Hopp til innhold

Radio Free Europe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Radio Free Europe
Org.form501(c)(3)-organisasjon
Etablert1949
Forgjenger(e)Radio Liberty, Radio Free Europe
HovedkontorPraha (Radio Free Europe building)
LandUSA
Grunnlegger(e)USAs føderale myndigheter
StyrelederSteve Capus (1. januar 2024)[1]
Adm.dir.Jamie Fly (16. februar 2021)[2]
Daglig lederJeffrey Gedmin[3]
Steve Capus[4]
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
Radio Free Europe
50°04′44″N 14°28′43″Ø
En reporter for RFE/RLs afghanske tjeneste intervuer en mann i Helmand i Afghanistan
Organisasjonens kortbølgesenderanlegg i den tyske byen Biblis

Radio Free Europe/Radio Liberty (RFE/RL) er et amerikansk statsfinansiert kringkastingsselskap som sender og publiserer nyheter, informasjon og analyser på 26 språk på radio og internett knyttet til land i Øst-Europa, Sentral-Asia og Midtøsten hvor «den frie flyten av informasjon enten er forbudt av myndighetene eller mangelfullt utviklet». RFE/RL har sine røtter i de to radiokanalene Radio Free Europe og Radio Liberty, som ble etablert av amerikanske myndigheter i henholdsvis 1949 og 1953 under den kalde krigen som antikommunistiske tiltak og ledd i den psykologiske krigføringen mot Sovjetunionen og østblokken med det offisielle formålet om å «fremme demokratiske verdier og institusjoner ved å spre faktisk korrekt informasjon og idéer». Begge de to radiokanalene hadde under den kalde krigen hovedkvarter i Vest-Tyskland og var underlagt CIAs budsjett til 1972. I 1973 ble de slått sammen og RFE/RL er i dag finansiert av Kongressen og underlagt Broadcasting Board of Governors. I lys av at RFE/RL er både finansiert av Kongressen, underlagt statlig styring og etablert som del av CIAs operasjoner for psykologisk krigføring betegnes kringkastingsselskapet ofte som statlig eller halvstatlig, selv om det er organisert som en privat ideell organisasjon. RFE/RLs hovedkvarter lå ved Englischer Garten i München frem til 1995; fra 1995 har RFE/RL hovedkvarter i Praha. RFE/RL har rundt 500 ansatte i tillegg til et varierende antall frilansere i landene selskapet dekker. Under den kalde krigen hadde RFE/RL rundt 2000 ansatte, hvorav ca. 1200 ved hovedkvarteret i München.[5]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Radiokanalen Radio Free Europe (RFE) ble grunnlagt i 1949 etter initiativ fra Nasjonalkomitéen for et fritt Europa, en organisasjon som var nært knyttet til CIA og som hadde blitt grunnlagt av Allen Dulles som noen år senere ble CIAs direktør. RFE hadde hovedkvarter ved Englischer Garten i München under hele den kalde krigen. Kanalen var innrettet mot de sovjetiske satellittstatene i Sentral- og Øst-Europa, eksempelvis Polen, DDR og Tsjekkoslovakia. Den sendte sin første kortbølgesending 4. juli 1950 til det sovjetokkuperte Tsjekkoslovakia.

Den amerikanske komiteen for frigjøring av folkene i Russland fulgte RFEs forbilde, og grunnla i 1953 søsterkanalen Radio Liberation, som sendte sendinger på russisk til Sovjetunionen fra Lampertheim i Vest-Tyskland. I 1964 skiftet Radio Liberation navn til Radio Liberty. I 1973 flyttet Radio Liberty inn i Radio Free Europes hovedkvarter ved Englischer Garten i München og organisasjonene ble slått sammen. Sovjetiske og andre østeuropeiske myndigheter brukte støysendere for å forsøke å forhindre de amerikanske radiokanalenes budskap i å nå frem.

De to kanalene var i sin tidlige historie nært knyttet til CIA og var en del av CIAs arbeid for psykologisk krigføring innrettet mot landene bak jernteppet. CIA utformet overordnede retningslinjer. De ble finansiert over CIAs budsjett frem til 1972.[6] Båndene til CIA ble svekket etter 1967, etter at amerikanske medier begynte å sette søkelys på CIAs støtte til sivile organisasjoner. I 1972 satte president Richard Nixon ned et offentlig utvalg som skulle avgjøre RFEs og RLs fremtid. Utvalget foreslo at RFE og RL skulle finansieres av Kongressen og at det skulle etableres en ny organisasjon, Board for International Broadcasting (BIB), som skulle ha overoppsynet med RFE/RL og være en buffer mellom regjeringen og RFE/RL som sikret RFE/RLs journalistiske uavhengighet.[7]

Fra 1985 til 1993 drev RFE/RL også Radio Free Afghanistan, innrettet mot det Sovjet/Russland-okkuperte Afghanistan.

