Portal:Færøyene/biografi
Dette arkivet har 32 oppføringer, hver oppføring vil vises ca. 11 dager i året på portalsiden, med mindre feltet er konfigurert for tilfeldig valg. Hvis oppføringen du har lagt til ikke har dukket opp i denne telleren ennå kan du prøve å . Hvis det ikke fungerer, sjekk at du har lagt til malen {{les mer}} i oppføringen.
| Innhold: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 |
1
Andrias Christian Evensen (født 6. desember 1874 på Viðareiði, død 21. oktober 1917 i København) var en færøysk prest, redaktør, forfatter og politiker (SF). Sammen med Jákup Dahl var han blant de første til å utbre færøysk, og da også som kirkespråk fremfor dansk.
Sammen med Rasmus Rasmussen og Anton Degn etablerte han forlaget Hitt føroyska Bókamentafelagið i 1907.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 1. januar og 12. januar
2
Jens Oliver Lisberg (født 24. desember 1896 i Fámjin, død 31. august 1920), kalt Jens Olivur Lisberg, var en færøysk student. Han skisserte han det som i dag er Færøyenes flagg (Merkið) sammen med medstudentene Janus Øssursson fra Tórshavn og Pauli Dahl fra Vágur. Ninna Jacobsen, søster av motedesigneren Liffa Gregoriussen, sydde deretter selve flagget etter deres skisse.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 13. januar og 23. januar
3
Helena Dam á Neystabø (født 10. desember 1955 i København, Danmark) er en færøysk politiker (JF). Hun representerte Sjálvstýrisflokkurin inntil 2001, og var lagtingsmedlem fra 1990 til 2002 og igjen fra 2008. Hun var justisminister i Jóannes Eidesgaards andre regjering fra 4. februar til 26. september 2008, og er siden da kulturminister i Kaj Leo Johannesens regjering. Neystabø var tidligere formann i Sjálvstýrisflokkurin fra 1994 til 2001, og sosial- og helseminister fra 1998 til 2001.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 24. januar og 4. februar
4
Søren Emil Müller (født 13. juni 1856 i Tórshavn, død 17. oktober 1922) var en færøysk embetsmann, forretningsmann og politiker (SB). Han bygde et pakkhus i Tórshavn i 1890-årene, og drev som kjøpmann og senere skipsreder. Han var også redaktør i Dimmalætting 1900–1901, sysselmann, og fullmektig hos amtmannen og fogden.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 5. februar og 15. februar
5
Jørgen-Frantz Jacobsen (født 29. november 1900 i Tórshavn på Færøyene, død 24. mars 1938 i Vejle i Danmark) var en færøysk journalist og forfatter. Han skrev utelukkende på dansk og regnes som en av de største færøyske forfattere gjennom tidene. Jacobsen omtales ofte som en Færøyenes «fire store» i sin generasjon sammen med Heinesen, Brú og Matras. I 1934 gikk han i gang med sitt livsverk, den historiske romanen Barbara, som var delvis bygd på den historiske skikkelsen Beinta Broberg. Romanen utkom posthumt i 1939 og oppnådde fra første utgivelse berømmelse og ble oversatt til en lang rekke språk. Romanen ble filmatisert i 1997 og inngår som en klassiker i det 20. århundres danskspråklige litteratur.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 16. februar og 27. februar
6
Kaj Leo Holm Johannesen (født 28. august 1964 i Tórshavn) er en færøysk politiker (SB). Han har bakgrunn fra næringslivet, og er utdannet skipper. Han har vært statsminister (løgmaður) på Færøyene siden 24. september 2008. Hans utnevnelse som statsminister gjør ham til verdens første landslagsspiller i fotball som har blitt regjeringssjef. Johannesen har dessuten vært partiformann i Sambandsflokkurin siden 2004, og har vært innvalgt på Lagtinget siden 2002.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 28. februar og 9. mars
7
Kristian Bill Justinussen (født 27. august 1963 i Klaksvík) er en færøysk økonom og politiker (MF).
Han var partiformann i Miðflokkurin 1997–1999, og familie- og helseminister i Anfinn Kallsbergs andre regjering 2002–2004. Han har vært innvalgt på Lagtinget siden 2004, og var 2. vararepresentant til Lagtinget fra Eysturoy 1998–2004.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 10. mars og 20. mars
8
Jógvan Poulsen (født 19. februar 1854 på Svínáir, død 21. januar 1941 på Strendur) var en færøysk lærer, forfatter og politiker (SB).
