Pipekrage
Pipekrage, eller pipekrave,[1] også kalt prestekrage, møllesteinskrage, halsekrus og frese,[2] er en type historisk, kransformet halskrage. Kragen ble vanligvis sydd av lerret laget av lin. Stoffet ble lagt i tette folder og stivet slik at foldene til sammen dannet en sirkelrund, flat ring av små rør eller piper som stod ut fra halsen. Buklene ble formet og glattet med et spesielt pipejern. Pipekrager i forskjellige størrelser, og med en eller flere piperekker, var vanlig moteplagg for kvinner og menn i europeisk overklasse, først særlig i Spania, fra omkring 1550 til 1650 da nedbrettede kniplingskrager gradvis overtok.[3] Pipekrage som tilbehør til samarie (svart prestekjole)[4] gikk ut av bruk i Norge i 1980,[5][6] men bæres fortsatt av prester i Danmark og Island.
Historikk og bruk
[rediger | rediger kilde]
Pipekragene oppstod på 1500-tallet som en gradvis videreutvikling av den sammensnørte kragekanten på skjorter og kjoler som kunne ende i en snipp med en tynn pipet eller rysjet halsstrimmel under haken og med tilsvarende mansjetter.[7] Pipekragene ble etter hvert svært omfangsrike og høye og de største ble spøkefullt kalt møllesteinskrager. De begynte som en slags halssmekker blant den spanske adelen, men ble så omfangsrike at en måtte ty til ekstra langt bestikk.[8]
Overgangen fra krager med rørformede piper til kniplinger skjedde i barokken på 1600-tallet, men i ulike faser og på forskjellig måte for kvinne- og mannsdraktene.[3] I «reformasjonsårhundret» var tunge kapper og pipekrage vanlig for fornemme herrer. For mannsdrakten forsvant moten litt tidligere enn for kvinnedrakten. Først ble stivelsen fjernet slik at kragene hang som en flæse. Den ble så erstattet av en bred, nedfallende krage. Til sist gikk man over til glatt, firkantet krage med kniplinger i kanten for både menn og kvinner. I Spania ble imidlertid kniplinger forbudt i 1623, og der ble den glatte, runde underkragen, som hadde holdt pipekragene oppe, båret alene under navnet golilla. De kjempestore, hvite kragene utviklet seg andre steder de store, men enkle bladkrager som igjen gradvis ble avløst av kalvekryss og kravatter på 1700-tallet. Ellers ser man av blant annet samtidige malerier at de eldste i samfunnet, en gruppe som tidligere hadde vært kritiske til den overdrevne pipekragen, er de som fortsetter å bære pipekrager etter at de har gått av moten for de unge.
Selv lenge etter at pipekrager gikk av moten, ble de beholdt i embetsdrakten for protestantiske prester i Danmark og Norge. Da Den norske kirke innførte nye regler for sin prestedrakt i 1980,[5] ble den tradisjonelle hvite prestekragen avskaffet. Kragetypen blir imidlertid fortsatt brukt av danske prester. Prester i Den norske kirke som er ordinert før 1980 har mulighet til å bruke pipekrage til sort prestekjole (samarie) dersom de er ordinert til prest før innføringen av nye liturgiske klær i 1981.
Pipekrager ble også lenge beholdt som del av embetsdrakten for tyske dommere. En løsere variant av pipekragene er en del av det tradisjonelle harlekinkostymet. Slike krager kan også brukes i visse klovnedrakter.
-
Ung tysker i moteriktig drakt 1544, blant annet med skamkapsel og trang, ermeløs jakke (jerkin) over en vams. Høy ståkrage med smal rysjekant utviklet seg gradvis til større pipekrager.
Maleri av Georg Pencz. -
Nicolaes Maes' portrett av Margaretha de Geer fra ca. 1660 viser en eldre nederlandsk kvinne tekkelig kledt med møllesteinstor pipekrage -
Biskop Sofie Petersen på Grønland iført dansk prestedrakt med pipekrage 2006.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Bladkrage
- Kalvekryss
- Pipejern‚ redskap til å glatte pipekrager, stive snipper («fadermordere»), mansjetter, silkebånd og blonder
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Pipekrave» iDet Norske Akademis ordbok
- ^ ««Frese» iDet Norske Akademis ordbok». Arkivert fra originalen 7. november 2020. Besøkt 30. oktober 2020.
- ^ a b Gram, Irma (1921). De gamle kniplingers historie. Kristiania: Aschehoug.
- ^ Kirke og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. 1959. s. 491–497.
- ^ a b Liturgiske klær (2018) side 10
- ^ «Pipekrage» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. oktober 2020 fra https://snl.no/pipekrage
- ^ Hansen, Henny Harald (1955). Våre klær gjennom tidene. Oslo: Cappelen. s. 129 og 133.
- ^ https://historienet.no/kultur/mote-i-middelalderen-snabelsko-og-skamkapsler
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ruffs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «DigitaltMuseum: Søk: 'Pipekrage'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.
