Hopp til innhold

Pilatusbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Pilatusbanen
Vogn ankommer toppstasjonen.
Foto: Jürgen Götzke
Info
LandSveits’ flagg Luzern
TypeFjellbane
SystemLocher Tannstangbane
StatusI drift
UtgangsstasjonAlpnachstad
EndestasjonPilatus Kulm
Antall stasjoner2
Drift
Åpnet4. juni 1889
EierPilatusbahnen
Operatør(er)Pilatusbahnen
Type trafikkTuristtrafikk
Teknisk
Kjørestrøm1550 V Likestrøm
Sporvidde800 mm
Lengde4,62 km
Største stigning48 %
Høydeforskjell1 629 m
Tunneler7

Pilatusbanen (tyskPilatusbahn) (PB) er en tannstangbane i kantonen Luzern, Sveits. Sporvidden er 800 mm, og største stigning er 48 %, noe som gjør den til verdens bratteste tannstangbane. Banen åpnet første gang 4. juni 1889, og var da dampdrevet. Etter elektrifisering ble banen gjenåpnet 15. mai 1937.

Vognene er elektrisk drevne med 1 550 Volt likestrøm, og får kjørestrømmen via luftledning. Tannstangsystemet på Pilatusbanen er utviklet spesielt for banen av Eduard Locher (som også var pådriver for byggingen), og Pilatusbanen er det eneste stedet der dette systemet er i bruk. Systemet som har fått navn etter Locher, har to horisontale tannhjul på trekkvognen, og en tannstang som ligger midt mellom skinnestrengene, og har tenner på sidene (se bilde). Vanlige tannstangsystemer får problemer når stigningen blir så ekstrem som ved Pilatusbanen, siden tannhjulet på trekkvognen vil ha en tendens til å klatre opp og ut av tannstangen. Locher-systemet med to tannhjul som presser mot tannstangen fra hver sin side, eliminerer dette problemet. Kjørehastigheten opp er 9 – 12 km/t, og ned maksimum 9 km/t. Gjennomsnittlig stigning er 38%, og på grunn av dette er vognene er bygd i skrånende vinkel i lengderetningen. Dagens trekkvogner har en ytelse på 150 kW.

Banen er normalt i drift fra mai til november, og har helt siden starten vært rettet mot turistmarkedet.

Linjekart

[rediger | rediger kilde]
Tegnforklaring
0,0 km Alpnachstad 440 moh
Tilknytning Brünigbahn til Luzern og Interlaken
1,3 km Wolfort 890 moh
Wolforttunnel 40 m
Tunnel Spycher I 47 m
Tunnel Spycher II 97 m
2,3 km Aemsigen Vikespor 1 355 moh
3,3 km Mattalp 1 600 moh
Tunnel Eselwand I 44 m
Tunnel Eselwand II 50 m
Tunnel Eselwand III 46 m
Tunnel Eselwand IV 9 m
4,6 km Pilatus Kulm 2 073 moh

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata