Pandora

«Pandora» har flere betydninger.

Pandora, med eske -
Oljemaleri av Jules Joseph Lefebvre (1882)

Pandora (Πανδώρα, tradisjonalt avledet fra πᾶν alt og δῶρον gave, dermed «giver av alt», «allbegavet») er en skikkelse i gresk mytologi. Hun var angivelig den første kvinne på jorden.

Den kvinnelige titanen Themis var ansvarlig for å gi hvert eneste dyr en positiv egenskap, men da det var menneskets tur var det ingen igjen. Prometheus (gr. «forutseenhet»), som var blitt gitt oppgaven å lage mennesket, mente mennesket var overlegen alle andre dyr, og at det derfor skulle få en gave ingen andre dyr hadde. Prometheus stjal ild fra Zevs og gav det til mennesket. Zevs ble rasende og bestemte seg for å straffe Prometheus og menneskeheten. Pandora ble skapt på ordre av Zevs av Hefaistos som en forgiftet gave for mennesket.

Pandora fikk trekk fra flere guder, slik at hun skulle virke uimotståelig for mennene. Til sist ble hun gitt en krukke (ofte feilaktig oversatt til eske). Denne krukken var Pandoras gave, og hun ble ofte advart av Epimetheus mot å åpne den. Men en dag nysgjerrigheten tok overhånd, åpnet Pandora krukken og slapp ut all verdens plager: pest, sorg, fattigdom, kriminalitet og så videre. Hun lukket krukken tidsnok til å holde tilbake én ting – håp.

Myten finnes i forskjellige versjoner, og ikke alt er like klart. Til og med spørsmålet om hvem som åpnet krukken, er ikke klinkende klart. Noen kilder vil at det ikke var Pandora, men Epimetheus selv.

Pandoras «eske»

Historien om Pandoras krukke ble gjenfortalt i kortversjon av den lærde Erasmus av Rotterdam i hans verk "Adages". Det er på grunn av en feiloversettelse i hans tekst at man siden har snakket om Pandoras eske i stedet for krukke. Men krukke står det altså i den greske originalen. Der står det pithos, som Erasmus oversatte til det latinske ord pyxis.

• 
  Pithos fra Kreta, ca. 675 f.Kr.; Louvre
• 
  Attisk pyxis, 440–430 f.Kr.; British Museum