Petrus Hopmans
| Petrus Hopmans | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. aug. 1865[1] Standdaarbuiten | ||
| Død | 18. feb. 1951[1] (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1890–), katolsk biskop (1914–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Utmerkelser | Ridder av Den nederlandske løves orden[2][3] Storoffiser av Oranje-Nassau-ordenen[2][3] | ||
Adrianus Petrus Willem (Petrus) Hopmans (født 22. august 1865 i Standdaarbuiten i Noord-Brabant i Nederland, død 18. februar 1951 i Breda i Noord-Brabant) var nederlandsk katolsk biskop av bispedømmet Breda i perioden 1914-1951.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Petrus Hopmans ble presteviet 12. oktober 1890 og studerte deretter teologi ved Universitetet i Leuven fra 1891 til 1893. I 1894 ble han kapellan i Kruisland, og samme år lærer ved gutteseminaret IJpelaar. I 1908 ble han sogneprest i Breda og sekretær i bispedømmet.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Den 1. november 1914 ble han bispeviet til biskop av Breda, av erkebiskop Hendrik (Henricus) van de Wetering av Utrecht; medkonsekrerende var biskopene Augustinus Josephus Callier av Haarlem og Laurentius Josephus Antonius Hubertus Schrijnen (Schrynen) av Roermond.
Hans lange periode som biskop endte for alle praktiske formål med Andre verdenskrigs avslutning.
Biskop Hopmans og den andre brabantske biskopen, Arnold Diepen av 's-Hertogenbosch, hadde begge innehatt sine embeter siden begynnelsen av Første verdenskrig. I de første årene av Andre verdenskrig forhindret de to at den sterke holdningen erkebiskop Jan de Jong av Utrecht la for mot den tyske okkupanter, ble enerådende i episkopatet. Kardinal de Jong langet ut i budskap og erklæringer mot innsamlingene til Deutsche Winterhilfe, Ariererklæringen, holdningen til NSB osv.: De brabantske biskopene stoppet disse budskapene som De Jong ville skulle leses fra alle prekestoler. Diepen og Hopmans argumenterte for mildhet og etterlevelse. De Jongs bispekolleger Guillaume Lemmens (Roermond) og Johannes Huibers (Haarlem) var vanligvis på De Jongs linje. Først da Den Bosch-biskopen Diepen faktisk ble avløst av Wilhelmus Mutsaerts, som sluttet seg til flertallet av biskopene, ble Hopmans isolert. De Jong var da i stand til å presse gjennom sitt prekestolsbudskaprettet mot jødeforfølgelsene, i et da enestående samarbeid med de protestantiske kirkene.[1][2]
Biskop Hopmans ble etterfulgt i 1951 av sin koadjutorbiskop Joseph Baeten, som han etter 1945 allerede hadde overlatt nesten alle bispedømmets anliggender til.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691)
- Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690
- Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691
- Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719
- Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741
- Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766
- Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785
- Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795
- Biskop Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth (1786–1851) *1833
- Erkebiskop Johannes Zwijsen (1794–1877) *1842
- Biskop Franciscus Jacobus van Vree (1807–1861) *1853
- Erkebiskop Andreas Ignatius Schaepman (1815–1882) *1860
- Erkebiskop Petrus Matthias Snickers (1816–1895) *1877
- Biskop Gaspard Josephus Martinus Bottemanne (1823–1903) *1883
- Erkebiskop Henricus van de Wetering (1850–1829) *1895
- Biskop Pieter Adriaan Willem Hopmans (1865-1951) *1914[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Biografisch Portaal, oppført som Adrianus Petrus Willem Hopmans, Biografisch Portaal number 43215928[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.orghopm, lest 3. mars 2022