Han ble født på Svínáir på Eysturoy i 1854, som sønn av Birgithe (født Thomasdatter) og Poul Joensen. Foreldrene kom opprinnelig fra henholdsvis Funningur og Eiði, og Svínáir var enda en ung niðursetubygd da de bosatte seg der. Jógvan Poulsen vokste opp i et fattigslig hjem, og tjente etterhvert til livets opphold som tjenestegutt på gården Látrinan på Eiði. I 1874 dro han til Tórshavn for å skaffe seg en utdannelse.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 21. mars og 1. april
9
Carl Jóhan Jensen (født 2. desember 1957) er en færøysk forfatter, litteraturkritiker og oversetter. Jensen er født og oppvokst i Tórshavn.
Han var leder for den færøyske forfatterforeningen, Rithøvundafelag Føroya, 1991–1992. Jensen var nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 1991 og 1998, og var nominert igjen i 2007 for romanen Ó - Søgur um djevulskap. Han ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn i 1989 og 2006.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 2. april og 12. april
10
Jóannes Patursson (IPA: [jɔuːannes pœatʊrsoːn], født 6. mai 1866 i Kirkjubøur, død 2. august 1946 i Kirkjubøur) var en færøysk kongsbonde, forfatter, dikter og politiker. Han var lagtingsmedlem 1901–1946, altså i hele 45 år. Han var også sentral i stiftelsen av både Sjálvstýrisflokkurin i 1906 og Fólkaflokkurin i 1939, hvilke han begge var første formann i.
Politisk tilhørte han den liberale, borgerlige og reformvennlige høyrefløyen og arbeidet for fullt færøysk selvstyre. Han var svært opptatt av færøysk nasjonal identitet, og arbeidet derfor for utbredelsen av færøysk språk og kultur, og lot seg utelukkende avbilde iført færøysk folkedrakt. Synet hans på færøysk selvstyre ble radikalisert med årene, men han døde en måned før folkeavstemningen i 1946 som gav flertall for selvstyre, og som førte til Hjemmestyreloven av 1948 som kompromiss. Patursson omtales som en av de mest innflytelsesrike menn i Færøyenes historie og som en av nasjonens fedre for sitt iherdige arbeid.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 13. april og 24. april
11
Annika Olsen (født 13. mars 1975 i Tórshavn) er en færøysk politiker (FF). Hun har vært innvalgt på Lagtinget siden lagtingsvalget 2008 og var innenriksminister i Kaj Leo Johannesens første regjering fra 26. september 2008 til 6. april 2011. Siden 14. november 2011 har hun vært visestatsminister og sosialminister i Johannesens andre regjering.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 25. april og 5. mai
12
.jpg)
Jørgen Niclasen (født 17. januar 1969 i Sørvágur) er en færøysk politiker (FF). Han har vært partiformann siden 2007. Han var fiskeriminister fra 14. desember 1998 til 4. januar 2003 samt utenriksminister og visestatsminister fra 26. september 2008 til 19. januar 2011. Siden 14. november 2011 er han finansminister i Kaj Leo Johannesens andre regjering.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 6. mai og 16. mai
13
Kári Páll Højgaard (født 21. juli 1951 på Strendur) er en færøysk postmester og politiker (SF).
Han har realeksamen fra Glyvrar fra 1967. Han var sjømann 1967–1971 og er postbud fra 1971 og postmester fra 1976.
Højgaard var kommunestyremedlem i Runavíkar kommuna 1989–2008, herav viseborgermester 2005–2008. Han stilte ikke til gjenvalg ved kommunestyrevalget i 2008. Højgaard var 1. vararepresentant til Lagtinget fra Eysturoy 1998–2002 og møtte fast for Sámal Petur í Grund fra 26. mai 2001 til 30. april 2002. Han har vært innvalgt på eget mandat siden 2002 og innenriksminister siden 2011. Højgaard var parlamentarisk leder 2001–2011. Han overtok som partiformann i Sjálvstýrisflokkurin etter Eyðun Elttør i 2003 og satt i vervet frem til 2010, da han trådte tilbake til fordel for Kári á Rógvi. En opprivende strid i partiet gjorde imidlertid at Kári á Rógvi ble tvunget til å frasi seg gjenvalg ved et ekstraordinært landsmøte i 2011, der Kári P. Højgaard ble valgt til formann.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 17. mai og 28. mai
14
Katrin Olsen (født 5. januar 1978 i Tórshavn) er en færøysk roer som internasjonalt representerer Danmark. Hun deltar i lettvektsklassen. Hun driver også på med turn. Hun har tidligere rodd sammen med Katrin Rubek Nielsen. Olsen er utdannet cand.med., og bor i Lyngby utenfor København.
