Hopp til innhold

Rødt hår

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvinne med rødt hår.
Mann med rødt hår.

Rødt hår, eller rødhåret, refererer til en hårfarge på mennesker som varierer fra dyp rød-oransje til kobberfarge eller jordbærblondt. Naturlig rødt hår skyldes høye nivåer av det rødlige fargepigmentet feomelanin og relativt lave nivåer av det mørke pigmentet eumelanin. 1–2 % av menneskeheten har rødt hår.[1] I Nord- og Vest-Europa er andelen noe høyere, mellom 2 og 6 % av befolkningen. For resten av verden er andelen noe lavere. Rødt hår opptrer hos mennesker med kopier av et recessivt gen på kromosom 16 som fører til en endring i MC1R-proteinet. Dette fører til lys hudfarge, lys øyenfarge (grå, blå, grønn og nøttebrun), fregner og følsomhet for ultrafiolett lys (UV).[2] MC1R-genet kan også ha sammenheng med at rødhårete kvinner har lavere smerteterskel enn kvinner med annen hårfarge, men denne sammenhengen finnes ikke hos menn med rødt hår.[3][4]

Rødhårete opplever kulturelle reaksjoner som varierer fra spott og hån til beundring. Det eksisterer mange fordommer og stereotyper knyttet til rødhårete. De omtales iblant som «fyrrig rødtopp». Lignende karakteristikker setter en enten positiv eller negativ årsakssammenheng mellom hårfarge og personlighetstrekk. En del mennesker, både i historisk tid som i våre dager, har farget håret med henna for å framstå som rødhåret.

Geografisk spredning

[rediger | rediger kilde]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Flere tekster av antikkens greske forfattere nevner rødhårete mennesker. Et fragment av den greske poeten Xenofanes beskriver folkegruppen trakere som blåøyde og rødhårete. Den greske historikeren Herodot beskrev folket budiniene («Budini») i Skytia (antagelig udmurtere og permjakere lokalisert ved Volga i det området som i dag er Russland) som hovedsakelig rødhårete. Den greske-romerske historikeren Dio Cassius beskrev Boudicca, den berømte britonske dronningen av ikenere, for å være «høy og fryktelig i sin opptreden... en stor masse med rødt hår... over skuldrene sine». Også flere mytologiske figurer fra Homers Iliaden (oppgitt som grekere) ble beskrevet som «rødhåret», inkludert Menelaos og Akilles.

Den romerske forfatteren Tacitus kommenterte om det «røde håret og de store lemmene til innbyggerne i Caledonia» (Skottland),[5] som han mente måtte tyde på at de opprinnelig kom fra Germania eller Belgia.

Rødt hår har også blitt funnet i Asia, mest kjent blant tokharere som bodde i den mest nordvestlige provinsen av hva som i dag er Kina. Mange av de kaukasoidiske Tarim-mumiene fra rundt 1000-tallet f.Kr. har hatt rødt og blondt hår.[6] Det er mulig at rødt hår går lengre tilbake i menneskehetens historie enn tidligere antatt, og forskere vurdere i dag om også neandertalere kunne ha rødt hår.[7]

Moderne tid

[rediger | rediger kilde]
Den nederlandske sangeren Simone Simons har rødt hår.
Den tyske tidligere tennisspilleren Boris Becker har rødskjær i håret.

I dag er rødt hår mest vanlig i de vestlige utkantene av Europa. Det er assosiert særlig med folk hjemmehørende på De britiske øyer og Irland (selv om etnografere fra viktoriansk tid hevdet at udmurtfolket i russiske Volda var «de mest rødhårete menn i verden»).[8] Rødhårete er vanlig blant folkegrupper som snakker germanske og keltiske språk.

Rødhårede utgjør bortimot fire % av den europeiske befolkningen.[9] Skottland har den høyeste andelen av rødt hår; 13 % av befolkningen har rødt hår, og tilnærmet 40 % er bærere av det recessive genet for denne hårfargen.[10] Irland har den nest største prosentandelen; så mye som 10 % av den irske befolkningen har rødt, rødbrunt eller rødblondt hår.[11] Det er antatt at opptil 46 % den irske befolkningen er bærere av det recessive genet for rødt hår. Rødt hår når en forekomst av opp til 10 % i Wales.[12]

Rødt hår forekommer blant askenasiske jøder.[13] Tidligere ble rødt hår koblet til jøder, og Første Mosebok 25:25 beskriver Esau som «rød og lodden».[14] Fire ganger brukes adjektivet i Bibelen, i formene ādēm, ādōm og admônî, alle avledninger av det hebraiske ordet for «rødt», også om kong David som skal ha vært rødhåret.[15] Judas Iskariot og Shakespeares skikkelse Shylock har vært avbildet med rødt hår. Men fenomenet er ikke mer utbredt blant jøder enn i verdens øvrige befolkning.[16] Blant samaritanere er andelen rødhåret imidlertid oppe i 15 %.[17]

I USA er det beregnet at hva som helst fra to til seks % av befolkningen har rødt hår. Det vil gi USA den største andelen av befolkningen med rødt hår i verden, fra mellom 6 til 18 millioner, til sammenligning rundt regnet 650 000 i Skottland og 420 000 i Irland.

