Påskkärring

Påskkärring, svensk for «påskekjerring», er ifølge gammel svensk folketro en heks som flyr på sopelime til Blåkulla, svenskenes Blokksberg, skjærtorsdag (eller natta før) og kommer tilbake påskedagen.

Siden 1800-tallet har det også vært tradisjon i deler av Sverige at barn og ungdom kler seg ut som hekser eller koner med skaut og kjole og «går påskkärring» skjærtorsdag. Barna går da fra hus til hus og bytter egne påskebrev (påskbrev), tegninger og hilsner mot godteri og smågaver.

Opprinnelig var det unge voksne som deltok, på samme måte som for julebukkene. På 1900-tallet ble skikken overtatt av små barn. Tradisjonene varierer noe fra sted til sted. I Vest-Sverige har det vært vanligst å gå påskekjerring påskeaften. Både gutter og jenter kan kle seg ut som hekser, eventuelt som påskgubbar med hatt og barter, eller som hunder og katter.

Også i deler av Finland er det tradisjon for pääsiäisnoita, påskhäxa, «påskeheks». Finske barn kler seg ut, går rundt med dekorerte kvister og bytter til seg godteri på palmesøndag eller påskeaften.

Bakgrunnen er gamle forestillinger om hekser og trolldom. Blant annet skal Guds beskyttelse være på sitt laveste langfredag, og de onde maktene passer på å være aktive da.

I Sverige, særlig i vest og sør, og i finlandssvenske områder i Österbotten har det på påskeaften også blitt tent påskbrasa eller pääsiäiskokko, «påskebål», for å beskytte mot påskeheksene. Skikken kan ha kommet fra Nederland på 1700-tallet.

Figurer av påskekjerringer med skaut som rir på sopelimer, gjerne med kaffekjele og svart katt, er blitt vanlig påskepynt i Sverige.

To svenske jenter 1958 og 2008 utkledt som påskkärringar med skaut, kjole, skjørt eller forkle og kurv til smågaver.
Finsk pääsiäisnoita, påskhäxa, «påskeheks», i Kervo 1998. Skikken er å gå fra dør til dør og bytte bort dekorerte kvister mot godteri.
Finske småbarn som har kledt seg ut som påskehekser med heksehatter 2009.