Olsen kom på andreplass i verdenscupen i roing 2006 i Poznań, Polen.
I kvalifikasjonen for roing under sommer-OL 2008 (lettvekt, dobbeltsculler) i Beijing, lå Olsen og Juliane Rasmussen lenge ut til å komme på en tredjeplass etter Japan, men endte på en andreplass, og var dermed klar for semifinalen. De gikk imidlertid ikke videre fra semifinalen, hvor de kom på en fjerdeplass, da man må være blant de tre beste for å gå til finalen.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 29. mai og 8. juni
15
Johan Dahl (født 19. september 1959 i København) er en færøysk forretningsmann og politiker (SB).
Han ble født i København, men er oppvokst i Vágur på Suðuroy. Han har bankutdannelse og var tidligere aktiv innen færøysk næringsliv. Han var først ansatt i Sjóvinnubankin, videre ved verft i Danmark og på Færøyene og var direktør i verftet A/S J. Dahl Gørðum og Vágs Skipasmiðju 1982–1990, direktør i World Seafood 1991–1992, direktør i Sf. Faromar fra 1997 og direktør i Faroe Coldstores fra 1998. Han var styremedlem i arbeidsgiverforeningen Føroya Arbeiðsgevarafelag 1982–1990.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 9. juni og 20. juni
16
Jacob Dahl (født 5. juni 1878 i Vágur, død 5. juni 1944 i Tórshavn), kalt Jákup Dahl, var en færøysk prest, lærer, bibeloversetter og politiker (SF). Han var prost på Færøyene fra 1918, og kjempet en lang kamp for bruk av færøysk i skole og kirke sammen med sin venn og kollega Andrias Christian Evensen. Dahl skrev i 1908 den første skoleboken til undervisning i færøysk språk, Føroysk mállæra til skúlabrúks. Samtidig fremmet han språket med færøysk preken, liturgi og salmesang. Politisk sett var han en forkjemper for nasjonal- og selvstyrebevegelsen, og stemte med Sjálvstýrisflokkurin da han satt på Lagtinget i kraft av prostembetet 1918–1923.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 21. juni og 1. juli
17
.svg)
Regin Dahl (født 5. november 1918 i Tórshavn, død 29. mars 2007 i København) var en færøysk lyriker og komponist. Han var bosatt i Danmark det meste av livet, men diktet på morsmålet færøysk. Dahl koblet kvadtradisjonen til mer moderne og personlig særegne uttrykksmåter, og frigjorde seg tidlig fra den nasjonalromantikken som dominerte færøysk lyrikk. Hans lyrikk er dessuten utpreget musikalsk, ofte sangbar, med sterk vekt på rytmiske elementer og språklig velklang. Dahl har blitt omtalt som den «største lyrikeren Færøyene har fostret» av Carl Jóhan Jensen, og regnes som en av Færøyenes betydeligste lyrikere på 1900-tallet.
Dahl fikk sin første prosa på trykk i Varðin i 1936, og senere i Jól uttanlendis og Útiseti, men denne skilte seg lite fra den stilen man fant hos Jóannes Patursson, Hans A. Djurhuus og Janus Djurhuus. I 1937 debuterte han imidlertid med diktsamlingen Í útlegd («I landflyktighet»), hvor han beviselig hadde funnet sin egen stil.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 2. juli og 12. juli
18
Johan Dalsgaard (født 30. april 1966 i København) er en færøysk entertainer og skuespiller. Han er bosatt i Kollafjørður, derav artistnavnet Johan í Kollafirði.
Han har utgitt flere humoristiske/satiriske kassetter og CD'er, laget musikkreportasjer for Sjónvarp Føroya, samt ungdomsprogrammer og Nyttårsshow for både radio og fjernsyn. Han fikk en stor hit på Færøyene med sangen Kollafjørð i 1995, og i 1999 spilte han i Katrin Ottarsdóttirs film Bye Bye Bluebird.