Rødt hår eller hårfarge med rødskjær er også funnet i andre europeiske befolkninger, særlig i de nordiske og baltiske landene, foruten deler av Nederland, Belgia, Frankrike, Portugal, Spania, Italia, Tyskland og de sør-slaviske landene.

Berberne i Marokko[18] og nordlige Algerie er tidvis rødhåret. Forekomsten av rødt hår er særlig betydelig langs fjellområdet Kabylia fra Algerie, der den kan nå opp til fire %.[19][20] Invasjoner og innvandring fra Nord-Afrika til Sør-Europa (særlig Spania og Portugal) har økt antallet av naturlig rødhårete i denne regionen. Dronning Lalla Salma, gift med Mohammed VI av Marokko, er rødhåret. Den muslimske herskeren Abd ar-Rahman I på 700-tallet var også rødhåret etter sin mor, en kristen berberisk slavinne.

I Asia kan mørkere eller blandet rødt fargeskjær bli funnet sporadisk fra nordlige India, nordlige Midtøsten (som Iran, Libanon og andre land i Levanten), og i sjeldne tilfeller på øya Hirado i Japan,[21] og sørlige Stillehavet. Rødt hår forekommer også blant folk av iransk avstamning, som persere, lurere, nuristanere og pashtunere. Utvandring fra disse folkene, foruten fra andre deler av Midtøsten, Sentral-Asia, Nord-India og Nord-Afrika har bidratt til andelen av rødhårete i Nord- og Sør-Amerika, Australia, New Zealand, Sør-Afrika og andre deler av Afrika og Europa.

I Argentina og Brasil er det folk med rødt hår som utgjør en liten andel av befolkningen.[22]

Biokjemi og genetikk

[rediger | rediger kilde]

Det er pigmentet feomelanin som gir rødt hår dens særskilte farge. Rødt hår har langt mer av pigmentet feomelanin enn det har av det mørkere og vanligere pigmentet eumelanin.

Rødt hårs genetikk, som ble oppdaget i 1997, synes å være assosiert med melanokortin-1 reseptor (MC1R) som er funnet i kromosom 16. Rødt hår er assosiert med lysere hudfarge grunnet lavere konsentrasjoner av eumelanin i hele kroppen for rødhårete. Denne lavere konsentrasjonen av melanin bekrefter fordelen av at en tilstrekkelig konsentrasjon av viktig vitamin D kan bli produsert under forhold med mindre lys. Imidlertid når UV-strålingen er sterk (som i områdene i nærheten av ekvator) fører lavere konsentrasjon av melanin til flere medisinske ulemper, blant annet større sjanser for hudkreft.

MC1, den resessive genvarianten som gir mennesker rødt hår og lys hud, er også assosiert med fregner, selv om det er ikke uvanlig å se rødhårete uten fregner. Åtti prosent av rødhårete har en MC1R genvariant,[2] og den alminnelige forekomsten av disse alleler (genvarianter) er høyest i Skottland og Irland. Alleler som koder for rødt hår skjer nært til alleler som påvirker hudfarge, slik at det synes som om det fenotypiske uttrykket for lysere hud og rødt hår er innbyrdes forbundet.

Rødt hår kan ha sin opprinnelse fra flere ulike endringer i MC1R-genet. Om en av disse endringer er tilstede i begge kromosomer enn i de respektive individuelle er det sannsynlig at barnet får rødt hår. Denne typen for arv er beskrevet som autosomalsk recessiv arvemåte. Om begge foreldre hver for seg selv ikke er rødhårete kan likevel begge være bærere av genet og få barn med rødt hår.[23]

Genetikk

[rediger | rediger kilde]
Barn i Irland med rødt hår.

Allelene Arg151Cys, Arg160Trp, Asp294His, og Arg142His på MC1R har vist seg å være recessive for fenotype rødt hår.[24] Genet HCL2 (også kalt for RHC eller RHA) på kromosom 4 kan også være beslektet til rødt hår.[25][26]

Evolusjon

[rediger | rediger kilde]

Rødt hår er den mest sjeldne naturlige hårfargen. Den lyse huden som følger rødt hår er en fordel i nordlige strøk der sollys er et knapt gode. Studier av Bodmer og Cavalli-Sforza (1976) påviser at lys hud motvirker rakitt ved lettere å utvikle vitamin D fra sollys.[27] Annen forskning, Rees (2004), har foreslått at rødt hår virket tiltrekkende og dermed ble utbredt ved seksuell seleksjon.[28]

Harding et al. (2000) har foreslått at utbredelsen av rødt hår heller skyldes mangel på negativ seleksjon. I Afrika er lys hud ingen fordel, tvert om.[24] Beregninger av opprinnelig forekomst av genet for rødt hår varierer fra for 20 000 til 100 000 år siden.[29][30]

En DNA-studie har konkludert med at en del neandertalere hadde også rød hår, skjønt den mutasjon som var ansvarlig for dette atskiller seg fra den som gir rødt hår hos moderne mennesker.[31]

