Pandoras eske
Pandoras eske (Pandoras krukke) er et uttrykk som henviser til gresk mytologi. Pandora er hovedperson i en oldgresk fortelling, gjengitt hos Hesiod i hans Verker og dager. Her fortelles at hun var den første kvinnen som Hefaistos skapte av fuktig jord etter Zeus' befaling, da Prometheus hadde brakt ilden tilbake til menneskene.
Zeus satte Athene til å undervise henne i kvinners vis; Afrodite gav henne ynde og evne til å forføre, og Hermes et lumskt sinn. Da Athena og hora'ene til sist fikk henne pyntet med gylne smykker og blomster, kalte gudene henne Pandora – gresk for «alles gave». Hun fikk en lukket krukke (feilaktig oversatt til «eske»), og Hermes førte henne til Prometheus' griske og ubegavede bror Epimetheus, som trosset Prometheus' advarsel mot å motta noen gave fra Zeus.[1] Før den tid hadde menneskene levet uten sorg eller bry; nå åpnet Pandora sin «eske» (krukke), og all verdens ulykker steg opp av den og bredte seg over landene; håpet ble dog værende, for det rakk ikke å unnslippe før Pandora igjen fikk satt lokket på.[2]