Hopp til innhold

Kunstspråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Planspråk»)
Conlang-flagget, et symbol på kunstige eller konstruerte språk, representert av Babels tårn mot en soloppgang.[1]

Kunstspråk eller kunstige språk er språk som er bevisst laget av mennesker, i motsetning til naturlig utviklede språk som har utviklet seg gjennom mangeårig bruk. Noen av de mest kjente kunstspråkene er esperanto (som helt klart er det mest brukte), volapük, ido, interlingua, lojban, i tillegg til J.R.R. Tolkiens quenya og Star Trek-språket klingon. Grunnene til å konstruere et språk kan være mange, den vanligste årsaken har vært tanken om å skape et internasjonalt nøytralt språk som blant annet esperanto og interlingua er grunnlagt på. Andre grunner kan være språk- eller tankemessige eksperiment eller for bruk i fiksjonssammenheng.

Esperanto er det kunstspråket som har fått flest brukere. Man regner med at noen titalls tusen snakker språket flytende, mens det hevdes at opptil to millioner mennesker kan litt esperanto. Hildegard fra Bingen konstruerte lingua ignota i år 1150, over 700 år før volapük og esperanto.

Grunner til å konstruere et språk

[rediger | rediger kilde]

Man kan for det meste dele kunstspråk i tre forskjellige kategorier, internasjonale hjelpespråk; som er laget for å lette kommunikasjon mellom personer som i utgangspunktet ikke har noe felles språk, filosofiske språk og logiske språk; som har blitt laget for å inspirere til en bestemt type tenkning, og språk som er laget for konstrueringen i seg selv (fiksjonsspråk faller også inn her).

Internasjonale hjelpespråk er skapt for å være lette å lære og bruke til kommunikasjon over de tradisjonelle språkgrensene. De fleste konstruerte internasjonale hjelpespråk er tenkt som verdensspråk. Men noen er foreslått som fellesspråk for beslektede språk- og folkegrupper, som norsk-amerikaneren Elias Molees pangermanske tutonish (seinere utgave altutonish), den ghanesiske historikeren K.A. Kumi Attbrahs Afrihili (også kalt Ni Afrihili Oluga eller El-Afrihili), og flere forslag til panslaviske språk, for eksempel tsjekkeren Ladislav Podmeles mezduslavjanski jezik.

Flere vestlige tenkere har gått med tanken om å skape et språk som skulle legge grunnlaget for klarere og riktigere tenkning, også kalt et filosofisk språk. Tidlige forkjempere for denne ideen var blant annet Descartes og Gottfried Leibniz. En av de mest berømte teoriene angående dette er Sapir-Whorf-hypotesen som sier at man ikke kan tenke noe man ikke har språk for å uttrykke. Balaibalan (eller bala-i-balan) er et språk som er laget med et religiøst formål i en muslimsk sufi-sekt på 1500-tallet, bygd på persiske, tyrkiske og arabiske røtter. Et eksempel på et moderne filosofisk språk er det minimalistiske Toki Pona som er et forsøk på å overføre konsepter fra taoistisk filosofi til språk.

Logiske språk er språk som er oppbygd etter bestemte logiske regler. Mange av disse er laget med et ønske om å inspirere til et logisk tankemønster. De to mest kjente logiske språkene i dag er loglan og lojban, hvor i praksis bare det siste har aktive brukere. Et par språk blir dessuten laget som språkeksperimenter for å finne ut hvordan forskjellige språkkonsepter fungerer i praksis.

Andre kunstige språk har blitt skapt som virkemidler i forbindelse med film og litteratur. J.R.R. Tolkien utviklet alviske språk (adûnaisk, quenya, sindarin), svartemålet og dvergisk til bruk i sine bøker. Klingon blir brukt i science fiction tv-serien Star Trek. En rekke tilhengere lærer seg disse språkene for moro skyld.

Grunnlaget for kunstspråk

[rediger | rediger kilde]

A posteriori kontra a priori

[rediger | rediger kilde]

Kunstspråk kan være a posteriori, altså basert på allerede eksisterende språk, eller a priori, som innebærer at en lager vokabular og grammatikk uavhengig av forbilder fra naturlige språk, som i for eksempel ro. A posteriori-språk kan være bygd på flere forskjellige, naturlige språk, som IALAs språk interlingua fra 1951. Alternativt kan a posteriori-språk bygge på forenklinger av et naturlig språk, som Giuseppe Peanos Latino Sine Flexione (latin uten bøyinger) fra 1903 (seinere omdøpt til interlingua), wede, også kjent som verdenstysk, og forenklinger av engelsk som Basic English.

Kunstspråk er skjematiske hvis de bygger på strenge regler uten unntak. A priori-språk er svært ofte også skjematiske. Noen a posteriori-språk derimot tar med seg uregelmessigheter fra de naturlige språkene de bygger på, for å få det nye språket til å virke «naturalistisk».

Eksempler

[rediger | rediger kilde]

Solresol er et eksempel på et a priori-språk hvor kun stavelsene: do, re, mi, fa, sol, la og ti er med. Solresol har dermed ingen forbilder i naturlige språk. Esperanto er et a posteriori-språk der nesten alle gloser hentes fra naturlige språk, men språkreglene er skjematiske med få unntak. Interlingua er et a posteriori-språk som tar med seg uregelmessigheter i stavemåte, grammatikk osv. fra levende latinske språk i så stor grad at det ved første blikk kan virke som en dialekt av et søreuropeisk språk.

Liste over kunstige språk

[rediger | rediger kilde]

Året for offentliggjørelse står i parentes, dersom det er kjent.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Morgan, Adrian: «Conlanging and phonetics». The Outer Hoard

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kunstspråk&oldid=23725166»