Pascalina Lehnert

Pascalina Lehnert
Født		25. aug. 1894 Ebersberg
Død		13. nov. 1983 (89 år) Wien
Beskjeftigelse		Nonne
Nasjonalitet		Tyskland
Utmerkelser		Pro Ecclesia et Pontifice Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Den bayerske fortjenstorden
Pascalina Lehnert på Commons

Pascalina Lehnert (født Josefina Lehnert 25. august 1894 i Ebersberg i Bayern, død 13. november 1983 i Wien i Østerrike) tilhørte den romersk-katolske nonneordenen Søstre av det Hellige Kors, av Menzingen.

Liv og virke

Bakgrunn

Josephina Lehnert, datter av en postfunksjonær, bliie allerede i en alder av 15 år inntre et in nonneorden, og da den som hun anså for å være den enkleste og best beskjedne av alle. Hun ble etterhvert opptatt i ordenen Schwestern vom Heiligen Kreuz, og da hun avla sine ordensløfter tok hun navnet Pascalina. I miderklosteret i det sveitsiske Menzingen lærte hun å lage mat, sy og husholde.

Arbeid for Pavestolen

Hun ble av sine foresatt i 1918 sendt til München fore å arbeide for den pavelige nuntius. Søster Pascalina ble således husholderske og sekretær for nuntius i Bayern Eugenio Pacelli.

I 1929 ble erkebiskop Pacelli kalt til Vatikanet i tjeneste som statssekretær hos daværende pave Pius XI, og hun fulgte med først som hans husholderske og etterhvert mer og mer som en av hans personlige sekretærer. Hun forble i hans tjeneste også etter at Pacelli ble pave. Det ble sett på med stor uro at en nonne skulle bo i Vatikanet, hun var den første kvinnen som fikk arbeide og bo i pavepalasset.

Eugenio Pacelli ble utnevnt til pave og kalte seg Pius XII fra 2. mars 1939 til han døde 9. oktober 1958 i Castel Gandolfo i søster Pascalinas nærvær.

Søster Pascalina var under nazityskernes okkupasjon av Roma svært aktiv med å beskytte forfulgte jøder. 200 000 jøder skal ha blitt hjulpet av Vatikanet. Som for eksempel en gruppe menn som ble smuglet inn i Vatikanet forkledd som pavens vaktkorps mens deres familier var i beskyttelse i et kloster i Roma. Tilsammen ble så mange som 15 000 innkvartert i pavens sommerresidens Castel Gandolfo. Hun organiserte utdeling av hjelpepakker med medisiner, klær og mat, dette fortsatte hun med også i etterkrigstidens Europa. Selv paven skal ha vært med å utdele disse hjelpepakker.

Hennes interesse for politikk ble først sett på med misbilligelse, hun var tysk og ansett for å være en fare. Etterhvert ble hennes kunnskaper og hennes bidrag for Vatikanets politiske virke verdsatt.

Æresbevisninger

Søster Pascalina fikk i 1958 fra pave Johannes XXIII utmerkelsen Pro Ecclesia et Pontifice (For Kirken og for Paven). I 1969 mottok hun Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (tysk: Bundesverdienstkreuz) og i 1980 Den bayerske fortjenstorden (tysk: Bayerischer Verdienstorden). I 1981 fikk hun av presidenten i Østerrike Ærestegnet for fortjenester i gull (tysk: Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich).

Verker

• Pascalina Lehnert: Ich durfte ihm dienen, Erinnerungen an Papst Pius XII, Naumann, Würzburg 1986. ISBN 978-3-88567041-4.
• Pascalina Lehnert: Brief. Archiv Institut Menzingen, 1. Februar 1944.
• Pascalina Lehnert: Brief. Archiv Institut Menzingen, 16. Februar 1944.
• Pascalina Lehnert: Brief. Archiv Institut Menzingen, 7. April 1944.
• Pascalina Lehnert: Brief. Archiv Institut Menzingen, 19. Mai 1944.
• Pascalina Lehnert: La Giornata del Pontifice Pio XII. Osservatore Romano, Citta del Vaticano, 22. März 1952.

Litteratur

• Primo Mazzolari: La Carita Del Papa, Pio XII.e la ricostruzione dell’Italia. Edizione Paoline, 1991.
• Paul I. Murphy, R. Rene Arlington: La Popessa: The Controversial Biography of Sister Pascalina, the Most Powerful Woman in Vatican History. Warner Books, New York 1983, ISBN 0-446-51258-3.
• Martha Schad: Gottes mächtige Dienerin, Schwester Pascalina und Papst Pius XII. Herbig, München 2007, ISBN 978-3-7766-2531-8.
• Jean Mathieu-Rosay: Die Päpste im 20. Jahrhundert. Primus Verlag, Wissenschaftl. Buchgesellschaft, Darmstadt 2005, ISBN 3-89678-531-1, S. 110–113.