Penryn
Penryn | |||
---|---|---|---|
Land | Storbritannia | ||
Konst. land | England | ||
Distrikt | Carrick | ||
Admin. grevskap | Cornwall | ||
Seremon. grevskap | Cornwall | ||
Status | By (town) | ||
Postnummer | TR10 | ||
Retningsnummer | 01326 | ||
Befolkning | 6 812 (2011) | ||
Penryn 50°10′08″N 5°06′25″V | |||
Penryn (kornisk: Pennrynn, «forberg, odde»)[1] er en by og verdslig sogn i Cornwall, England. Den ligger ved, og har navn etter, elven Penryn, rundt 1,6 km nordvest for Falmouth.[2] Byen er nå praktisk talt en forstad til Falmouth, men var tidligere en viktig havneby, og eksporterte granitt og tinn.
Befolkningstall
[rediger | rediger kilde]I 2001 ble det gjennomført en folketelling som fastsatte innbyggertallet til 7 166. I 2011 var det 6 812 innbyggere i Penryn, en nedgang på rundt 300 personer i løpet av en tiårsperiode.[3]
Valgkretser
[rediger | rediger kilde]Det er to valgkretser som dekker Penryn; «Penryn East and Mylor» og «Penryn West». Den totale befolkningen for begge valgkretser var i 2011 på 9 790 innbyggere.[4][5]
Arkitektur
[rediger | rediger kilde]Penryn har bevart mye av sitt gamle preg. Mange av bygningene er fra tudortiden, jakobinsk tid og georgiansk tid, og byen blir regnet som bevaringsverdig nærmest i sin helhet ettersom den har et unikt bybilde. Et museum i rådhuset illustrerer byens historie.
Deler av Universitetet i Exeter holder til i utkanten av Penryn, og det er planer om å utvide både studiestedet og antallet studentboliger.
Historie
[rediger | rediger kilde]Penryn er en av de eldste byene i Cornwall, og har en rik historie. Den opptrådte først i Domesday Book under navnet "Trelivel", men ble grunnlagt og navngitt Penryn i 1216 av biskopen av Exeter. I løpet av senmiddelalderen hadde byen blitt etablert som en viktig havn. Innen 1600-tallet gikk mye av handelen med kornisk tinn og kobber over Penryn, og tidlig på 1800-tallet ble det anlagt granittbrudd ved elven. Store mengder stein ble sendt til byggeprosjekter både ellers i Storbritannia og i utlandet.
Thomas Pellow
[rediger | rediger kilde]Thomas Pellow ble født ca 1704 i Penryn og tilbrakte 23 år som hvit slave i muslimske i Marokko. Hans historie er fortalt i hans selvbiografi, The History of the Long Captivity and Adventures of Thomas Pellow (1740) og i Giles Miltons bok fra 2007, White Gold: The Extraordinary Story of Thomas Pellow and Islam's One Million White Slaves.[6][7]
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Penryn havn
-
Higher Market Street i Penryn, med rådhuset midt i bildet
-
Rådhuset i Penryn
-
Husrekke i Penryn
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «List of Place-names agreed by the MAGA Signage Panel» Arkivert 29. juli 2014 hos Wayback Machine. (PDF). Cornish Language Partnership. Mai 2014
- ^ Ordnance Survey: Landranger map sheet 204 Truro & Falmouth, ISBN 978-0-319-23149-4
- ^ «Parish population 2011» Arkivert 8. februar 2015 hos Wayback Machine.
- ^ ««Ward population for Penryn East & Mylor 2011»». Arkivert fra originalen 10. februar 2015. Besøkt 15. desember 2015.
- ^ ««Ward population for Penryn West 2011»». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 15. desember 2015.
- ^ Milton, Giles (2007): White Gold: The Extraordinary Story of Thomas Pellow and Islam's One Million White Slaves, Farrar, Straus and Giroux, ISBN-10 0374289352
- ^ Ecott, Tim (21. august 2004): «A side order of couscous», The Guardian
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Roddis, Roland J. (1964): The History of an Ancient Cornish Borough, Published for the Corporation of Penryn by D.B. Barton
- Warmington, Ernie (1998): Penryn: People, Places, Postcards, Photographs, egenpublisering, gjenopptrykt 2007
- Warmington, Ernie (2000): Around Penryn (Images of England series), Stroud: Tempus Publishing, ISBN 0-7524-2098-4
- Warmington, Ernie (2007): Penryn Revisited, Stroud: Tempus Publishing, ISBN 978-0-7524-4607-3
- Warmington, Ernie (2010): Penryn Through Time, Amberley Publishing, ISBN 978-1-84868-543-7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Penryn, Cornwall – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Cornwall Record Office Online Catalogue for PenrynArkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.