Phil Lynott

Phil Lynott
	Phil Lynott i Norge i 1980. Foto: Helge Øverås
Født	Philip Parris Lynott; 20. aug. 1949; West Bromwich
Død	4. jan. 1986 (36 år); Salisbury
Beskjeftigelse	Bassist, sanger, pianist, låtskriver, gitarist
Mor	Philomena Lynott
Nasjonalitet	Irland
Gravlagt	St. Fintan's Cemetery, Sutton
Medlem av	Thin Lizzy (1969–1983); Skid Row
Utmerkelser	MOJO Awards
	Musikalsk karriere
Sjanger	Rock
Instrument	Bassgitar, gitar, vokal
Aktive år	1965–
Plateselskap	Warner Bros. Records
IMDb	IMDb
	Tidligere band
	Thin Lizzy, Skid Row, Grand Slam
	Phil Lynott på Commons

Philip Parris Lynott (født 20. august 1949, død 4. januar 1986) var en irsk sanger, bassist og låtskriver, kjent som frontfigur i hardrockbandet Thin Lizzy fra 1969 til 1984.

Mot slutten av 1970-tallet startet Lynott en solokarriere, ga ut to poesibøker, og etter at Thin Lizzy ble oppløst, dannet han bandet Grand Slam, som han var leder for frem til 1985.

Han var også med på Jeff Wayne's Musical Version of The War of the Worlds fra 1978.

Oppvekst

Phil ble født ved Hallam Hospital (som nå heter Sandwell General Hospital) i West Bromwich, Staffordshire, England. Hans mor var irske Philomena «Phyllis» Lynott. Hun fikk Phil med Cecil Parris, som opprinnelig var fra Georgetown i Guyana (den gang tilhørende Storbritannia). Faren forlot Phyllis bare tre uker etter Phils fødsel, noe som skapte en vanskelig situasjon for den unge kvinnen. Å være alenemor med et farget barn på denne tiden i Irland var ikke enkelt. Phyllis tok strøjobber i England en periode for å brødfø sitt barn. Phil bodde da delvis hjemme hos sin bestemor Sarah i Irland og Moss Side i Manchester før Phyllis etter hvert klarte å etablere seg i Crumlin i Dublin. Phil møtte ikke faren før på slutten av 1970-tallet.

Låtskriveren Lynott

Lynott er kjent for å ha skrevet låter som «The boys are back in town» og «Dancing in the Moonlight».^[5] Hans låter var gjerne mer enn det man forbinder med klassisk hardrock og heavy metal. Hans irske bakgrunn og interesse for irsk folkemusikk farget ofte låtene med keltisk-inspirerte motiver og temaer. Gjennom 1970-tallet ble Lynott ofte sammenliknet med Bruce Springsteen, og tekstene hans er også publisert i bokform: A song for while I'm Away (1974) og Philip (1977).^[6] Som tekstforfatter var Lynott anerkjent.^[7] Like etter hans død proklamerte Bob Dylan at Lynott «was a fucking genius». Spennet i Lynotts låtskriving er stort. Fra metal («Cold Sweat»), til calypso («Jamaican Rum»), via reggae («Solo in Soho») til disco («Together»). Etter Thin Lizzys split i 1983, ga han ut to soloalbum, Solo in Soho og The Philip Lynott Album. Lynott skrev også en rekke sterke låter ment til et tredje soloalbum. Noen er å finne på Lynotts post-Lizzy band Grand Slams repertoar. Kun to av låtene er kommersielt utgitt. Låten «Military Man» finnes på Gary Moores Run for Cover fra 1985 samt Lynott egen solosingel «Nineteen». På Moores Run for Cover er også «Out in the Fields» hvor Lynott har vokalen og spiller bass, den ble også gitt ut som singel. Et tjuetalls andre låter rakk ikke Lynott å gjøre noe kommersielt med før han døde.

Phil Lynott var med fire ganger som soloartist i det britiske TV-programmet "Top of the Pop", som på 70 hadde 15 millioner seere. Phil Lynotts sang «Yellow Pearl» var showets signatur fra 1981 til 1986. Han var også med i programmet 26 ganger med Thin Lizzy.

Bassisten Phil Lynott

Lynott startet sin karriere på midten av 1960-tallet som sanger i Crumlinbandet The Black Eagles. Bandet hadde en kort karriere, og Lynott fikk etter hvert jobben som vokalist i Brush Shiels' irske band Skid Row, der også Gary Moore var stasjonert som gitarist. Lynott fikk problemer med halsen og fikk sparken fra Skid Row, men ikke uten at bassist Shiels hadde gitt ham noen basstimer først. Dermed forsvant Lynott ut på egen hånd, og Thin Lizzy ble født. Lynott spilte både på Rickenbackere og andre basser før han fant det som skulle bli hans varemerke: den sorte Fender Precision, bassen med speil-plekterbrett. Lynott var kjent for å kunne drive kompet alene sammen med trommene. Dette med fravær av et annet akkordinstrument, som for eksempel gitar eller keyboard, mens begge gitaristene spilte to-stemte melodilinjer. Dette konseptet er senere adoptert av blant andre Iron Maiden, Judas Priest og Metallica. Lynotts største inspirasjonskilde sies å være gitarlegenden Jimi Hendrix.