En uklar rapport fra 2007 som ble formidlet i den australske avisen Courier-Mail og som siterte National Geographic og ukjente «genetiske vitenskapsmenn», hevdet at rødt hår vil sannsynligvis dø ut i nærmeste framtid.[32] Andre blogger og nyhetskilder gjentok samme fortelling uten større utdyping, og tidvis med henvisning til «Oxford Hair Foundation». En artikkel ved HowStuffWorks avslørte at «Oxford Hair Foundation» var grunnlagt av Procter & Gamble, en produsent for forbruksvarer og blant annet hårfargemiddel. Samtidig ble det konstatert at eksperter hadde avvist denne forskningen som enten total uten bevis eller som ren svindel. Den opprinnelige artikkelen i National Geographic slo derimot fast at «mens rødhårete kan bli færre vil potensial for rødt hår ikke forsvinne.»[33]

Rødt hår har sin årsak i en relativ sjelden recessiv gen, et uttrykk som kan hoppe over et par generasjoner. Det er ikke sannsynlig at det noen gang vil forsvinne i overskuelig framtid.[33]

Medisinske komplikasjoner

[rediger | rediger kilde]
Nærbilde av rødt hår.

Følsomhet for hudkreft

[rediger | rediger kilde]

Melanin i huden fremmer toleranse for UV-stråling ved soling, men mennesker med lys hud mangler nivåer av melanin som trengs for å forhindre strålingspåført DNA-skade (engelsk Indirect DNA damage). Forskning har vist at rødt hårs alleler i MC1R øker graden av fregner og minsker evnen for solbruning.[28]

Rød hår og dets forhold til UV-følsomhet er av interesse for mange forskere innen melanoma. Solskinn kan både ha fordeler og ulemper for en persons helse og ulike alleler i MC1R representerer disse tilpasningene. Det har også vært vist at enkeltindivider med blek hud are meget mottakelig for en rekke hudkrefttyper som melanoma, basalcellekreft, og skivepitelkreft.[34][35] Grunnet denne følsomheten er det en fordel å benytte solskjerm og smøre seg inn med solkrem før man utsettes for kraftig sol og således forhindre solbrenthet og UV-stråler som kan fremkalle hudkreft. Det gjelder alle med lys hud uansett hårfarge.

Smertetoleranse

[rediger | rediger kilde]

Det uventede forholdet mellom hårfarge og smertetoleranse synes å ha sin årsak i det faktum at rødhårete har en mutasjon i en hormonreseptor som kan tilsynelatende reagere på minst to ulike hormoner: hudpigmenteringshormonet melanocyte-stimuleringshormonet (MSH), og det smertelindrende hormonet kjent som endorfiner (disse hormonene er begge avledet fra det samme forløpermolekylet pro-opiomelanocortin (POMC) og er strukturert likt). Rødhårete har et mutert MC1R-gen som produserer en mutert MC1R-reseptor, også kjent som melanocortin-1 reseptor.[36] melanocyter, som er celler som produserer fargepigmenter i hud og hår, benytter MC1R-reseptoren for å gjenkjenne og reagere på melanocyte-stimuleringshormonet fra foregående kjertelen hypofysen. Melanocyte-stimuleringshormonet stimulerer normalt melanocyter for å skape svart eumelanin, men om melanocytene har en mutert MC1R-reseptor vil de skape rødlig feomelanin isteden. MC1R-reseptoren skjer også i hjernen hvor det er en av et større sett med POMC-relaterte reseptorer som tilsynelatende er involvert ikke bare i å reagere på MSH, men også i reaksjon på endorfiner og muligens andre POMC-avledede hormoner.[36] Selv om detaljene ennå ikke fullstendig forstått synes det som om det er «krysstale» mellom POMC-hormonene som kan forklare forbindelsen mellom rød hår og smertetoleranse.

To forskningsstudier har demonstrert at folk med rødt hår har ulik følsomhet til smerte sammenlignet med mennesker med andre hårfarger. En studie fant ut at folk med rødt hår er mer følsomme til termisk smerte (assosiert med naturlig forekomst av lave vitamin K-nivåer),[37] mens en annen studie konkluderte med at rødhårete er mindre følsomme overfor smerte i mangfoldige former, inkludert skadelig stimulering som smerte påført ved elektrisitet.[38][39][40]

Forskere har funnet at rødhårete trenger større mengder av bedøvelse,[41] imidlertid er dette et kontroversielt resultat og andre forskningspublikasjoner har konkludert med at kvinner med naturlig rødt hår krever mindre av smertestillende middelet pentazocine enn andre kvinner med annen hårfarge eller menn uansett hårfarge. En forskning viste at kvinner med rødt hår hadde større smertestillende reaksjon til denne bestemte smertestillende medisineringen enn menn.[42] En oppfølgende undersøkelse av den samme forskergruppen viste at menn og kvinner med rødt hår hadde større smertestillende reaksjon på en bestemt type av morfinmedisinering.[43]

Det er dog liten eller ingen bevis som støtter troen på at rødhårete har en høyere sjanse enn andre mennesker til å få blødninger eller lide av andre form for komplikasjoner fra blødninger.[44][45] En studie rapporterte imidlertid en forbindelse mellom rødt hår og en høyere andel av avskrapingen av huden.[45]

Kultur og kunst

[rediger | rediger kilde]
«Accolade» av Edmund Blair Leighton: En rødhåret prinsesse slår en edel kriger til ridder.

