Papilioninae

Papilioninae
	Papilio peranthus ; Bakvingene har en tydelig stjert og antennene virker korte i forhold til de store vingene. Foto: C. Felder
	Nomenklatur
	Papilioninae; Latreille, 1802
	Populærnavn
	Papilioninae
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Familie	Svalestjerter
	Økologi
Antall arter:	485 i verden; 5 i Europa; 1 i Norge
Habitat:	i åpen skog og mark
Utbredelse:	særlig i tropiske områder
	Inndelt i
	Atrophaneura; Battus; Byasa; Chilasa; Cressida; Euryades; Eurytides; Graphium; Iphiclides; Lamproptera; Losaria; Meandrusa; Mimoides; Ornithoptera; Pachliopta; Papilio; Parides; Pharmacophagus; Protesilaus; Protographium; Ripponia; Teinopalpus; Troides; Trogonoptera;

Papilioninae er sommerfugler som utgjør en underfamilie av svalestjerter. Papilioninae er vanligvis store og gjerne fargerike sommerfugler. De aller fleste lever i tropiske strøk. Men det er fem arter i Europa, hvorav bare en finnes i Norge.

Utseende

Papilioninae er en gruppe med store sommerfugler med store og ganske skjøre vinger. Framvingene er trekantet, spisse og større enn bakvingene. Vingene hos de fleste arter er mørke, ofte med en eller flere flekker på bakvingene. Bakvingene hos flere av artene har en stjert, som er en forlengelse av en av vingens ribber. Antennene er virker korte i forhold til de store vingene.

Fuglevingene utgjør noen av slektene og er store flotte sommerfugler som lever i tropiske strøk. Navnet har de fått fordi framvingene er større enn bakvingene og at flukten derfor kan minne fugler.

Levevis

Når sommerfuglen besøker blomster sitter den med vibrerende vinger. Flukten er rettlinjet og rask.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten.

Larven lever som plantespiser. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Eldre larvene har kamuflasjefarger og kan skyte ut et gaffelformet organ (osmaterium) like bak hodet. Dette organet utsondrer en skarp lukt og larven bruker det som et forsvarsmiddel for ikke å bli spist av andre dyr.

Papilioninae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Puppene er festet i analenden (bakenden) og står oppreist, festet til underlager med et magebelte. De har to spisser i hodeenden. Puppen kan ha ulik farge, den etterligner fargen på underlaget. Alle de nordiske artene overvintrer i puppestadiet.

Systematisk inndeling med europeiske arter

Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje.

Treliste

sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
  - familie svalestjerter (Papilionidae)
    - Papilioninae
      - stamme Leptocircini
        slekten Eurytides Hübner, 1819
        
        slekten Graphium Scopoli, 1777
        
        slekt Iphiclides Hübner, 1819 – 2 europeiske arter
        Iphiclides feisthamelii (Duponchel, 1832)
        
        Iphiclides podalirius (Linnaeus, 1758)
        
        slekten Lamproptera Gray, 1832
        
        slekten Mimoides Brown, 1991
        
        slekten Protesilaus Swainson, 1832
        
        slekten Protographium Munroe, 1961
      - stamme Papilionini
        slekten Chilasa Moore, 1881 - noen ganger plassert som en underslekt av Papilio
        
        slekten Meandrusa Moore, 1888
        
        slekten Papilio Linnaeus, 1758 – artsrik slekt med 3 europeiske arter:
        Papilio alexanor Esper, 1800
        
        Papilio hospiton Guenée, 1839
        
        Svalestjert (Papilio machaon Linnaeus, 1758)
      - stamme Teinopalpini - bare én slekt
        slekten Teinopalpus Hope, 1843
      - stamme Troidini
        slekten Atrophaneura Reakirt, 1865
        
        slekten Battus Scopoli, 1777
        
        slekten Byasa Moore, 1882
        
        slekten Cressida Swainson, 1832
        
        slekten Euryades Felder & Felder, 1864
        
        slekten Losaria Moore, 1902
        
        slekten Pachliopta Reakirt, 1865
        
        slekten Parides Hübner, 1819
        
        slekten Pharmacophagus Haase, 1892
        
        gruppen fuglevinger (Troidini i snever forstand eller Troides i vid forstand)
        slekten Ornithoptera Boisduval, 1832
        
        slekten Trogonoptera Rippon, 1890
        
        slekten Troides Hübner, 1819

Kilder

Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine..
Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7

Eksterne lenker

(no) Papilioninae hos Artsdatabanken
(sv) Papilioninae hos Dyntaxa
(en) Papilioninae hos Fauna Europaea
(en) Papilioninae hos Fossilworks
(en) Papilioninae hos ITIS
(en) Papilioninae hos NCBI
(en) Kategori:Papilioninae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Papilioninae – detaljert informasjon på Wikispecies
Papilionidae – revised GloBIS/GART species checklist Arkivert 9. september 2010 hos Wayback Machine. Sjekkliste – svalestjerter (hele verden)
Papilionidae Moths and Butterflies of Europe and North Africa - flott bildesamling.
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.