Pneumotoraks
| Pneumothorax | |||
|---|---|---|---|
 Røntgen-undersøkelse som viser venstresidig trykk-pneumotoraks. | |||
| Område(r) | Akuttmedisin, pulmonologi, thoraxkirurgi | ||
| Symptom(er) | Smerte i brystet, dyspné, tørrhoste | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | J93, S27.0 | ||
| ICD-9-kode | 512, 860 | ||
| ICPC-2 | R99 | ||
| OMIM | 173600, 173600 | ||
| DiseasesDB | 10195 | ||
| MedlinePlus | 000087 | ||
| eMedicine | emerg/469 | ||
| MeSH | D011030 | ||
Pneumotoraks eller pneumothorax er en unormal samling av luft i pleurahulen i brystet. Luften kan komme fra en lekkasje i lungeoverflaten. Tilstanden medfører at lungesekken på den lekke siden kollapser helt eller delvis.
Tilstanden spontan pneumotoraks forekommer hyppigst hos unge og høye, slanke menn. Omtrent 10 av 100.000 innbyggere får denne sykdommen.[1]
Symptomer
[rediger | rediger kilde]Ved pneumotoraks vil pasienten ha smerter i skadeområdet, og ofte få pustebesvær og vise tegn til oksygenmangel.
Behandling
[rediger | rediger kilde]Ved små lekkasjer, vil tilstanden ofte gå over av seg selv, ved at lekkasjen tettes og «feilplassert» luft absorberes. Dette merkes som tungpustethet.
Hvis luftlekkasjen omfatter det meste av en lunge, vil pasienten både ha smerter og pustebesvær nok til at innleggelse og kirurgisk inngrep er indisert.
Dersom ikke ytre skade kan påvises, vil en legge inn et dren som vanligvis går inn mellom ribbena og plasseres slik at luftutløpet ligger relativt høyt i lungehulen. Lungen vil da vanligvis utvide seg igjen, og drive ut overskuddsluften. Drenet koples med en vannfylt luftlås, som forhindrer at ny luft trenger inn og får lungen til å kollapse. Behandlingen varer til det er rimelig sikkert at lekkasjen har helet seg. Av hensyn til infeksjonsrisikoen ved inngrepet gis gjerne antibiotika.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Spontan pneumothorax». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 23. mars 2010. Besøkt 17. desember 2007.