Gjennom alle tider og kulturer synes det som om rødt hår har vært verdsatt, fryktet og latterliggjort.

Historisk fascinasjon

[rediger | rediger kilde]

Romerne var fascinert av de vekslende hårfargene til germanske og keltiske fanger, og fikk skåret av dem håret til parykker. Også i dag er rødt hår ettertraktet i flere land. I Tripoli i Libya farget folk håret med sinober. I keltisk mytologi forbindes rødt hår med kvinner som praktiserte trolldom. Hekser ble flere steder forbundet rødt hår.[46] Rødt hår var da et symbol på det særegne og mystiske. I dag videreføres denne tradisjonen med at hekser under halloween og karneval bærer tidvis rødt hår eller i det minste striper med rødt hår.[trenger referanse]

Henna er et eldgammelt middel for å farge håret rødt, som fremvist av en egyptisk mumie fra 1300-tallet f.Kr. Avhengig av ønsket hårfarge ble det gjort bruk av plantedeler som valnøttskall, blåfargen indigo, rabarbrarot, blåbær, kaffe eller te.[47]

Audrey Hollander, en amerikansk pornografisk utøver.

Forestillinger om lynne

[rediger | rediger kilde]
Richard Tauber, historisk reklame for sigrettmerke.

Det er en alminnelig tro at rødhårete har et fyrig, oppfarende lynne og skarpe tunger. I Lucy Maud Montgomerys roman Anne fra Bjørkely (1908) sier en figur om den rødhårete heltinnen at «hennes lynne passer hennes hår», mens i romanen Hver tar sin – så får vi andre ingen av J.D. Salinger (1951) bemerker hovedfiguren Holden Caulfield at «Folk med rødt hår blir etter sigende sinna svært lett, men Allie [hans døde bror] ble det aldri, og han hadde veldig rødt hår».

Tidligere ble rødt hår ansett som et tegn på et sangvinsk (fyrig) temperament.[48] I den indiske medisinske praksisen til Ayurveda ble rødhårete sett på som mest sannsynlig til å ha et pitta-temperament (pitta (ild og vann), en av tre antatte elementære «humørenergier»).

En annen forestilling er at rødhårete er meget seksualiserte; eksempelvis drev Jonathan Swift bedrev satire over rødhårete stereotyper i del fire av Gullivers reiser, «Reisen til Houyhnhnmenes land», hvor han skrev at «Det ses at rødhårete av begge kjønn er mer vellystige og fordervelige enn de andre, som de dog overgår i styrke og aktivitet.» Swift fortsatte med å skrive at «...heller ikke var håret på denne bøllen [en Yahoo, primitive og ufyselig skapninger som ligner mennesker] av rød farge (som kan ha vært en unnskyldning for en appetitt som var litt uvanlig) men svart som slåpebær...»[49] I romanen og senere filmen Rødt hår (1932) var tittelfiguren spilt av Jean Harlow som seksuelt pågående ekteskapsødelegger med hyppige raserianfall. I sangen «Red Headed Woman» (1992) hvor Bruce Springsteen synger om sin rødhårete ektefelle Patti Scialfa,[50] benyttes de seksuelle fordommene om rødt hår som en hyllest:

Well brunettes are fine man / And blondes are fun / But when it comes to getting the dirty job done. / I'll take a red headed woman / A red headed woman / It takes a red headed woman / To get a dirty job done[51]

Sir Arthur Conan Doyles fortelling The Red-Headed League (Den rødhårete liga) involverer en mann som blir bedt om å bli medlem av en mystisk gruppe av rødhårete folk.

Pippi Langstrømpe (1941), særegen barn med kjempekrefter, av den svenske forfatteren Astrid Lindgren, har rødt hår. I Ronja Røverdatter (1981), også en barnebok av Astrid Lindgren, er Ronjas beste venn den rødhårete Birk Borkason.

I den britiske barne- og ungdomsforfatteren J. K. Rowlings bøker om Harry Potter (1997) har Harrys beste venn Ron Weasley rødt hår og fregner, det samme har hele hans familie.

Mote og kunst

[rediger | rediger kilde]

Dronning Elizabeth I vedlikeholdt sitt røde hår med henna, hoffets herrer smigret henne med å farge skjegget rødt.[52] I moderne tid har rødt hår vært en motetrend, fremmet av blant andre Lindsay Lohan, Alyson Hannigan, Marcia Cross og Geri Halliwell.[53]

Tidvis mørkner rødt hår med alderen og blir mer brunt eller taper glansen. Dette fører til at en del assosierer rødt hår med ungdom.[trenger referanse] I India, Iran, Bangladesh og Pakistan blir henna og safran benyttet for å få til en skinnende rød hårfarge.[54]

Mange malere har vist en fascinasjon for rødt hår. Fargen «titian» har tatt sitt navn fra den italienske renessansemaleren Tiziano Vecellio (Tizian), som ofte malte rødhårede kvinner. Andre kjente malere som dyrket kastanjebrunt hår, var prerafaelittene som Edmund Leighton, Dante Gabriel Rossetti, og William Holman Hunt, og dessuten mer samtidige som Amedeo Modigliani[55] og Gustav Klimt[56]

I middelalderen ble Maria Magdalena malt med rødt hår som et uttrykk for hennes tvilsomme bakgrunn.

