Psamathe
| Psamathe | |||
|---|---|---|---|
 Psamathe, detalj av en rødfigur vase fra 400-tallet f.Kr. som skildrer kampen mellom Pelevs og Thetis. Psamathe er blant nereidene som flykter fra paret | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Ψάμαθη | ||
| Foreldre | Nerevs og Doris | ||
| Make | Aiakos | ||
| Barn | Fokos (med Aiakos); Eido, Teoklymenos (med Proteus) | ||
| Aspekt | Sand, vann, delfin | ||
| Tekster | Hesiod: Theogonien; Ovid: Metamorfoser | ||
Psamathe (gresk: Ψάμαθη) er en nereide i gresk mytologi, det vil si en av de femti døtrene til Nerevs og Doris. Med Aiakos, en sagnkonge og halvgud på øya Aegina i Saroniabukta, er hun mor til sønnen Fokos. Da denne sønnen ble drept av sine halvbrødrene Pelevs og Telamon sendte Psamathe en gigantisk ulv mot flokken til Pelevs.
Psamathes navn betyr «sandgudinne» fra de greske ordene ψάμαθος, psammos («sand») og theia («gudinne»).[1][2]
Familie
[rediger | rediger kilde]Psamathe er en av de femti nereidene, døtrene til Nerevs og Doris.[3]
Med Aiakos, kongen av Aegina, er hun mor til sønnen Fokos.[4] Hun er senere kona til Proteus, kongen av Egypt, med ham fikk hun en sønn, Teoklymenos, og en datter, Eido/Eidothea, senere omtalt som Theonoe, i henhold til Evripides drama Helena (412 f.Kr.).[5]
Mytologi
[rediger | rediger kilde]Det er to myter som involverer Psamathe. Den første er historien da hun ble krenket av c som overfalt henne da hun var på stranden. Hun forsøkte å unnslippe grepet hans ved å forvandle seg til en sel, men han slapp henne ikke. Hun ga opp og tvang seg seksuelt på henne. Deretter fødte hun en sønn ved navn Fokos (foke betyr «sel»). Gutten ble farens favoritt og hans halvbrødrene Pelevs og Telamon ble sjalu og myrdet ham. Psamathe sendte da en gigantisk ulv for å hevne Fokos ved å plage flokkene til Pelevs, men han klarte å dempe hennes vrede med riktige religiøse ofringer.[2]
Pelevs og Telamon er sønnene til Telamon med hans kone Endeis.[6] De to dreper halvbroren sin Fokos,[7] og de blir deretter forvist fra Egina av faren.[8] Den andre historien som inneholder Psamathe involverer at hun sender en ulv til flokkene til Pelevs som hevn for sønnens død. Etter at ulven har spist en del av Pelevs’ flokk, blir den forvandlet til stein av enten Psamathe selv, eller hennes søster Thetis.[9]
References
[rediger | rediger kilde]- Primære kilder
- Antoninus Liberalis, The Metamorphoses of Antoninus Liberalis: A Translation with a Commentary, red. og overs. Francis Celoria, Routledge, 1992. ISBN 978-0-415-06896-3. Online version at ToposText.
- Apollodorus: Apollodorus. The Library, bind I: bøkene 1-3.9, oversatt av James G. Frazer, Loeb Classical Library No. 121, Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press, 1921. ISBN 978-0-674-99135-4. Online version at Harvard University Press. Online version at the Perseus Digital Library.
- Evripides: Helena, engelsk oversettelse ved E.P. Coleridge i The Complete Greek Drama, red. Whitney J. Oates og Eugene O'Neill, Jr., bind 2, New York, Random House, 1938. Online version at the Perseus Digital Library.
- Hesiod (2014): Thegonien, Arbeid og dager, Skjoldet, gjendiktet av Aslak Rostad, Gyldendal, ISBN 9-78205-446601Online version at the Perseus Digital Library. Internet Archive.
- Lycophron (1921): Alexandra i Callimachus and Lycophron, with an English translation by A. W. Mair; Aratus, with an English translation by G. R. Mair, London: W. Heinemann, New York: G.P. Putnam. Online version at Harvard University Press. Internet Archive.
- Nonnus: Dionysiaca, bind III: bøkene 36–48, oversatt av W.H.D. Rouse, Loeb Classical Library No. 346, Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd., 1940. ISBN 978-0-674-99393-8. Online version at Harvard University Press. Internet Archive (1940, reprinted 1942).
- Ovid: Metamorphoses, bind II: bøkene 9-15, oversatt av Frank Justus Miller, revidert av G.P. Goold, Loeb Classical Library No. 43, Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press, 1984, first published 1916. ISBN 978-0-674-99047-0. Online version at Harvard University Press.
- Pausanias (1918): Description of Greece, Volume I: Books 1-2 (Attica and Corinth), overs W.H.S. Jones, Loeb Classical Library No. 93, Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press. ISBN 978-0-674-99104-0. Online version at Harvard University Press. Online version at the Perseus Digital Library.
- Pindar (1997): Nemean Odes. Isthmian Odes. Fragments, red. og overs. William H. Race, Loeb Classical Library No. 485, Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press. ISBN 978-0-674-99534-5. Online version at Harvard University Press.
