Hopp til innhold

Osteopeni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Osteopeni betegner en tilstand med lav bentetthet (BMD) i skjelettet som kan gi risiko for brudd i knokler, spesielt lårhalsbrudd (fractura colli femoris) og håndleddsbrudd (fractura radii typica). Osteopeni er et forstadium til osteoporose og defineres som benmasse i området mellom 1 og 2,5 standardavvik under gjennomsnittet ((÷1> T-score >÷2,5). Ostopeni er ikke en sykdom, men et forstadium til osteoporose – som er definert som en risikotilstand.

I likhet med osteoporose er tilstanden usynlig og umerkelig siden den rammer skjelettet og ikke gir symptomer av noe slag og sjelden oppdages før et eventuelt brudd eller ved en røntgenscanning (DEXA (DXA), SXA, QUS, pQCT, RA, DPA, SPA. pDXA).

Osteopeni finnes i likhet med osteoporose først og fremst hos kvinner. Normalt er en kvinnes skjelett på sitt sterkeste rundt 28 års alder. Bentettheten holder seg så omtrent konstant med balanse mellom nedbryting (resorpsjon) og nydannelse (ossifikasjon) i omtrent 10 år. Så følger en periode med bentap på ca. 0,3-0,5% pr. år. Ved menopausen øker gjerne bentapet hos kvinner sterkt – hos enkelte opptil ti ganger, dvs. 3 til 5% pr år i en periode på fra 5 til 7 år. Norsk Osteoporoseforening definerer benskjørhet som tap av benmasse større enn 25%.

Nyere viten

[rediger | rediger kilde]

Risiko forbundet med bentap har i første rekke vært fokusert på eldre kvinner og osteoporose siden bruddhyppigheten er økende med alder. Imidlertid viser bl.a en amerikansk langtidsobservasjonsstudie (NORA=National Osteoporosis Risk Assessment study) med 200.160 kvinner at hele 82% av bruddene rammet kvinner som hadde bentetthet på osteopeninivå (T-score >÷2,5).[1] 67% av bruddene rammet kvinner som hadde T-score >÷2,0. Kun 18% av lårhalsbruddene skjedde hos kvinner som hadde bentap på osteoporosenivå. Spørsmålet om når og hvilke tiltak skal settes inn for å forebygge brudd kan ha betydning for å redusere forekomsten av bentapsbrudd – også i Norge.[2]

Styrking av benbygningen

[rediger | rediger kilde]

Kostholdsbevissthet, regelmessig mosjon og ikke-røyking er blant de viktige livsstilsfaktorene som kan påvirke bentap og styrke benbygningen. Bruk av kosttilskuddene kalsium og vitamin D sammen er også anbefalt av skandinaviske helsemyndigheter – både for unge og eldre, kvinner og menn.

Ifølge en rapport gjort av Dr. David L. Watts, Ph.D., Director of Research for Trace Elements, Inc.[3] er det ikke bevist at høye doser kalsium og vitamin D-behandling styrker benbygningen. I rapporten kommer det fram at kalsium bør sees i sammenheng med mineraler som fosfor, magnesium, natrium og kalium, inklusive også sink, kobber og mangan som ansvarlige for normal beintetthet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Siris ES, et al. Identification and Fracture Outcomes of Undiagnosed Low Bone Mineral Density in Postmenopauslal Women. JAMA 2001;286:2815-2822.
  2. ^ Siris ES, et al. Bone Mineral Density Thresholds for Pharmacological Internvention to Prevent Fracutres, Arch Intern Med 2004;164:1108-1112
  3. ^ Oseopenia - Vitamin D and Calcium