Rødhårete i film

[rediger | rediger kilde]

Særlig da fargefilmen ble populær på 1940-tallet ble rødhårete skuespillere interessante for filmindustrien. Den amerikanske musikalfilmen fra 1943, DuBarry Was a Lady, hadde de rødhårete skuespillerne Lucille Ball og Red Skelton vist fram i Technicolor. Enkelte skuespillere som ikke var naturlig rødhårete, farget håret rødt, noe som kunne bidra til suksess. De ble framstilt i henhold til de generelle stereotypene om rødhårete som mystiske, gåtefulle og forføreriske. Et berømt eksempel er sexsymbolet Rita Hayworth. Den stolte rødhårete ble hovedsakelig framstilt av mer militante kvinnetyper som Maureen O'Hara, Katharine Hepburn, Shirley MacLaine og Tilda Swinton. I dag viser Nicole Kidman, Marg Helgenberger, Julianne Moore og Julia Roberts, alle rødhårete kvinner, noe av det samme, men framstiller typer som kanskje er mer kompleks i sine rollefigurer.[trenger referanse]

Media benytter tidvis den særlige aura som angivelig omgir rødhårede, selv om håret ofte er farget. I 1999 gjorde Franka Potente i den tyske filmen Løp, Lola, løp! heftig skinnende rødt hår som selve kjennetegnet for hele filmen. I England førte filmens suksess at hårfargen «Lola» ble tilbudt i frisørsalonger. Andre filmer som ga rødhårete en særlig rolle, var Orlando (1992), Det femte element (1997), In the Cut (2003), L'Empire des loups (I ulvenes rike, 2005) og Parfymen – Historien om en morder (2006), sistnevnte basert på en roman av samme tittel av Patrick Süskind.

Religiøse og mytologiske tradisjoner

[rediger | rediger kilde]
Den mektige Tor fra norrøn mytologi var kjent for sitt hissige lynne og røde hår, slik (1872), Mårten Eskil Winge framstilte guden med hammeren (1872).

Rødt er den foretrukne fargingen av hår i islamske land. Det ble hevdet at profeten Muhammed pleide å farge håret sitt med henna.[57] Henna er et tradisjonelt farvestoff som blir utvunnet fra hennabusken (Lawsonia inermis) fra kattehalefamilien. Det er ingen kjent bieffekt fra dette. Den sunniislamske lærde Al-Bukhari som skrev Sahih på midten av 800-tallet e.Kr. forteller at «Vi dro til Umm Salma, og hun ført til oss noe av håret til Allahs budsender, og se, det var farget med henna og indigoblått.»[58] Fra Anas ibn Malik er det sitert at Abu Bakr, en av de første som konverterte til islam, benyttet hårfargemiddel fra både henna og katam.[59]Sistnevnte er en plante fra Jemen som gir en rødsort farge.

Den bibelske patriarken Esau i Første Mosebok skal etter sigende ha vært helt dekkende av langt, rødt hår. Kong David er også kjent for å ha hatt rødt hår, basert på beskrivelsen av hans fysiske framtreden som admoni, det bibelske hebraiske ord som vanligvis er blitt fortolket til å bety «rødmusset» og / eller «rødhåret».[60]

De første kunstneriske representasjonene av Maria Magdalena avbildet henne vanligvis med rødt flagrende hår, skjønt noen beskrivelse av hennes hårfarge er aldri nevnt i Bibelen. Det er også mulig at rødfargen er effekt av pigmentnedbrytning i oldtidens maling. Dette er en tradisjon som ble benyttet som fortellergrep i boken og filmen Da Vinci-koden.

Oldtidens egyptere assosierte rødhårete mennesker og rødhårete dyr med guden Set, og de betraktet både disse menneskene og dyrene for å ha gunsten til en mektig og temperamentsfull gud.

Tor med hammeren Mjølner i norrøn mytologi ble vanligvis beskrevet med rødt hår. Akilles, den sentrale figuren i Homers Iliaden, er også beskrevet som rødhåret. Som med Tor nevnt over kan det være et bidrag til de opprinnelige mytenes temperament og lynne.

Det walisiske navnet Rhys kan muligens også bety rødhåret, men antagelig i overført betydning.

Diskriminering, mobbing, og fordommer

[rediger | rediger kilde]
Den sveitsiske alkymisten Paracelsus (1493–1541) var samtidig lege, naturforsker og astrolog, og i henhold til dette maleriet også rødhåret.

