Prosjekt Habakkuk

Prosjekt Habakkuk (ofte feilstavet som Habbakuk — se nedenfor) var en plan under den annen verdenskrig som britene laget for å bygge et usenkbart hangarskip av is til bruk mot de tyske ubåtene i Midt-Atlanterhavet som var utenfor de landbaserte flyenes rekkevidde.

Ideen

Ideen kom fra en forsker, Geoffrey Pyke. Tanken var basert på at is ikke kunne synke, isfjellskipene skulle isoleres og være ugjennomtrengelig for bombe- og torpedoangrep. De ville være lette å reparere ettersom man bare kunne helle vann i hullene og fryse dem. Skipene skulle være billige å bygge slik at man kunne fremstille dem i store antall. De skulle bygges i en lengde på omkring 1300 m, 200 m brede og over 40 m dype.

Denne ideen ble grepet av lord Louis Mountbatten, og i desember 1942 ville han overbevise den militære og politiske ledelsen om han at ideen var verdt å prøve. Ett problem måtte overvinnes. Is splintres svært lett og Pyke foreslo at ett eller annet byggemateriale skulle blandes i isen, og at det ville løse problemet. I 1943 laget to amerikanske forskere en blanding av papirmasse og sjøvann som var nesten like sterk som betong. Denne substansen kalte de pykrete etter "Pyke" og "concrete" (betong).

Planen

Det ble utarbeidet planer for et fartøy med en lengde på 670 m, bredde 100 m, høyde fra dekk til kjøl 67 m og et deplasement på 1 800 000 dødvekttonn (til sammenligning har et hangarskip i Essex-klassen et deplasement på 35 000 tonn). Skrogveggene ville bli mer enn 13 m tykke. For at skipet skulle bli best mulig måtte byggingen legges til Sovjet eller Canada hvor konstruksjonen kunne fryses naturlig.

Hangarskipet skulle bygges i Canada av 280 000 isblokker. Senere ble byggematerialet endret til en blanding av is og tremasse, kjent som pykrete etter Pyke, som opprinnelig foreslo prosjekt Habakkuk.

Dimensjoner, bestykning

Fartøyets dypgående ville hindret det å anløpe de fleste havner. Et fryseanlegg inne i fartøyet skulle beskytte det mot nedsmelting.

En pykrete-blokk

Man forestilte seg at Habakkuk skulle være usenkbar ettersom det ville ha vært et slags isfjell eller flytende øy holdt oppe av flyteevnen i byggematerialet, og være nærmest usårlig overfor granater og torpedoer, ene og alene i kraft av sitt store, ytre konstruksjonsvolum.

Forutsetninger

Budsjettet for å fortsette eksperimentet ble begrenset til 5 000 pund. Om sommeren ble det bygget en modell på Patricia Lake, Jaspar i Canada. Det ble ikke benyttet pykrete i modellen, men vanlig is som ble skåret ut av isen på innsjøen. Det ble nødvendig å få amerikanerne med i prosjektet på grunn av behovet for store mengder stål til fartøyet. Kostnadene var allerede stigende som følge av tekniske problemer og problemer med forsyningene.

Egenskaper

På Quebec-konferansen i 1943 hadde Lord Mountbatten med seg en blokk av pykrete for å demonstrere materialets muligheter for forsamlingen av admiraler og generaler som hadde møtt opp sammen med Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt. Mountbatten kom til prosjektmøtet med to blokker og la dem på bakken. Den ene var normal is og den andre var pykrete. Deretter trakk han sin tjenestepistol og avfyrte et skudd mot den første blokken. Den ble fullstendig splintret. Deretter avfyrte han et nytt skudd mot blokken av pykrete for å gi forsamlingen en idé om isblandingens motstandsdyktighet overfor prosjektiler. Kulen rikosjetterte fra blokken, streifet buksebenet til admiral Ernest King og endte sin ferd oppe på veggen. Admiralen lot seg imponere over Mountbatten's uortodokse demonstrasjon.