Dalsgaard grunnla tullepartiet Hin stuttligi flokkurin (som stilte liste ved lagtingsvalget 2004), men partiet oppnådde ikke representasjon i Lagtinget.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 13. juli og 24. juli
19
Poul Johannesen (også kjent som Poffuel Johannisøn og Páll Fangi) var en færøying som levde på 1600-tallet.
Han ble dømt til fengsel og straffarbeid i København. Han rømte hele tre ganger til Færøyene, og bodde så lenge som et helt år i fjellene på Kalsoy. Han forsøkte til slutt å ro til Norge alene i en liten båt, men ble tvunget til å returnere til Færøyene grunnet dårlige værforhold. Han ble til slutt tatt av lensmannen på Færøyene. Lensmannen brukte en stor krok (brukt til hvalfangst), og hektet denne i ryggen på Páll Fangi, da Páll forsøkte å svømme vekk. Alle rømningsforsøkene resulterte i et han ble kjent som Páll Fangi (Pål fange).
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 25. juli og 4. august
20
Thorstein Petersen (født 21. august 1899 i Tórshavn, død 4. mai 1960) var en færøysk bankdirektør, sakfører og politiker (FF). Han var en av Færøyenes fremste politikere og næringslivsledere frem til han ble dømt for økonomiske misligheter. Han ble senere i stor grad frifunnet, men hans politiske og forretningsmessige karrière var likevel i praksis over, og han døde en tidlig død som følge av et fall ombord på en ferge. Politisk var han kjent for å være spesielt radikal i spørsmålet om færøysk selvstyre, hvor han var kompromissløs og benyttet seg av en sterk ordbruk. Han har også blitt karakterisert som en ypperlig folketaler.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 5. august og 16. august
21
Sigert O. Patursson (født 15. oktober 1869 i Kirkjubøur, død 17. september 1931) var en færøysk eventyrer.
Han var sønn av kongsbonden Poul Peder Pedersen (kalt Páll Patursson) og Ellen Cathrine (født Djonesen). Søskenene Helena, Jóannes, Sverri, Gazet og Petur ble alle fremtredne skikkelser i det færøyske samfunnet. Søskenene fikk som små hjemmeundervisning av Joen Hans Jakob Petersen, bror av Fríðrikur Petersen.
I 1889, tjue år gammel, dro Sigert Patursson til vestlige Sibir og Karahavet. Reisen varte i seks år, og da han vendte tilbake til Færøyene skrev han Sibirien i vore dage. Verket kom ut i 12 hefter i perioden 1900–1901, og ble samlet i en bok med samme navn i 1901.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 17. august og 27. august
22
Súsanna Helena Patursson (født 27. august 1864 i Kirkjubøur, død 15. desember 1916 i Kirkjubøur) var en færøysk redaktør, forfatter og kvinnesaksforkjemper.
Hun er i dag kjent som Færøyenes første feminist og grunnleggeren av kvinnelitteraturen på Færøyene og på færøysk språk. Hun etablerte Færøyenes første kvinnetidsskrift, Oyggjarnar, i 1905 og skrev for tidsskriftene Føringatíðindi og Fuglaframi. Det var Paturssons ideer som la grunnlaget for opprettelsen av kvinnesaksforeningen Kvinnufelagið i 1952. Foruten kvinners rettigheter var Patursson en klar sympatisør av Sjálvstýrisflokkurin og selvstyre- og nasjonalbevegelsens arbeid for det færøyske språks fremme.
Allerede i 1889 skrev hun skuespillet Veðurføst (Værfast), som var det første skuespill på færøysk, og som drøfter kvinners adgang til å delta i den færøyske nasjonalbevegelsen. I København medvirket hun til at kvinner kunne opptas i Føroyingafelag fra 1896.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 28. august og 7. september
23
Kristian Djurhuus (født 12. februar 1895 i Tórshavn, død 20. november 1984 i Trongisvágur) var en færøysk embedsmann og politiker (SB). Han var lagtingsmedlem i 34 år, minister to ganger og statsminister i to omganger. Djurhuus var aldri partiformann, og hadde Johan Poulsen som en viktig medspiller gjennom hele sin karrière. Djurhuus la ned en betydelig innsats for å fremme gjensidig forståelse mellom Danmark og Færøyene, og denne betydde mye for at Hjemmestyreloven av 1948 skulle fungere.