RFE, senere RFE/RL, hadde fra etableringen rundt 1800 ansatte, et tall som holdt seg relativt stabilt gjennom hele den kalde krigen. Av disse jobbet noe over halvparten ved hovedkvarteret i München. Rundt en fjerdedel av de ansatte var amerikanske statsborgere, en fjerdedel var vesttyske statsborgere og en fjerdedel var borgere i Spania eller Portugal, der RFE/RL hadde noen av sine kraftigste senderstasjoner ved siden av senderstasjonene i Vest-Tyskland. Den siste fjerdedelen var hovedsakelig fordelt på ulike andre vesteuropeiske nasjonaliteter og statsløse flyktninger fra østblokken.[8]

Under den kalde krigen, særlig i 1950-årene, fikk RFE ofte kritikk i USA for å være for nyansert og ikke antikommunistisk nok.[9]

Hovedkvarteret ved Englischer Garten i München ble utsatt for et bombeangrep i 1981; to personer fra nabolaget og fire ansatte ble skadet, én av dem hardt.[10] Ifølge andre kilder, ble 3 mennesker fra den tsjekkiske avdeling hardt skadet og det ble voldt skader for 2 millioner dollar.[11] Bygningen hadde høy sikkerhet med blant annet doble dører og videoovervåkning. I dag brukes bygningen av Ludwig-Maximilians-Universität München, bl.a. av dets institutt for kommunikasjon og medievitenskap.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble budsjettene for RFE/RL redusert og europeiske operasjoner stort sett innstilt. I 1995 flyttet organisasjonen etter 45 år ut av hovedkvarteret i Englischer Garten. Per 2019 har organisasjonen sete i Praha og sender hovedsakelig på østeuropeiske og sentralasiatiske språk.[12] Hovedfokuset er på Russland og mindre land i Øst-Europa, Sentral-Asia og Midtøsten. RFE/RL sender både radiosendinger og publiserer nyheter i form av tekst, lyd og video på internett på 25 språk.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Management And Governance» (på engelsk). Besøkt 25. februar 2024. 
  2. ^ https://pressroom.rferl.org/a/rferl-welcomes-back-jamie-fly-as-president/31086557.html.
  3. ^ pressroom.rferl.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Management And Governance», verkets språk engelsk, besøkt 25. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Annual Report, Board for International Broadcasting, s. 16, 1978
  6. ^ Broadcasting Board of Governors' Annual Congressional Budget Submission Reports http://www.bbg.gov/reports/budget.html Arkivert 27. mai 2010 hos Wayback Machine.
  7. ^ Puddington, Arch (2003). Broadcasting Freedom: The Cold War Triumph of Radio Free Europe and Radio Liberty. S. 210. Lexington: University Press of Kentucky.
  8. ^ Second Supplemental Appropriation Bill, 1978: Hearings Before Subcommittees of the Committee on Appropriations, House of Representatives, Ninety-fifth Congress, Second Session, Parts 1-2. United States Congress, 1978
  9. ^ Puddington 2003, s. 83
  10. ^ «Special Feature: The 1981 Bombing of RFE/RL». RadioFreeEurope/RadioLiberty (på engelsk). Besøkt 2. januar 2019. 
  11. ^ «The bombing two days ago of Radio Free Europe,...». UPI (på engelsk). Besøkt 2. januar 2019. 
  12. ^ «RFE/RL Celebrates New Headquarters». RFE/RL (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. mars 2022. Besøkt 2. januar 2019. 
  13. ^ «About Us». RFE/RL (på engelsk). Besøkt 2. januar 2019. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Puddington, Arch (2003). Broadcasting Freedom: The Cold War Triumph of Radio Free Europe and Radio Liberty. Lexington: University Press of Kentucky.
  • Urban, George R. Radio Free Europe and the pursuit of democracy (Yale University Press, 1997)
  • Johnson, A. Ross and R. Eugene Parta (red.), Cold War Broadcasting: Impact on the Soviet Union and Eastern Europe. (Budapest: Central European University Press, 2010)
  • Mickelson, Sig (1983). America's Other Voice: the Story of Radio Free Europe and Radio Liberty. New York: Praeger Publishers.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Radio_Free_Europe&oldid=24560077»