fineste rom for kirkemusikk på Østlandet.

Interiør

Alterskapet og døpefonten

Foto: Øyvind Holmstad

Interiørutsnitt.

Foto: Øyvind Holmstad

Kirkens klenodium er et enestående alterskap – «Ringsaker kirkes herlighet» – med 127 forgylte figurer utført i Antwerpen av Robert Moreau omkring 1520. Alterskapet ble skjenket kirken av den siste katolske og første lutherske sogneprest, magister Ansten Jonsson Skonk. Korsfestelsesscenen er fremstilt på samme måte som i det yngre alterskapet i Roskilde domkirke. De to store lysestakene på alteret er fra 1540 og er en gave fra de to adelsfamiliene Brochenhus og Gyldenhorn som eide storgarder i Ringsaker. Biskop Jens Nilssøn skrev i sin visitasbok at det ikke fantes skjønnere alterskap i Norge. En bok om alterskapet ble skrevet av dr.philos. Sigurd Grieg og utgitt i 1955. Grieg konkluderte med at Robert Moreau i Antwerpen var opphavsmann til skapet, blant annet basert på sammenligning med alterskapet i Oplinter. Vår tids beste kjenner av alterskapets ikonografi er professor Gunnar Danbolt.

Prekestol, døpefont og dåpshus skåret av Christiania-kunstneren Lars Jensen Borg i 1704, alle tre bemalt av Hans Brun. Dåpshuset ble fjernet fra kirken i 1865, senere innlemmet i Nordiska museet i Stockholm og deponert i kirkeavdelingen i Norsk Folkemuseum siden 1937.

Et kalkmaleri som sannsynligvis forestiller Hellig Olav er avdekket i korets krysshvelv, og det finnes dørringer fra middelalderen i vestportalen og døren fra høykoret til sakristiet.

Et epitafium fra 1632 finnes i søndre tverrskip hvor det også henger 12 presteportretter, blant dem Mathias Stoltenbergs portrett av den herostratisk berømte G. G. G. Bergh som utvilsomt er modell for sogneprest Lind i Tryggve Andersens roman I cancelliraadens dage fra 1897.

Kirkens glassmalerier er utført 1959 av kunstneren Borgar Hauglid med jomfru Maria som motiv i nordre tverrskip og St. Olav i søndre tverrskip. Han har også laget glassmaleriene i kirkens kor og sakristi. Nordre tverrskip er fra 2009 innredet som et Mariakapell med en julekrybbe ved fondveggen.

Krusifikset over korbuen er skåret i 1683, sannsynligvis av Johannes Lauritsen Skraastad fra Vang på Hedmarken.

En rekke kalkmalerier ble avdekket på forskjellige steder i kirken under restaureringen av kirken fra 1960 til 1964. På vestveggens nordside er avdekket et innvielseskors, og på korbuens høyre side sees en kjerub. I nordre tverrskip kan man på vestveggen se to flotte skipsmalerier som knyttes til adelsmannen Mogens Handingmann på garden Skapal i kirkens nærmeste naboskap.

Kirkegården

Ronald Fangen og Aase Nordmo Løvberg ligger begravd like inntil Ringsaker kirke.

Bilder

• 
  Fresker i nordre tverrskip.
• 
  Et lite sidealter.
• 
  Døpefonten.
• 
  Prestegården ligger like inntil kirka.
• 
  Kirka sett østfra.
• 
  Tegnet av Joachim Frich, litografi av Carl Müller, fra Norge fremstillet i Tegninger av Asbjørnsen og utgitt av Tønsberg (1848), Nasjonalbiblioteket
• 
  Prekestol og alterskap fotografert av Carl Normann

Se også

• Breve chronicon Ringsagerense

Litteratur

• Per Granberg (1995). «Ringsaker kirke». I Egil Enemo og Trond Røhnebæk. Kirker i Ringsaker. Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag. s. 25-36. ISBN 82-991756-8-2. 
• Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
• Alf Henry Rasmussen, red. (1993). «Ringsaker kirke». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 636. ISBN 82-7527-022-7. 

Eksterne lenker

• (no) «Ringsaker kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• Kirken.no
• Ringsaker kommune
• (no) «Ringsaker kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.