«Nattverden» er et maleri utført av Leonardo da Vinci for hertug Ludovico Sforza, kalt «Il Moro», og fremstiller den siste nattverd som den beskrives i Bibelen. Maleriet på 460 x 880 cm finnes i klosteretSanta Maria delle Grazie i Milano. Leonardo da Vinci innledet arbeidet i 1495 og avsluttet det i 1498. Leonardo brukte blant annet lang tid på å finne de rette modellene til de enkelte portrettene av apostlene. Abbeden ble utålmodig og klaget til Ludovico Sforza, hvorpå Leonardo svarte at han kunne gjøre maleriet ferdig hurtigere, hvis abbeden ville sitte modell til Judas. Les mer…
Anders Kjær (født 20. august 1940) er en norsk maler, bosatt i Krødsherad. Kjær vakte stor oppsikt da han i 1982 stilte ut en serie malerier som imiterte pornografiens estetikk.
Kjær er selvlært som maler og har studert kunsthistorie, filosofi og arkeologi ved Universitetet i Oslo. Han debuterte på Høstutstillingen i 1966 og hadde sin første separatutstilling på Kunstnernes Hus, Oslo i 1968. Gjennom 1970-årene samarbeidet han med andre kunstnere i Gras-gruppa, arbeidet med inspirasjon fra amerikansk pop-art og med et politisk engasjement.
Utstillingen Uten tittel på Galleri F 15 i 1982 omfattet mer enn 40 malerier, hovedsakelig akryl på lerret, hvor Kjær kopierte, imiterte og ironiserte over pornografiens estetikk. Ustillingen ble også vist i Bergen og Trondheim, og utgitt i bokform. Kunsthistorikeren Tommy Sørbø skriver at Kjær har «dyrket overflaten med et postmoderne blikk. Det er nemlig ikke en damerumpe av kjøtt og blod han har malt, det er en damerumpe slik den fremstår i et glanset mannfolkblad. Å kritisere ham for å flørte med mykpornoens vakre modellkropper henger ikke helt på greip, det er nemlig det kunstige og iscenesatte som er hans hovedpoeng.»
I 1990-årene arbeidet Kjær med nordiske naturmotiver i en stil som kan minne om impresjonisme, med spor av rennende maling og andre postmoderne trekk som «avslører» maleriet som maleri. Se eksempler med titler som Vidda, høst; Fjellmyr; Myr, skumring og Aftenlandet i lenken nedenfor.
Tommy Sørbø. Norske malerier. Schibsted, 2005. Om Kjær s 124
Gunnar Sørensen. Anders Kjær. Labyrinth Press, 1991. ISBN82-7393-009-2
Anders Kjær: «Uten tittel» : malerier 1982. Tiden forlag, 1982. Innledning av Harald Flor s. 5-20. ISBN82-574-0189-7
«Uten sidestykke» : en artikkelsamling om mediafenomenet Anders Kjær. redigert av Are Guttelvik. Bergen, 1982. (Kunsthistorisk institutts småskrifter ; 1)
artikler i F 15 kontakt nr 4-5/1991 og nr 8/1982
Ved grensa. Tor Jonsson, dikt ; Anders Kjær, måleri. Samlaget, 1995. ISBN82-521-4574-4
Landskapets tekst. Malerier av Anders Kjær; Dikt av Oddmund Hagen. Wigestrand forlag, 2006. ISBN82-8140-049-8
Popkunst, fra engelskpop art, er en kunstretning som utviklet seg som en reaksjon mot den abstrakte ekspresjonismen, som var den dominerende kunstretningen i USA i 1940- og 1950-årene. Betegnelsen «popkunst» kommer av «populærkunst», og henviser til denne kunstretningens fokus på temaer og teknikker hentet fra masse- og underholdningskulturen. Les mer…
Roy Lichtenstein (1923–1997) var en amerikanskpop-kunstner. Han ble kjent for å gjenskape enkelttegninger fra billige tegneseriehefter i malte kjempeformat. Ved å presentere slike bilder på kunstutstillinger oppnådde kunstnere som Lichtenstein og Andy Warhol noe av det samme på 1960-tallet som Marcel Duchamp hadde gjort med sine readymades femti år tidligere: å skape oppmerksomhet og refleksjon rundt et objekt tatt ut av sin vanlige sammenheng eller sitt hverdagslige miljø. Ved å opphøye det anonyme og masseproduserte til kunstverk ble popkunsten et angrep på myten om en originalt skapende kunstnerpersonlighet bak kunsten. Les mer…
Entartete Kunst, på norsk kalt «degenerert kunst» eller «utartet kunst», var de tyske nasjonalsosialistenes nedsettende betegnelse på modernistiskbilledkunst. Det er også slagordet for en ideologisk propagandakampanje som nazistene fra 1935 rettet mot kunst som ikke var naturalistisk eller figurativ.[2]
Det tyske adjektivet entartet betyr «utartet», «vanartet» eller «degenerert».[3] Nazistene brukte ordet fordømmende om de nye kunstretningene som utviklet seg på 1900-tallet og som både form- og idémessig var mer eksperimentelle, grenseløse og utfordrende enn før. Ifølge nazistisk kultursyn representerte «moderne kunst» en dekadent utglidning og en usunn og samfunnsnedbrytende avsporing fra det tradisjonelle. Kunsten holdt angivelig ikke mål, den var dårlig og fordummende, og vanskelig og uforståelig for folk flest. Nasjonalsosialistene hevdet at denne typen kunst var inspirert av jødedom, marxisme, sinnssykdom og «primitiv kunst» og beskrev den som «ugermansk» og «kulturbolsjevistisk».[1]Les mer…
Han var sønn av kjøpmann Thomas Fearnley (1768–1834) og Maren Sophie Paus (1782–1838). Fearnleys farfar, kjøpmann Thomas Fearnley (1729–1798), utvandret fra Hull i Nord-England til Frederikshald i 1753. Morfaren Aanen Paus tilhørte embetsmannsslekten Paus i Telemark, men hadde flyttet til Fredrikstad som trelasthandler, vinhandler og skipsreder. Thomas Fearnley var far til skipsreder, hoffjegermester og mesén Thomas Nicolay Fearnley og bror av professor i astronomi Carl Frederik Fearnley.Fearnley forlot barndomshjemmet fem år gammel og bodde deretter hos en tante i Christiania som var gift med kjøpmann G.F. Hagemann. Les mer…
Freskomaleri eller freske (fra al fresco, italiensk for «på det friske», om veggmaleri: på våt mur, det motsatte al secco, på tørr mur)[4] er veggmaleri på nypusset, ennå fuktig murpuss, men benyttes tidvis om alle veggmalerier i all minnelighet.[5] Denne typen maleri utføres vanligvis på våt kalkvegg med jordfarger eller mineralske farger. Fargepigmentene blander seg med vann og blir kjemisk bundet til kalken. Veggen grunnes først med et første lag som blir dekket med et lag av kalk. På dette lages det en skisse i kull og rødbrun kalkfarge. Det er viktig at det ikke blir lagt på mer kalk enn det en regner med å male på en dag. Freskomaleri har vært brukt i mange av kunsthistoriens epoker. Les mer…
_-_The_Last_Supper_(1495-1498).jpg){kind=small}
