Perifas
| Perifas | |||
|---|---|---|---|
| Embete |
| ||
Perifas (gammelgresk: Περίφας) var en mytisk konge av Athen eller Attika[a] som ble forvandlet til en ørn av guden Zevs.[1] Bortsett fra en kort passasje i Ovids Metamorfoser[2] er Perifas bare kjent fra Antoninus Liberalis verk som også har navnet Metamorfoser.[3]
Mytologi
[rediger | rediger kilde]I tiden før Kekrops I, som tradisjonelt regnes som Athens første konge, var det den autoktone (urinnvåneren) Perifas som styrte over Attika. Han var en tilbeder av Apollon og ofret til ham. Han ble av den antikke forfatteren Antoninus Liberalis beskrevet som en god konge som dømte rettferdig, og hans styre var akseptert av alle. Men Perifas var så elsket av sitt folk at de ga ham den hyllest og ære som skulle tilkommet Zevs. De bygde templer for Perifas og kalte ham Zevs Soter (Zevs frelseren) og andre guddommelige tilnavn. Zevs ønsket å straffe Perifas for dette[b] med å slå ham ned med sin tordenkile og brenne hele hans hus, men på grunn av Perifas' trofasthet ba Apollon om at hans liv skulle bli spart, noe Zevs gikk med på. Istedet dro Zevs hjem til Perifas hvor han fant Perifas i armene på sin kone Phene.[c] Der forvandlet Zevs ham til en ørn. Phene bønnfalt Zevs om å skape også henne om til en fugl for å kunne være sammen Perifas, og Zevs skapte henne om til en gribb. Zevs gjorde Perifas til fuglenes konge og han ble også vokter av gudens hellige septer på grunn av sine gode gjerninger. Phene, gribben, ga Zevs den betydningen at hun skulle være et godt varsel for menneskene.[4]
Ifølge forskeren Arthur Bernard Cook føyer historien om Perifas seg inn i en tradisjon om en tidlig konge som framstår som Zevs og som blir straffet av Zevs, gjerne ved å bli forvandlet til en fugl.[5]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Kongeriket Athen dateres normalt fra det 16. til det 11. århundre f.Kr. med Kekrops I som den første kongen. I den grad Perifas har eksistert har det vært i det samme området (Attika) på et noe tidligere tidspunkt.
- ^ Hovmod, på gresk hybris var en av de største synder man kunne begå i det gamle Hellas og ble ubønnhørlig straffet av gudene.
- ^ Phene er det navnet Ovid har gitt hans kone i boka Metamorfoser.[2] Det er ikke attestert andre steder.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Smith, s.v. Periphas 5.
- ^ a b Ovid. «Metamorphoses». Perseus.tufts.edu. s. VII, 400. Besøkt 14.09.2024.
- ^ Antoninus Liberalis, 6; Cook 1925, p. 1122
- ^ Antoninus Liberalis, 6 (Celoria pp. 55, 118–121); Cook 1925, pp. 1121 ff..
- ^ Cook 1925, p. 1122; Cook 1904, p, 385.
Eksterne kilder
[rediger | rediger kilde]- Antoninus Liberalis, The Metamorphoses of Antoninus Liberalis til engelsk av Francis Celoria (Routledge 1992). Topos Text Project.
- Celoria, Francis, The Metamorphoses of Antoninus Liberalis: A Translation with Commentary, Redigert og oversatt til engelsk av Francis Celoria, Psychology Press, 1992. ISBN 9780415068963
- Cook, Arthur Bernard (1904), "The European Sky-god II" in Folklore, 15, pp. 369–426.
- Cook, Arthur Bernard (1925), Zeus: A Study in Ancient Religion, Volume II: Zeus God of the Dark Sky (Thunder and Lightning), Part II: Appendixes and Index, Cambridge University Press 1925. Internet Archive
- Ovid, Metamorphoses, Volume I: Books 1-8. Til engelsk av Frank Justus Miller. Revidert av G. P. Goold. Loeb Classical Library No. 42. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, 1916. Online version at Harvard University Press.
- Smith, William, Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London (1873). Perseus Digital Library