Da Hjemmestyreloven av 1948 trådde i kraft, ble partifellen Andrass Samuelsen statsminister. Djurhuus ble minister uten portefølje i regjeringen, og tok selv over som statsminister den 15. desember 1950. Den første av Djurhuus' regjeringer bestod frem til 18. desember 1954, og utgikk fra Sambandsflokkurin og Fólkaflokkurin. Den andre regjeringen inkluderte i tillegg Sjálvstýrisflokkurin. Mellom 1952 og 1955 hadde Djurhuus-regjeringen og især ministeren Edward Mitens gjort seg svært upopulære på Norðoyar grunnet Klaksvíkstriden, hvor disse stod på de danske myndighetenes side. Den 15. november 1955 falt de første dommene for lokale opprørere i Klaksvík. Dette kan ha vært foranledningen til at en ukjent gjerningsmann skjøt mot Djurhuus' hjem med maskinpistol den 18. november 1955. Djurhuus pådro seg ingen skader i attentatet.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 8. september og 19. september
24
Rasmus Rasmussen (født 13. august 1871 i Miðvágur, død 5. oktober 1962 i Tórshavn), også kalt Regin í Líð og Rasmus á Háskúlanum, var en færøysk folkehøyskolelærer, forfatter og selvstyreaktivist. Han var innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1914–1928 som representant for Sjálvstýrisflokkurin. Rasmussen var med å opprette Føroya Fólkaháskúli med Símun av Skarði i 1899, hvor han arbeidet som lærer frem til 1947. Rasmussen utgav Bábelstornið i 1909, den første romanen på færøysk.
Politisk var Rasmussen en klar tilhenger av færøysk selvstyre, og var innvalgt på Lagtinget for Sjálvstýrisflokkurin 1914–1928. Han anså arbeidet med folkehøyskolen som et ledd i å utvikle den færøyske ungdommen, som var essensielt i arbeidet for færøysk selvstyre. Rasmussen var dessuten med å stifte Føroya Fiskimannafelag sammen med Símun Pauli úr Konoy i 1911, var fagforeningens første organisasjonssekretær, og fortsatte som styremedlem frem til 1947.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 20. september og 30. september
25
Venceslaus Ulricus Hammershaimb (født 25. mars 1819 i Sandavágur, død 8. april 1909 i København), også kalt Venzel Hammershaimb, var en færøysk prest, filolog og folklorist. V.U. Hammershaimb regnes som grunnleggeren av det nåværende færøyske skriftspråket. Han baserte sin rettskrivning på det norrøne utgangspunktet, og til slutt ble det et kompromiss som var akseptabelt for alle de færøyske dialektene.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 1. oktober og 12. oktober
26
Jógvan Poulsen (født 19. februar 1854 på Svínáir, død 21. januar 1941 på Strendur) var en færøysk lærer, forfatter og politiker (SB).
Han ble født på Svínáir på Eysturoy i 1854, som sønn av Birgithe (født Thomasdatter) og Poul Joensen. Foreldrene kom opprinnelig fra henholdsvis Funningur og Eiði, og Svínáir var enda en ung niðursetubygd da de bosatte seg der. Jógvan Poulsen vokste opp i et fattigslig hjem, og tjente etterhvert til livets opphold som tjenestegutt på gården Látrinan på Eiði. I 1874 dro han til Tórshavn for å skaffe seg en utdannelse.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 13. oktober og 23. oktober
27
Helena Dam á Neystabø (født 10. desember 1955 i København, Danmark) er en færøysk politiker (JF). Hun representerte Sjálvstýrisflokkurin inntil 2001, og var lagtingsmedlem fra 1990 til 2002 og igjen fra 2008. Hun var justisminister i Jóannes Eidesgaards andre regjering fra 4. februar til 26. september 2008, og er siden da kulturminister i Kaj Leo Johannesens regjering. Neystabø var tidligere formann i Sjálvstýrisflokkurin fra 1994 til 2001, og sosial- og helseminister fra 1998 til 2001.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 24. oktober og 3. november
28
Jógvan Fríðriksson (født 19. februar 1957 i Strendur) er en færøysk biskop. Han er biskop, og dermed leder, for den færøyske statskirken Fólkakirkjan.
