Hopp til innhold

Varemerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Registrert varemerke»)
Symbolet for varemerke (™, trademark)
Eksempel på en logo med varemerkesymbol

Et varemerke er et kjennetegn som benyttes av et kommersielt foretak for å identifisere seg selv og sitt produkt eller tjeneste overfor kundene, samt å skille sitt produkt eller tjeneste fra sine konkurrenters tilsvarende.

Et varemerke kan bestå av alle slags tegn som kan skille en virksomhets varer fra andres, og som kan gjengis grafisk, og kan være ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, logoer, bokstaver, tall, figurer, lyd, bevegelse og avbildninger eller kombinasjoner av dette, eller en vares form, utstyr eller emballasje.

Et varemerke har to hovedformål: det skal identifisere varens kommersielle opprinnelse (varemerkets individualiserende funksjon), og det skal garantere for varenes kvalitet (varemerkets garantifunksjon). Sett fra varemerkeinnhaver er særlig den individualiserende funksjon av interesse, mens det for kundene særlig er garantifunksjonen som er av interesse, slik at de vet at de virkelig får den varen de etterspør.

Registrert varemerke

[rediger | rediger kilde]
Symbolet for registrert varemerke (®).
Eksempel på logo med symbolet for registrert varemerke

Vern for et varemerke oppnås enten ved registrering hos en myndighet (i Norge Patentstyret) eller ved innarbeidelse (i noen land, som Danmark, får varemerker vern alt fra de tas i bruk). Så lenge et varemerke holdes i hevd (for registrerte merker ved jevnlig betaling av registreringsavgiften, for innarbeidede ved å holde oppe innarbeidelse) kan varemerkeretten, i motsetning til de fleste andre åndsretter, være evigvarende. En varemerkeregistrering gir enerett til å bruke varemerket som kjennetegn for varer og/eller tjenester. Det innebærer at andre ikke kan bruke et varemerke som kan forveksles for varer og/eller tjenester av samme eller lignende slag som merket er registrert for. I Norge er det Varemerkeloven[1] og Varemerkeforskriften[2] som regulerer området juridisk.

Eneretten gjelder bare bruk i næringsvirksomhet, for eksempel bruk av merket på selve varen, på innpakningen, i reklame, i forretningsdokumenter, i muntlig omtale eller på annen måte.

I Norge er Grandiosa et registrert varemerke

Et varemerke er ofte et resultat av en betydelig innsats i form av tid og ressurser. Det er derfor viktig at den som har utviklet og innarbeidet et merke sikrer seg eneretten til varemerket gjennom registrering.

I motsetning til flere andre åndsrettigheter (men sammen med foretaksnavn) er varemerker ofte ikke resultatet av noen åndsproduksjon.[3]

I tillegg er formålet med vern av varemerker annerledes. For åndsverk, fotografiske bilder, oppfinnelser, design, kretsmønstre og plantesorter vernes grovt sett en verdi som ligger i dem selv, for varemerker er det derimot slik at det som vernes er en bakenforliggende verdi, som goodwill eller renommé.[4]

Degenerering

[rediger | rediger kilde]
En frisbee merket med World Class™ Frisbee®

Utdypende artikkel: Degenerert varemerke

Et varemerke kan bli så utbredt og dominerende («degenerert») at det etter hvert blir et generisk fellesnavn eller allmennord for en gruppe produkter eller tjenester. Eksempler på slike degenererte varemerker er frisbee, termos, nylon og potetgull.

Eget varemerke

[rediger | rediger kilde]

Uttrykket «eget varemerke» sikter til butikkjedenes egne varemerker, som de selger i butikkene sine for å konkurrere med matvareindustriens ofte mer kjente varer. Som regel er kjedenes egne varemerker noe rimeligere enn industriens. Eksempler på slike varemerker er First Price (NorgesGruppen), Xtra (Coop), Prima (REMA 1000), Bunnpris (Bunnpris) og Effekt (Europris) .[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.lovdata.no/all/hl-20100326-008.html LOV 2010-03-26 nr 08: Lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven)
  2. ^ http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100625-0937.html Forskrift til varemerkeloven (varemerkeforskriften)
  3. ^ Birger Stuevold Lassen: «Oversikt over immaterialrettighetene» i Lov og Rett 1994 s. 451 på s. 464.
  4. ^ Birger Stuevold Lassen i Knophs oversikt over Norges rett (12. utg., 2004) s. 490 og i Lov og Rett 1994 på s. 463
  5. ^ Kiwi-sjefen tror ikke på egne merkevarer, Aftenposten 24. februar 2010

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]