- Plutark (1936): Moralia, Volume IV: Roman Questions. Greek Questions. Greek and Roman Parallel Stories. On the Fortune of the Romans. On the Fortune or the Virtue of Alexander. Were the Athenians More Famous in War or in Wisdom?, overs. Frank Cole Babbitt, Loeb Classical Library No. 305, Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press. ISBN 978-0-674-99336-5. Online version at Harvard University Press.
- Tzetzes, Johannes (1811): Scolia eis Lycophroon, red. Christian Gottfried Müller, Sumtibus F.C.G. Vogelii. Internet Archive.
- Sekundære kilder
- Brill’s New Pauly: Encyclopaedia of the Ancient World. Antiquity, Volume 11, Phi-Prok, editors: Hubert Cancik, Helmuth Schneider, Brill, 2007. ISBN 978-90-04-14216-9. Online version at Brill.
- Brill’s New Pauly: Encyclopaedia of the Ancient World. Antiquity, Volume 12, Prol-Sar, editors: Hubert Cancik, Helmuth Schneider, Brill, 2008. ISBN 978-90-04-14217-6. Online version at Brill.
- Caldwell, Richard (1987): Hesiod's Theogony, Focus Publishing/R. Pullins Company. ISBN 978-0-941051-00-2. Internet Archive.
- Dindorf, Karl Wilhelm (1863): Scholia Graeca in Euripidis tragoedias, bind IV, Oxford, E Typographeo Clarendoniano, . Google Books.
- Frazer, James G. (1921): Apollodorus. The Library, Volume I: Books 1-3.9, Loeb Classical Library No. 121, Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press. ISBN 978-0-674-99135-4. Online version at Harvard University Press. Online version at the Perseus Digital Library.
- Gantz, Timothy (1996): Early Greek Myth: A Guide to Literary and Artistic Sources, Johns Hopkins University Press, To bind : ISBN 978-0-8018-5360-9 (bind 1), ISBN 978-0-8018-5362-3 (bind 2).
- Grimal, Pierre (1996): The Dictionary of Classical Mythology, Wiley-Blackwell. ISBN 978-0-631-20102-1. Internet Archive.
- Hard, Robin (2004): The Routledge Handbook of Greek Mythology: Based on H.J. Rose's "Handbook of Greek Mythology", Psychology Press. ISBN 978-0-415-18636-0. Google Books.
- Larson, Jennifer (2001): Greek Nymphs: Myth, Cult, Lore, Oxford University Press. ISBN 978-0-19-512294-7.
- March, Jenny (2001): Cassell's Dictionary of Classical Mythology, Cassell & Co., ISBN 0-304-35788-X. Internet Archive.
- Szabados, Anne-Violaine (1994): «Psamathe», i Lexicon Iconographicum Mythologiae Classicae (LIMC) VII.1. Artemis Verlag, Zürich og München. ISBN 3-7608-8751-1. Internet Archive.
- Tripp, Edward (juni 1970): Crowell's Handbook of Classical Mythology, Thomas Y. Crowell Co; 1. utg. ISBN 0-690-22608-X. Internet Archive.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rostad, Aslak (2014), «Steds- og personnavn», s. 138.
- ^ a b «Psamathe», Theoi.com
- ^ March, Jenny (1999): Psamathe (1), Cassell Dictionary pf Classical Mythology, s. 340. Både Hesiod (Theogony, 240–262) og Apollodorus (1.2.7) har Psamathe på deres liste over femti nereider, og hun blir på samme måte referert til som "datteren til Nerevs" i Hesiod, Theogony, 1003–1005; Apollodorus, 3.12.6; Níkandros fra Kolefon, apud (i teksten til) Antoninus Liberalis, 38. Psamathe er en av de få nereidene som har individuell tillegg, sammen med Amfitrite, Thetis, og Galatea (Gantz, s. 16; Caldwell, s. 44 om linjene 243–264; Szabados, s. 568).
- ^ Hard, s. 531; Grimal, oppslagsord Psamathe (1), s. 396; Tripp, opplsagsord Psamathe, s. 503; Hesiod, Theogony, 1003–1005; Apollodorus, 3.12.6; Níkandros apud Antoninus Liberalis, 38; Plutark, Moralia 311 E (s. 292, 293) (= FGrHist 145 F6 = 289 F4); Skolia på Evripides' Andromakhe 687 (Dindorf, s. 178–179). Tilsvarende: Pindaros, Nemean 5.12 (s. 50, 51); Pausanias, 2.29.9.
- ^ Evripides, Helena, 6–13; Brill's New Pauly, oppslagsord Psamathe (1); March, opplsagsord Eidothea, s. 142, Psamathe (1), s. 340; Tripp, oppslagsord Proteus (2), s. 502, Psamathe, s. 503.
- ^ Hard, s. 531.
- ^ Måten Fokos blir drept på og motivasjonen for drapet varierer mellom versjonene. For en omfattende diskusjon av Fokos' død av halvbrødrene hans, se BNJ, kommentar på 289 F4; se også Gantz, s. 222–223; Hard, s. 531; Frazer, n. 14 til 3.16.2.
- ^ Gantz, s. 223; Hard, s. 531.
- ^ Ovid: Metamorfoser, 11.348–409 (s. 144–149); [[1] om Lykofron, 175 (s. 432–47)]; også Níkandros apud Antoninus Liberalis, 38.