Fríðriksson ble uteksaminert cand.theol. fra Aarhus Universitet i 1985, og var sogneprest på Færøyene fra 1986. Da Fólkakirkjan ble en selvstendig statskirke i 2007 lot tidligere biskop Hans Jacob Joensen seg løse fra embete, og Fríðriksson ble valgt til etterfølger. Han overtok bispeembete den 1. desember 2007, og er dermed den selvstendige færøyske folkekirkens første biskop. Som biskop i Fólkakirkjan har Fríðriksson sete i Tórshavn domkirke.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 4. november og 15. november
29
Oliver Effersøe (1863–1933) var en færøysk sysselmann og politiker. Han var en ledende skikkelse i avholdsbevegelsen på Færøyene, men hans politiske fanesak fremfor noen ble å bevare Færøyenes samhørighet med Danmark.
Effersøe var en fremskutt representant i både det færøyske Lagtinget og den danske Rigsdagen.
I 1906 var han med på å danne Færøyenes første politiske parti, Sambandsflokkurin. Det hadde «bevarelsen av Færøyenes nåværende statsrettslige forbindelse med Danmark» som hovedsak. Oliver Effersøe var partiets formann 1917–1924.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 16. november og 26. november
30
Petur Alberg (født 15. desember 1885 i Tórshavn, død 1940) var en færøysk fiolinist, komponist og tekstforfatter.
Alberg var med å stifte Havnar Ungmannafelag, og han sørget for å skrive ned mange av de historiene som Mads Andrias Winther fortalte her. Han satte melodi til flere dikt av Hans Andrias Djurhuus. På Færøyene huskes Alberg allikevel best for landets nasjonalsang «Tú alfagra land mítt», «Mitt fagre land», hvor han satte melodi til Símun av Skarðis tekst. Han komponerte også melodien til «Tjaldur, ver vælkomið», og er opphavsmann til 18 sanger i Songbók Føroya fólks.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 27. november og 8. desember
31
Jóannes Patursson (IPA: [jɔuːannes pœatʊrsoːn], født 6. mai 1866 i Kirkjubøur, død 2. august 1946 i Kirkjubøur) var en færøysk kongsbonde, forfatter, dikter og politiker. Han var lagtingsmedlem 1901–1946, altså i hele 45 år. Han var også sentral i stiftelsen av både Sjálvstýrisflokkurin i 1906 og Fólkaflokkurin i 1939, hvilke han begge var første formann i.
Politisk tilhørte han den liberale, borgerlige og reformvennlige høyrefløyen og arbeidet for fullt færøysk selvstyre. Han var svært opptatt av færøysk nasjonal identitet, og arbeidet derfor for utbredelsen av færøysk språk og kultur, og lot seg utelukkende avbilde iført færøysk folkedrakt. Synet hans på færøysk selvstyre ble radikalisert med årene, men han døde en måned før folkeavstemningen i 1946 som gav flertall for selvstyre, og som førte til Hjemmestyreloven av 1948 som kompromiss. Patursson omtales som en av de mest innflytelsesrike menn i Færøyenes historie og som en av nasjonens fedre for sitt iherdige arbeid.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 9. desember og 19. desember
32
Kári Páll Højgaard (født 21. juli 1951 på Strendur) er en færøysk postmester og politiker (SF).
Han har realeksamen fra Glyvrar fra 1967. Han var sjømann 1967–1971 og er postbud fra 1971 og postmester fra 1976.
Højgaard var kommunestyremedlem i Runavíkar kommuna 1989–2008, herav viseborgermester 2005–2008. Han stilte ikke til gjenvalg ved kommunestyrevalget i 2008. Højgaard var 1. vararepresentant til Lagtinget fra Eysturoy 1998–2002 og møtte fast for Sámal Petur í Grund fra 26. mai 2001 til 30. april 2002. Han har vært innvalgt på eget mandat siden 2002 og innenriksminister siden 2011. Højgaard var parlamentarisk leder 2001–2011. Han overtok som partiformann i Sjálvstýrisflokkurin etter Eyðun Elttør i 2003 og satt i vervet frem til 2010, da han trådte tilbake til fordel for Kári á Rógvi. En opprivende strid i partiet gjorde imidlertid at Kári á Rógvi ble tvunget til å frasi seg gjenvalg ved et ekstraordinært landsmøte i 2011, der Kári P. Højgaard ble valgt til formann.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises ( -2 dager) mellom: 20. desember og 30. desember