Rimbert av Hamburg
Rimbert av Hamburg (også skrevet som Rembert, født muligens i Flandern, død 11. juni 888 i Bremen) var erkebiskop av Bremen-Hamburg fra 865 og til han døde.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Det er uklart om Rimbert var fra Flandern eller fra Normandie. Han ble utdannet ved klosteret i Turholt i nærheten av Brugge i Flandern hvor han ble kjent med Ansgar, den første erkebiskopen av Bremen-Hamburg. (Bispedømmet Bremen ble regjert i personalunion med erkebispedømmet Hamburg.)
Som munk i Turholt (Torhout) ble han med på en misjonstur til Norden sammen med sin venn Ansgar som han senere etterfulgte som erkebiskop av Hamburg-Bremen i 865.[1]
Erkebiskop
[rediger | rediger kilde]Da Ansgar døde den 2. februar 865 ble Rimbert valgt som hans etterfølger. Pave Nikolaus I sendte ham pallium (erkebiskopens verdighetstegn) i desember 865. I året 888 kunne erkebiskop Rimbert erverve markeds-, mynt- og tollrett fra keiser Arnulf av Kärnten for Bremen, og med dette vesentlig styrke erkebispedømmets finansielle stilling.
Da Ansgars misjonering var basert på en forbindelse med Benediktinerordenen ble Rimbert kort tid etter hans innvielse munk ved klosteret Corvey i Sachsen, og derfra drev han misjonering i vestlige Friesland, Danmark og Sverige. Noe av det han oppnådde som erkebiskop var grunnleggelsen av et kloster i Bücken i nærheten av Bremen. Han nevnes spesielt for sin omsorg for fattige og syke.
Rimbert skrev også en biografi over Ansgar, Vita Ansgari. Denne levnetsbeskrivelsen tilkom med medforfatteres bistand sannsynligvis i løpet av det nærmeste årtiende etter Ansgars død, og det ble tilegnet benediktinermunkene i Corvey. Arbeidet er skrevet i oppbyggelig hensikt. Det inneholder en mengde faktiske opplysninger, blant annet at Ansgar ved fem års alder skulle ha blitt moderløs og snart etter av sin far satt i skole ved klosteret Corbie i Picardie.[2] Fremstillingen er bemerkelseverdig fri fra legendariske utsmykninger.
I 884 greide Rimbert å få et normannisk plyndringstokt i Friesland til å trekke seg tilbake, og på grunn av dette har han blitt holdt spesielt høyt i hevd der og ble opphøyd som helgen. Hans festdag er 4. februar.
Det ble skrevet en biografi over Rimbert av en klerk i Bremen eller en munk ved Corvey, men denne er mer oppbyggelig enn fylt med faktisk informasjon, og av den grunn er det lite som kjennes om Rimberts liv.
Verk
[rediger | rediger kilde]- Vita Ansgarii, engelsk oversettelse fra Medieval sourcebook Arkivert 8. november 2014 hos Wayback Machine.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ St. Rimbert. Catholic Encyclopedia.
- ^ Cornell Jan, Grenholm Gunvor, red. (1966). Den svenska historien. 1, Forntid, vikingatid och tidig medeltid till 1319 (på swe). Stockholm: Bonnier. s. 210.