Psoriasisartritt

Psoriasisartritt er også kalt for psoriasisleddgikt, og er en gikttype som forbindes med den kroniske hudsykdommen psoriasis. Sykdommen gir inflammasjon i ledd og omkringliggende vev. Inflammasjon betyr en betennelse, uten at dette nødvendigvis skyldes mikroorganismer som bakterier eller virus.

Om sykdommen

5-10 prosent av pasienter med psoriasis får også psoriasisartritt. Den oppstår i 30-50 års alder jevnt fordelt mellom kjønnene. Psoriasisartritt kan komme før hudsymptomer, men normalt kommer utslettet først.

Symptomer er morgenstivhet, generelle smerter og stivhet i leddene ved bevegelse, hevelse og varmeøkning i ledd, trykkømhet over ledd, muskler og senefester, foruten tretthet og slapphet.

Blodprøver kan ikke vise om en har psoriasisartritt, men en kan se om sykdommen er aktiv eller passiv ved å måle inflammasjonsmarkører.

Hud- og neglforandringer som er karakteristiske for psoriasis må være tilstede for at en helt sikker diagnose kan stilles. En blodprøve for revmatoid faktor er negativ i omkring 95 prosent av pasientene med psoriasisartritt, og hvis den er tilstede er nivået for lavt. Forhøyet senkning, mild anemi og forhøyet nivå av urinsyre i blodet kan ses hos noen pasienter.

Karakteristiske trekk ved sykdommen er blant annet røde hissige ledd og hender, negleforandringer, ett eller flere hovne ledd, leddgiktfaktor finnes ikke i blodet og hovne tær.

Hovedtyper

Psoriasisartritt deles i fem hovedkategorier:

Ledd. Involverer hovedsakelig ytterleddene i fingre og eller tær, som en følge av at en mangler revmatoid faktor i blodet.
Asymmetrisk. Involverer flere ledd i armer og ben, men ikke nødvendigvis i de samme leddene på venstre og høyre side av kroppen.
Symmetrisk. I mange ledd som likner revmatoid artritt (vanlig leddgikt). Artritten sitter i samme ledd på begge sider av kroppen.
Mutilans. En sjelden men veldig ødeleggende form som fører til ødeleggelse av benstrukturen. Svært sjelden er en også disponert for Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom), men må da ha vevstypen HLA-B27.
Spondylitis. Sitter i ileosakralleddene (bekkenleddene) og ryggraden.

Artritt kan gi revmatiske øyeproblemer og inflammasjon der muskler og leddbånd er festet til benet og fører til lokal smerte, for eksempel i hælene.

Årsak

Årsaken til at en får psoriasisartritt er ukjent. En vet at genetiske faktorer spiller en viss rolle.

Såkalte vevstypeantigener viser en sterk sammenheng med spesielle typer leddgikt. For eksempel her vevstypeantigenet HLA-B27 vært forbundet med sykdom i ryggraden og i psoriasisartritt. 40 prosent av pasientene med psoriasisartritt kan ha en familiehistorie med hud- eller leddsykdom.

Behandling

Behandlingen begynner med såkalte betennelsesdempende medisiner (NSAIDs, Non Steroidal Anti-Inflammatory Drugs). Disse er i hovedsak symptomdempende. Langsomtvirkende medisiner som virker inn på selve sykdomsprosessen kan være nødvendig for psoriasisartritt som ikke reagerer positivt på behandling med NSAIDs. Ved aktiv betennelse i ledd, kan man forsøke injeksjon med kortikosteroider i leddet.

For mange pasienter er det viktig med fysioterapi og ergoterapi. Kirurgi kan være aktuelt hvis ledd blir ødelagte til tross for aggressiv medikamentell behandling.

Eksterne lenker

Norsk Psoriasisforbund Arkivert 10. september 2015 hos Wayback Machine.
Norsk Revmatikerforbund