Rikspartidagene

Rikspartidagen, på tysk Reichsparteitag (flertall die Reichsparteitage) eller egentlig Reichsparteitag der NSDAP , var det årlige partistevnet som det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet NSDAP gjennomførte i årene fra 1923 til 1938. Fra 1933, da partiet hadde overtatt makten i Tyskland og «føreren» Adolf Hitler ble rikskansler, deltok hundretusener av mennesker på partikongressene som fra da av ble holdt i Nürnberg. Rikssamlingene var omfattende propagandaarrangementer med massemønstringer, taler og opptog av uniformerte partimedlemmer og ledere.

Ordet 'dag', på tysk Tag, i 'rikspartidag' betyr «forhandlingsmøte» eller «(lovgivende) forsamling», på samme måte som for eksempel i riksdag.^[1]

Historikk

Partilederen Adolf Hitler hilser paraderende SA-menn under «Rikspartidag for frihet» 1935. Bak i bilen er «Blodfanen», partiets seremonielle hakekorsflagg.

Den første Rikspartidagen ble gjennomført i München i januar 1923. På grunn av de mislykkede ølkjellerkuppet 8. november 1923 med påfølgende taleforbud ble det neste Rikspartidagsmøtet først gjennomført i 1926 og da i Weimar. I 1927 og 1929 ble møtene lagt til Nürnberg etter initiativ fra den sympatisk innstilte lokale politisjefen Heinrich Gareis. Nürnberg var også hovedstaden i Franken, området til gauleiter og anti-semitt Julius Streicher.

I 1930 og 1931 ble møtene forhindret av den sosialliberale regjeringen i datidens Weimarrepublikk og i 1932 manglet partiet midler til å gjennomføre arrangementet.

Rikspartidagsbyen
30. august 1933 bestemte Hitler at Nürnberg skulle være et fast møtested for Rikspartimøtene med et eget kontor som kunne gjennomføre og arrangere de årlige møtene.

I 1935 ble det opprettet en egen organisasjon, Zweckverband reichsparteitag Nürnberg, som skulle stå for gjennomføring av arrangementene og vedlikehold av arrangementsstedene. Organisasjonen skulle lede arbeidet med opprustning av områdene.

Et elleve kvadratkilometer stort område sørøst i byen ble utpekt som område for de store parti-arrangementene. Her ville Hitler og hans arkitekt Albert Speer bygge «en tempelby for bevegelsen». «Byen» skulle inneholde kongressbygninger, store felter for oppstilling og marsjering samt gigantiske veier som skulle binde de ulike arrangementene sammen. «Byen» ble ikke ferdigstilt på grunn av Tysklands angrep på Polen i september 1939.

Historiske hendelser

Ettermiddagen den 15. september 1935 ble «Raselovene» fra Nürnberg forkynt på et Riksdagsmøte under Rikspartidagene i Nürnberg. Møtet fant sted i kulturhuset i Nürnberg (Kulturvereinshaus). Hermann Göring og Adolf Hitler var talere under arrangementet. Raselovene utgjorde en sentral del av tiltalen mot krigsforbryterne under den såkalte Nürnbergprosessen etter krigen.
Rikspartidagene er blitt dokumentert gjennom flere filmer bl.a. av den kjente filmskaperen Leni Riefenstahl. Disse er:
- Troens seier (Der Sieg des Glaubens) (1933),
- Viljens triumf (Triumph des Willens) (1934),
- Frihetens dag! - Våre væpnede styrker! (Tag der Freiheit: Unsere Wehrmacht) (1935),
- Festival Nürnberg (Festliches Nürnberg) (1937) (omfatter Rikspartidagene i 1936 og 1937)

Arrangementets innhold

Innholdet i arrangementene varierte fra år til år og arrangementene og omfanget av arrangementene økte gradvis utover 30. tallet. Felles for arrangementene var – i tillegg til de store massemønstringene – at de ulike grupper og avdelinger innen den nasjonalsosialistiske organisasjonen hadde sine egne punkter på agendaen. Det ble også arrangert egne idrettsarrangementer under dagene.

Fører og rikskansler, Adolf Hitler, spilte en sentral rolle under Rikspartidagene og gjennomførte minst en tale pr. dag ved «Nürnberg-arrangementene» i perioden 1934 til 1938. Fra 1935 ble Richard Wagners Die Meistersinger von Nürnberg fremført på den første kvelden av Riksdagene.

Oppslutning

Det første arrangementet i 1923 skal ha hatt 7000 deltakere ifølge datidens lokale myndigheter. På Weimar-arrangementet i 1926 skal det ha deltatt 30 000 mennesker. I den offisielle boken fra partidagene i Nürnberg i 1927 estimerer man et antall på om lag 100 000 deltakere. Da det andre møtet som ble avholdt i Nürnberg (4. Rikspartimøte) i 1929 deltok 150 000 mennesker. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen og etter at partidagene ble mer strømlinjeformet samlet dagene opp mot en halv million mennesker.

Oversikt over arrangementer

Nummer	Tid	Sted	Tema
1	27. – 29. januar 1923	München	Rikspartidagene i 1923
2	3. – 4. juli 1926	Weimar	Rikspartidagene i 1926
3	19. – 21. august 1927	Nürnberg	Rikspartidagene i 1927
4	1. – 4. august 1929	Nürnberg	Rikspartidagene i 1929
5	30. august – 3. september 1933	Nürnberg	Rikspartidag for seier (Reichsparteitag des Sieges)
6	5. – 10. september 1934	Nürnberg	Rikspartidag for enhet og styrke (Reichsparteitag der Einheit und Stärke)
7	10. – 16. september 1935	Nürnberg	Rikspartidag for frihet (Reichsparteitag der Freiheit)
8	8. – 14. september 1936	Nürnberg	Rikspartidag for æren (Reichsparteitag der Ehre)
9	6. – 13. september 1937	Nürnberg	Rikspartidag for arbeid (Reichsparteitag der Arbeit)
10	5. – 12. september 1938	Nürnberg	Rikspartidag Stor-Tyskland (Reichsparteitag Großdeutschland)
11	Fra 2. september 1939 (avlyst)	Nürnberg	Rikspartidag for fred (Reichsparteitag des Friedens)

Frimerke fra Deutsche Reichspost med tegning av byen Nürnberg og den tyske ørn fra rikspartidagen i 1935
Frimerke med tegning av hakekors og Hitlerhilsen fra rikspartidagen 1936

Arrangementområdet

De store massearrangementene under Rikspartidagene ble gjennomført på et eget område i den sørøstlige delen av Nürnberg. Arrangementområdet ble gradvis oppgradert etter at Hitler i 1933 erklærte Nürnberg som offisiell by for rikspartidagene.

I tillegg holdt NSDAP arrangementer i selve Nürnberg sentrum:

Referanser

^ Oppslagsordet «riksdag» i Det Norske Akademis ordbok

Eksterne lenker

(en) Nuremberg Rallies – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bayerns historiske Leksikon (tysk)
Oversiktskart Nürnberg (tysk)
Program for rikspartidagene fra 1934 – 1938 (engelsk)

[1] Oppslagsordet «riksdag» i Det Norske Akademis ordbok

[1]