Pergamon

Pergamon
Land	Tyrkia
Grunnlagt	8. århundre f.Kr. (Julian)
Areal	315,46 hektar
	; Pergamon; 39°07′00″N 27°11′00″Ø
	Pergamon på Commons

Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay). Byen ble hovedstaden for kongedømmet Pergamon i den hellenistiske perioden under Attaliddynastiet, 281–133 f.Kr. Pergamon ble sitert i Johannes' åpenbaring i Det nye testamente som en av de syv kirker i Asia. I dag er hovedsetet for oldtidens Pergamon nord og vest for dagens moderne by Bergama. Pergamon er innlemmet på UNESCOs verdensarvliste.

Under hellenismen og attaliddynastiet vokste Pergamon til et betydningsfullt kongerike. Kongen Attalos III ga i 133 f.Kr. kongeriket til Den romerske republikken. Dette førte til en kortvarig borgerkrig som resulterte i at kongeriket ble delt mellom Roma, Pontus og Kappadokia.

Permamon hadde det nest største biblioteket i den antikke verden, etter Alexandria i Egypt. Da ptolemeerne innstilte eksporten av papyrus, oppfant pergamonerne et nytt materiale, pergament, laget av kalveskinn. Senere ble dette utviklet til pergamentpapir. Tyske arkeologer foretok utgravninger i Pergamon fra 1800-tallet, og en rekke kunstverker er utstilt i Pergamonmuseum i Berlin.

Historie

Attaliddynastiets kongerike oppsto i kjølvannet av kongedømmet Trakia falt sammen. Attalidene, etterkommerne av Attalos, far av Philetairos som kom til makten i 281 f.Kr. etter at Trakia kollapset, var blant de meste lojale tilhengerne av den romerske republikken i den hellenistiske verden Under Attalos I ( 241-197 f.Kr.), allierte de seg med Roma mot Filip V av Makedonia under første og andre makedonske krig, og på nytt under Eumenes II (197-158 f.Kr.) mot Perseus av Makedonia under tredje makedonske krig. For sin støtte mot selevkidedynastiet i Syria ble attalidene belønnet med de tidligere besittelsene til Selevkideriket i Anatolia.

Attalidene styrte med klokskap og sjenerøsitet. Mange dokumenter som har blitt bevart viser hvor de støttet framveksten av byer i sine besittelser ved å sende dyktige håndverkere og ettergi skatter. De lot de greske byene i sine besittelser opprettholde nominell uavhengighet. De sendte gaver til greske kulturelle steder som Delfi, Delos, og Athen. De beseiret invaderende keltisktalende folkeslag. De ombygde Pergamons akropolis etter modell av Akropolis i Athen. Da Attalos III (138-133 f.Kr.) døde uten arving i 133 f.Kr. lot han hele Pergamon testamenteres til Roma for å unngå borgerkrig.

I henhold til den kristne tradisjonen ble den første biskopen av Pergamon, Antipas, martyr her en gang rundt 92 e.Kr.^[1]

Osmanenes sultan Murad III røvet to store urner i alabast fra ruinene i Pergamon og plasserte dem på begge sider av midtskipet i Hagia Sophia i Istanbul.^[2]

Pergamon ble i 2014 oppført på UNESCOs verdensarvliste.^[3]

Liste over herskere

Filetairos (282 f.Kr.–263 f.Kr.)
Eumenes I (263 f.Kr.–241 f.Kr.)
Attalos I Soter (241 f.Kr.–197 f.Kr.)
Eumenes II (197 f.Kr.–160 f.Kr.)
Attalos II Filadelfos (160 f.Kr.–138 f.Kr.)
Attalos III (138 f.Kr.–133 f.Kr.)
Eumenes III Aristonicos (tronrøver, 133 f.Kr.–128 f.Kr.)

Referanser

^ Nettbibelen: Johannes’ åpenbaring 2:13^{[død lenke]}
^ E.J. Brill's first encyclopaedia of Islam, 1913-1936,‎ s. 526
^ «World Heritage List reaches 1000 sites with inscription of Okavango Delta in Botswana», UNESCOpress, 22. juni 2014.

Eksterne lenker

(en) Pergamon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] Nettbibelen: Johannes’ åpenbaring 2:13^{[død lenke]}

[2] E.J. Brill's first encyclopaedia of Islam, 1913-1936,‎ s. 526

[3] «World Heritage List reaches 1000 sites with inscription of Okavango Delta in Botswana», UNESCOpress, 22. juni 2014.

[1]

[2]

[3]