Rødt hår ble i sin tid sett på som et merke på dyrisk seksuelt begjær og moralsk forfall. En grusom rødhåret mann er portrettert i eventyret Der Eisenhans (Jernhans) av brødrene Grimm som jernskogens ånd. Benediktinermunken, alkymisten og den latinske forfatteren Theophilus Presbyter beskrev på begynnelsen av 1100-tallet at blodet fra en rødhåret ung mann var nødvendig for skape gull fra kobber i en blanding med asken fra en basilisk.[61]

Montague Summers, i hans oversettelse av Malleus Maleficarum (latin for Heksehammer),[62] merket seg at rødt hår og grønne øyne var i middelalderen antatt å være tegn på en heks, en varulv eller vampyr:

«De med hår som var rødt av en særlig merkelig nyanse er utvilsomt vampyrer. Det er betydningsfullt at i oldtidens Egypt, slik Manetho forteller oss, ble menneskeoffer gitt til graven av Osiris, og ofrene var rødhårete menn som ble brent, deres aske ble spredt vidt og bredt av tilhengerne av renselse. Det er hevdet av en del autoriteter at dette ble gjort for befrukte markene og fremme en gavmild høsting, rød hår symboliserte kornets gylne rikdom. Men disse menn ble kalt for tyfonere, og representerte slett ikke Osiris, men hans onde rival Tyfon, hvis hår var rødt.»

I dagens Storbritannia er ordene «ginger» eller «ginga» (= ingefær) som regel nedsettende brukt for beskrive rødhårete, og i overført betydning i nyordet «gingerfobia» («frykt for rødhårete»)[63] det har vært spekulert om en britisk motvilje mot rødhårete er avledet fra en historisk engelsk hat mot folk av irsk (keltisk) eller skotsk (gælisk) bakgrunn.[64] Dette har vært sammenlignet med rasisme, men den britiske kommisjon for likhet overvåker ikke mindre saker med diskriminering og hatforbrytelser mot rødhårete.[64] En britisk kvinne vant likevel en rettssak for å ha blitt seksuelt trakassert og mottatt nedsettende ukvemsord på grunn av sitt røde hår.[65] I 2003 ble en tyveåring stukket ned bakfra for å være «ingefær»,[66] I mai 2009 begikk en britisk skolegutt selvmord etter å ha blitt mobbet for å ha rødt hår.[67]

Filmer og fjernsynsprogrammer viser ofte skolebøller med rødt hår.[68] En norsk nettside, «Rødthår-klubben», skriver at «hvem er det som alltid spiller drittungene på TV? Riktig det er feite rødhårede barn med fregner! Jeg nevner i fleng: Jenta i Friends som danser på Ross sine føtter; Jenta i Looney Tunes som er slem med alle dyrene; Jenta i Finding Nemo, hun har i tillegg tannregulering! De fleste av damene til Jokke i Pondus.»[69] Det er som regel barn med rødt hår som i virkeligheten er ofre for bøller og bøllers opptreden; «Enhver med rødt hår vil stikke seg ut fra mengden», sier Louise Burfitt-Dons, ekspert på bekjempelse av mobbing.[70]

Mange rødhårete mennesker sammen kledd hovedsakelig i grønt på den første Redheadday i 2005.

I desember 2009 ble den britiske supermarkedkjeden Tesco nødt til å trekke tilbake et julekort som hadde et bilde av et barn med rødt hår sittende på fanget til julenissen. Teksten var «Julenissen elsker alle barn – selv rødhårete.»[71]I november 2008 ble det opprettet en gruppe på Facebook kalt «Kick a Ginger» (Spark til en rødhåret) med det søkte mål å opprette en ‘nasjonaldag’ for denne mobbingen av en minoritet. En gutt på fjorten år i Vancouver sto bak, inspirert av episoden «Ginger Kids» (2005) i TV-serien South Park. Det var frykt for at denne Facebook-gruppen ville føre til mobbing og vold mot barn med rødt hår i mange land, også Norge.[72]

Feiring av rødhårete

[rediger | rediger kilde]