Tragedien

Phil Lynott ble akutt syk ved juletider i 1985 og døde kort tid etter på nyåret 1986. Grunnen var organsvikt etter årevis med alkohol- og narkotikamisbruk. Han ble 36 år gammel.^[8]

Bestevennen Gary Moore dediserte sin plate Wild Frontier til minne om Phil Lynott.^[9]

Utgivelser

Soloalbum

1980 – Solo in Soho
1982 – The Philip Lynott Album

Singler

1979 – "Parisienne Walkways" (med Gary Moore)
1979 – "A Merry Jingle" (med Sex Pistols)
1980 – "Dear Miss Lonely Hearts"
1980 – "King's Call"
1981 – "Yellow Pearl"
1982 – "Together"
1982 – "Old Town"
1982 – "Ode To Liberty"
1982 – "Please Don't Leave Me" (med John Sykes)
1983 – "We Are The Boys (Who Make All The Noise)" (med Roy Wood, Chas Hodges, John Coghlan)
1985 – "Out In The Fields" (med Gary Moore)
1985 – "Ninteen"

Lyrikbøker

1974 – Songs For While I'm Away
1977 – Philip
1979 – A collected works of Philip Lynott

Med Funky Junction

1972 gjorde Phil Lynott sammen med Eric Bell, Brian Downey, Benny White og Dave Lennox et hyllingsalbum til Deep Purple. Bandet kalte man for Funky Junction. Sangene på albumet er: Fireball, Dan, Black Night, Palmatoon, Strange Kind of Woman, Hush, Rising Sun, Speed King og Corina.

Med Thin Lizzy

Se artikkel om: Thin Lizzy

Med Grand Slam

Se artikkel om: Grand Slam

DVD-filmer

2003 – Live at the Regal Theatre Hitchin 1983
2004 – Thin Lizzy - Inside Thin Lizzy: 1971-1983
2004 – Thin Lizzy - At Rockpalast 1981
2004 – Rock Review Thin Lizzy
2005 – Thin Lizzy - Masters From The Vaults
2006 – 1983 Thunder And Lightning Concert
2006 – Thin Lizzy - Greatest Hits
2006 – Thin Lizzy - One Night In Dublin - A Tribute To Phil Lynott
2007 – Thin Lizzy: Up Close and Personal
2007 – Videobiography"
2007 – "Live & Dangerous (Som VHS 1978)

Bøker

1977 – Thin Lizzy, Larry Pryce
1994 – The Rocker, Mark Putterford
1995 – My Boy, Philomena Lynott og Jackie Hayden
1997 – The Ballad of a Thin Man, Stuart Bailie
2000 – Phil Lynott & Thin Lizzy Rockin Vagabond, Ken Brooks
2004 – Soldiers of Fortune, Alan Byrne

Live opptreden

Antall opptreden

Thin Lizzy (1349)
Solo (45)
Grand Slam (63)^[10]

Top of the Pops

Med Thin Lizzy var han med 26 ganger i det brittiske tv-programmet "Top of the Pops", som på 1970-talet hadde 15 millioner seere. Phil Lynotts låt "Yellow Pearl" var programmets signaturmelodi fra 1981 til 1986.^[10]

Som soloartist var han med 4 ganger:

17 april 1980, "Dear Miss Lonely Heart"
25 desember 1982, "Yellow Pearl"
23 mai 1985, med Gary Moore, "Out In The Fields"
6 juni 1985, med Gary Moore, "Out In The Fields"

Referanser

^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Dictionary of Irish Biography, oppført som Philip Parris (‘Phil’) Lynott, Dictionary of Irish Biography-ID 004968^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Nederlandse Top 40, Nederlandse Top 40 artist ID phil-lynott, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Encyclopaedia Metallum, Encyclopaedia Metallum artist-ID 9543, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ http://www.hotshotdigital.com/WellAlwaysRemember/PhilLynott.html
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. desember 2009. Besøkt 23. november 2009. ?
^ http://www.answers.com/topic/phil-lynott
^ September 2019, Philip Wilding30. «Mr Lonely Heart: the tragic death of Thin Lizzy's Phil Lynott». Classic Rock Magazine (på engelsk). Besøkt 20. februar 2021.
^ http://www.maxalbums.com/index.php?artist=Gary Moore&album=Wild Frontier Tour (live In Stockholm^{[død lenke]})
^ ^a ^b «Phil Lynott ålder, hemstad, biografi». Last.fm (på svensk). Besøkt 11. oktober 2021.

Eksterne lenker

(en) Phil Lynott – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Phil Lynott på Internet Movie Database
(en) Phil Lynott på Discogs
(en) Phil Lynott på MusicBrainz
(en) Phil Lynott på Encyclopaedia Metallum
(en) Phil Lynott på Spotify
(en) Phil Lynott på Songkick
(en) Phil Lynott på AllMusic

[hash-438ddd726205baf12023a0f791518021391e26e8-1] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-328c72a9325abe4053e0d0b1ed34be88cbc61135-2] Dictionary of Irish Biography, oppført som Philip Parris (‘Phil’) Lynott, Dictionary of Irish Biography-ID 004968^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b9b1d472a71b7b3cc1935506dad7d35591a8f037-3] Nederlandse Top 40, Nederlandse Top 40 artist ID phil-lynott, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-04c891441e7aa3f0c89ad05c47555d252f28613d-4] Encyclopaedia Metallum, Encyclopaedia Metallum artist-ID 9543, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] ttp://www.hotshotdigital.com/WellAlwaysRemember/PhilLynott.html

[6] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. desember 2009. Besøkt 23. november 2009. ?

[7] ttp://www.answers.com/topic/phil-lynott

[8] September 2019, Philip Wilding30. «Mr Lonely Heart: the tragic death of Thin Lizzy's Phil Lynott». Classic Rock Magazine (på engelsk). Besøkt 20. februar 2021.

[9] ttp://www.maxalbums.com/index.php?artist=Gary Moore&album=Wild Frontier Tour (live In Stockholm^{[død lenke]})

[:0-10] «Phil Lynott ålder, hemstad, biografi». Last.fm (på svensk). Besøkt 11. oktober 2021.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]