Vanskeligheter

Amerikanerne lot seg ikke overbevise av prosjektet. De mente at tekniske problemer ville medføre at fartøyet ikke ville bli fullført før 1945. På den tiden ville den konvensjonelle hangarskipsflåten være stor nok til å overflødiggjøre isfartøyet.

Churchill ga opp prosjektet da han skjønte at hangarskipet ville koste over 6 millioner pund. Det var britene ikke villige til å bruke på et så eksperimentelt prosjekt.

Nedbygging og fortsatte eksperimenter

Modellen i Patricia Lake ble avviklet i 1943 ved å fjerne alt maskineriet som var benyttet og overlot den til å synke på stedet. Restene ble funnet og gransket i 1979. Ti år etter, i 1989 ble det reist en minneplate ved bredden av sjøen der modellen ble bygget.

Eksperimenter med is og pykrete som konstruksjonsmateriale fortsatte ved Lake Louise, Alberta, og en liten prototyp ble bygget ved Patricia Lake, Alberta. Den målte bare 18 x 9 m og veide omkring 1 000 tonn, og ble holdt frosset ved hjelp av en motor med en effekt på 1 HK

Avvikling

Arbeidet på prosjektet fortsatte 1943, men etterhvert kom der til en økende tvil som kom til uttrykk i oktober. Det ble anbefalt å legge ned prosjektet i januar 1944, da det atlantiske tomrommet allerede var tettet igjen av langtrekkende landbaserte fly. Ideen om bruk av is var allerede lenge før dette kommet i bakgrunnen i forhold til andre ideer som var kommet betraktning som "flytende øyer", som å sveise sammen liberty-skip eller landingsfartøy (Prosject TENTACLE). Selve isfjellet Habakkuk ble aldri påbegynt.

Stavemåte

Prosjektets kodenavn synes å ha blitt konsekvent (feil-)stavet "Habbakuk" i admiralitetet og regjeringsdokumentene på den tiden. Dette kan skyldes Pyke. Etter som i det minste ett av de første dokumentene han åpenbart hadde forfattet (usignert) staver kodenavnet på den måten. (Etterkrigsdokumenter fra folk som var involvert i prosjektet bruker imidlertid alle den korrekte stavemåten med en "b" og tre "k"-er.) Navnet er en bibelsk referanse til prosjektets ambisiøse mål: "...ble ytterst forundret, for jeg vil gjøre noe i deres dager som dere ille ville tro, selv om det ble dere fortalt." (Habakkuks bok 1:5)

Kritikk

Habakkuk-konstruksjonen ble kritisert, særlig fra sir Charles Goodeve, kontrollassistent for forskning og utvikling for admiralitetet under annen verdenskrig

I en artikkel publisert etter krigen peker Goodeve på at den store mengde tremasse som trengtes var tilstrekkelig til i betydelig grad å gripe inn i papirproduksjonen. Han hevdet også at hvert skip ville kreve 40 000 tonn kork til isolasjonsmateriale, tusener av kilometer stålrør til saltvannsirkulasjonen, fire kraftverk, men også alle de ressursene som kunne vært benyttet til å bygge skip med større strids-evne. Habakkuk ville i høyden være i stand til å oppnå en hastighet på 6 knop. Store deler av artikkelen inneholdt latterliggjørende kommentarer om egenskapen til is som skipskonstruksjonsmateriale.

Kilder

• Perutz, M. F. (1948). «A Description of the Iceberg Aircraft Carrier and the Bearing of the Mechanical Properties of Frozen Wood Pulp upon Some Problems of Glacier Flow». The Journal of Glaciology. 1 (3): 95-104. 

Eksterne lenker

• «CHURCHILL'S UNSINKABLE CARRIER». Arkivert fra originalen 20. februar 2006. Besøkt 12. mars 2006. 
• Some notes on the article by Perutz referenced above
• Royal Naval Museum about Habakkuk

Autoritetsdata