Redheadday, Rødehårdagen, er navnet på en hollandsk festival som blir avholdt årlig den første helga i september i byen Breda i Nederland. Den to dager lange festivalen er en samling av mennesker med naturlig rødt hår, men fokuserer også på kunst som er knyttet til fargen rød. Aktiviteter i løpet av festivalen er foredrag, arbeidsgrupper, og demonstrasjoner. Festivalen tiltrekker seg tusenvis av rødhårete mennesker fra over tyve land og er gratis grunnet støtte fra de lokale myndighetene.[73]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Red Alert!» Washington Post, 19. mars 2002
  2. ^ a b Valverde P, Healy E, Jackson I, Rees JL, Thody AJ (1995): «Variants of the melanocyte-stimulating hormone receptor gene are associated with red hair and fair skin in humans». Nature Genetics 11 (3): 328–30. doi:10.1038/ng1195-328. PMID 7581459.
  3. ^ Lødemel, Nina: «Rødt hår - mindre smerte», Aftenposten 10. august 2005
  4. ^ Knight, Will: «Red heads suffer more pain», New Scientist, 15. oktober 2002
  5. ^ Tacitus: The Life of Agricola, kapittel 11
  6. ^ «Mysterious Mummies of China». NOVA (on PBS). 20. januar 1998.
  7. ^ Spilde, Ingrid: Forhistoriske rødtopper Arkivert 2008-03-05, hos Wayback Machine., Forskning.no, 28. oktober 2007
  8. ^ Fernández-Armesto, Felipe (1994): The Times guide to the peoples of Europe. London: Times Books. ISBN 0-7230-0624-5.
  9. ^ Red Hair, LoveToKnow Hair
  10. ^ «Scots ginger 'nuts' appeal». News: Scotland (BBC).
  11. ^ Hooton, Earnest A. (1940): «Stature, head form, and pigmentation of adult male Irish». American Journal of Physical Anthropology 26: 229. doi:10.1002/ajpa.1330260131.
  12. ^ Sunderland, E. (Mai 1956): «Hair-colour variation in the United Kingdom». Annals of Human Genetics 20 (4): 312–33. doi:10.1111/j.1469-1809.1955.tb01286.x. PMID 13314401.
  13. ^ Abel, Ernest L. (2001): Jewish genetic disorders: a layman's guide. Jefferson, N.C: McFarland. p. 229. ISBN 0-7864-0941-X.
  14. ^ 1. Mos 25:25
  15. ^ «Kong David, rødhåret?»
  16. ^ Sala Levin: The biggest Jewish genetic myths
  17. ^ «Samaritans», Jewish encyclopedia
  18. ^ Stirling, John (1870–1871): «The Races of Morocco». Journal of the Anthropological Society of London 8: clxix–clxxiii. doi:10.2307/3025183
  19. ^ Coon, Carleton S. (1939): The Races of Europe, Greenwood Press, 1972, s. 478: «Their pigmentation is characteristically brunet, but definite blonds occur. Black and dark brown hair run to 85 per cent of the whole, while reds number 4 per cent».
  20. ^ Area Handbook for Algeria, American University, 1965, s. 91: «There are, however, a noticeable number of Kabyles with red hair, blue eyes and fair skin».
  21. ^ Yamamoto, M., & Neel, J.V. (Mars 1967): «A note on red hair on the Island of Hirado, Japan». Jinrui Idengaku Zasshi. 11 (4), ss. 257–262.
  22. ^ El Rojo Como Blanco Clarin Arkivert 1. mars 2009 hos Wayback Machine., 17. juli 2007
  23. ^ Dermatology – Red Hair Genetics Arkivert 16. mai 2010 hos Wayback Machine.
  24. ^ a b Harding, Rosalind M. et al. (April 2000): «Evidence for Variable Selective Pressures at MC1R». American Journal of Human Genetics 66 (4): 1351–1361. doi:10.1086/302863. PMID 10733465.
  25. ^ HGNC Symbol Report:HCL2[død lenke]
  26. ^ Eiberg, H. & Mohr, J. (August 1987): «Major locus for red hair colour linked to MNS blood groups on chromosome 4». Clinical Genetics 32 (2): 125–128. PMID 3477350.
  27. ^ Bodmer, W. F.; Cavalli-Sforza, L. L. (1976): Genetics, evolution and man. San Francisco:WH Freeman.
  28. ^ a b Rees, J. L. (November 2004): «The genetics of sun sensitivity in humans». Am. J. Hum. Genet. 75 (5): 739–51. doi:10.1086/425285. PMID 15372380. PMC 1182105[død lenke].
  29. ^ «Nicole's hair secrets» Arkivert 24. februar 2006 hos Wayback Machine., Daily Telegraph 2. oktober 2002
  30. ^ «Red hair genes 100,000 years old» Arkivert 23. oktober 2007 hos Wayback Machine.. Oxford Blueprint 1 (11). 31. mai 2001.
  31. ^ Rincon, Paul: «Neanderthals 'were flame-haired'», BBC News, 25. oktober 2007
  32. ^ «Gingers extinct in 100 years, say scientists». News.com.au. 23. august 2007
  33. ^ a b «Redhead extinction». HowStuffWorks.
  34. ^ Rees, J. L. (2002a): «Molecular phototypes». I: Ortonne, J.-P., Ballotti, R. (red.): Mechanisms of suntanning. Martin Dunitz, London, ss. 333–339
  35. ^ Rees, J. L. (2002b): «Skin cancer (including nevoid basal cell carcinoma syndrome)». I: Vogelstein, B., Kinzler, K. (red.): The genetic basis of human cancer, 2. utg. McGraw-Hill, New York, ss. 529–548
  36. ^ a b Liem, E. B.; Lin, C. M.; Suleman, M. I., et al. (2004): «Anesthetic requirement is increased in redheads». Anesthesiology 101 (2): 279–83. doi:10.1097/00000542-200408000-00006. PMID 15277908.
