Parthamaspates av Partia
Parthamaspates Konge av Partia | |||
---|---|---|---|
Født | Ukjent | ||
Død | 123 Osroene | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Far | Oroses I av Parthia | ||
Nasjonalitet | Partia Osroene | ||
Annet navn | Παρθαμασπατησ | ||
Regjeringstid | 116-117 |
Parthamaspates (gresk: Παρθαμασπατησ) var en romersk klientkonge av deler av Partia i 116-117 og senere av det lille kongeriket Osroene fra 118 og til 123. Han var sønn av den partiske kongen Oroses I.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Parthamaspates hadde tilbrakt mye av sin oppvekst i Roma som gissel hvor man må anta at fikk utdannelse som en romer. Han fulgte med keiser Trajan på hans krig mot Partia som kollaboratør. Etter at Trajan først å ha hatt til hensikt å annektere Partia, men landet var stort og etter å ha tatt kontroll over rundt regnet halve landet, besluttet han i 116 å plassere Parthamaspates som romersk klientkonge, eller i romersk terminologi, som «vennligsinnet konge» etter å ha avsatt Oroses I. Etter at romerne trakk seg ut av området og Trajan døde året etter, gjorde den partiske befolkningen opprør, kom Oroses tilbake, og han beseiret lett sin sønn Parthamaspates.[1]
Etter nederlaget flyktet Parthamaspates til sine romerske venner som ga ham som trøst medstyre i Osroene, en liten romersk klientstat mellom Anatolia og Syria. Han var konge av Osroene sammen med Yalur fra 118 og 122. Deretter var han enekonge fram til 123 da han døde.
Selv om han signerte med Ekbatana-monogram er det mulig at Parthamaspates' drakmer ble preget i Ktesifon av romerne etter at Trajan hadde proklamert ham som konge. Graveringen av hans portrett viser i det minste en del romersk innflytelse.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Parthamaspates (c. A.D. 116)», Parthia.com
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Primære kilder
- Sekundære kilder
- Huart, Clément & Delaporte, Louis (1943): L'Iran antique : Élam et Perse et la civilisation iranienne, Albin Michel, coll. «L'Évolution de l'Humanité», Paris, s. 327.
- Toumanoff, Cyril (1986): «Arsacids» i: Encyclopaedia Iranica, bind II, Fasc. 5. Cyril Toumanoff. s. 525–546.