  37. ^ Liem, E. B.; Joiner, T. V.; Tsueda, K.; Sessler, D. I. (2005): «Increased sensitivity to thermal pain and reduced subcutaneous lidocaine efficacy in redheads». Anesthesiology 102 (3): 509–14. doi:10.1097/00000542-200503000-00006. PMID 15731586.
  38. ^ «Stoic Redheads». New York Times. 11. desember 2005
  39. ^ «Do redheads really feel more pain? The jury’s still out». Wellness Blog. TIME.com. 12. august 2009
  40. ^ Mogil, J. S.; Ritchie, J.; Smith, S. B., et al. (Juli 2005): «Melanocortin-1 receptor gene variants affect pain and mu-opioid analgesia in mice and humans». Journal of Medical Genetics 42 (7): 583–7. doi:10.1136/jmg.2004.027698. PMID 15994880.
  41. ^ Liem, E. B.; Lin, C. M.; Suleman, M. I., et al. (August 2004): «Anesthetic requirement is increased in redheads». Anesthesiology 101 (2): 279–83. doi:10.1097/00000542-200408000-00006. PMID 15277908.
  42. ^ Mogil, J. S.; Wilson, S. G.; Chesler, E. J., et al. (April 2003): «The melanocortin-1 receptor gene mediates female-specific mechanisms of analgesia in mice and humans». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 100 (8): 4867–72. doi:10.1073/pnas.0730053100. PMID 12663858.
  43. ^ Mogil, J. S.; Ritchie, J.; Smith, S. B., et al. (Juli 2005): «Melanocortin-1 receptor gene variants affect pain and mu-opioid analgesia in mice and humans». Journal of Medical Genetics 42 (7): 583–7. doi:10.1136/jmg.2004.027698. PMID 15994880.
  44. ^ Kumar, V. V.; Kumar, N. V.; Isaacson, G .(November 2004): «Superstition and post-tonsillectomy hemorrhage». The Laryngoscope 114 (11): 2031–3. doi:10.1097/01.mlg.0000147942.82626.1c. PMID 15510037.
  45. ^ a b Liem, Edwin B. et al. (2006): «Women with Red Hair Report a Slightly Increased Rate of Bruising but Have Normal Coagulation Tests», Anesthesia & Analgesia 2006;102:313-318
  46. ^ Berliner Zeitung: Rot und ... Arkivert 18. april 2009 hos Wayback Machine.
  47. ^ «Haare färben mit Pflanzenfarben». Arkivert fra originalen 28. juli 2010. Besøkt 15. mai 2010. 
  48. ^ Brown, G. M. (1899): The Practical Magnetic Healer Arkivert 18. desember 2009 hos Wayback Machine.
  49. ^ Gulliver's Travels på Project Gutenberg, Jonathan Swifts originaltekst fra 1726. Oversettelsen til norsk er gjort av Wikipedia.
  50. ^ Red Headed Woman by Bruce Springsteen
  51. ^ Brucespringsteen.net: Red Headed Woman Arkivert 11. juni 2010 hos Wayback Machine., lyrics of Bruce Springsteen
  52. ^ Jacky Colliss Harvey: «How Elisabeth I made red hair fashionable», the Guardian 8. september 2015
  53. ^ Wagner, Kendra Van: «Celebrity Redhead Hairstyles», Hairfinder.com
  54. ^ Henna – history Plant Cultures: Exploring plants and people Arkivert 23. november 2008 hos Wayback Machine.. 18. november 2004
  55. ^ Et maleri av Modigliani
  56. ^ Et maleri av Klimt
  57. ^ In The Name Of Allah.org: Muhammad's Appearance
  58. ^ Sahih al-Bukhari: Libas, ss. 66
  59. ^ Muslim, Fada’il, 100)” (Ibn Qayyim Al-Jawziyya; ss. 259)
  60. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 16-17 Arkivert 26. oktober 2011 hos Wayback Machine., den norske oversettelsen er noe anerledes.
  61. ^ Palo Galloni, Il sacro artefice, Laterza, Bari 1998 (italiensk bok, kapittel 2 om oppskriften til Theophilus De auro hyspanico).
  62. ^ Summers, Montague; Sprenger & Kramer (1484, 1971 (overs.)). Malleus Maleficarum Arkivert 7. juni 2009 hos Wayback Machine.. ss. kapittel 3. ISBN 0486228029.
  63. ^ BBC News: «Gingerphobia: Carrot-tops see red», 22. februar 2000
  64. ^ a b BBC News: «Is Gingerism as Bad as Racism?» 6. juni 2007
  65. ^ «£18,000 for the waitress taunted over her red hair», Daily Mail, 26. juni 2007
  66. ^ BBC News: «Man stabbed over ‘ginger hair’», 24. november 2003
  67. ^ Daily Telegraph: «Schoolboy bullied over ginger hair hanged himself», 12. mai 2009
  68. ^ Daily Bruin: «The stigma of TV’s redheads» Arkivert 15. juni 2008 hos Wayback Machine.
  69. ^ Rødthår-klubben Arkivert 3. februar 2010 hos Wayback Machine.
  70. ^ ABC News: «Carrot-Tops: Being Red Not So Easy»
  71. ^ BBC News: «Tesco apologises over 'ginger jibe' card»
  72. ^ Aftenposten: «Frykter vold mot rødhårede», 19. november 2009
  73. ^ Festivalens nettside

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Cass, Cort (2003): The Redhead Handbook
  • Collins, Tim (2006): The Ginger Survival Guide
  • Ditz, Uwe (2000): Redheads
  • Douglas, Stephen (1996): The Redhead Encyclopedia
  • Krobatsch, Jason (2009): I Have Red Hair
  • Roach, Marion (2005): Roots of Desire: The Myth, Meaning and Sexual Power of Red Hair
  • Sacharov, Allen (1985): The Red Head Book

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wiktionary: Rødhåret – ordbokoppføring
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rødt_hår&oldid=24250631»