Hopp til innhold

Oslofjordtunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oslofjordtunnelen
Munninga av Oslofjordtunnelen på Verpen i Hurum.
StedFrogn kommune, Asker
StrekningEuropavei 134
Åpnet29. juni 2000
Lengde7 306 meter
Høydemeter134 muh.
Største stigning7%
Trafikk10 860 (2023)[1]
Kart
Oslofjordtunnelen
59°39′53″N 10°36′47″Ø
Oslofjordtunnelen på Commons
Oslofjordtunnelens opprinnelige manuelle bomstasjon i Frogn. Denne ble fjernet i 2014 og erstattet av en automatisk kjøretøyregistrator. Siden august 2016 er passering gratis.
Foto: Trond Strandsberg

Oslofjordtunnelen er en undersjøisk veitunnel under Oslofjorden. Tunnelen går mellom Måna i Frogn og Verpen i Asker, og er en del av Oslofjordforbindelsen på europavei 134. Tunnelen er 7 306 meter lang og er den klart lengste veitunnelen i Akershus. Det dypeste punktet i tunnelen er 134 meter under havet, og største stigning er 7 prosent. Oslofjordtunnelen og resten av Oslofjordforbindelsen ble åpnet av kong Harald V 29. juni 2000. Den er en alternativ veiforbindelse under Oslofjorden, utenom Oslo, og den erstattet fergestrekningen mellom Drøbak og Storsand.

Oslofjordtunnelen har ett løp med et kjørefelt i hver retning i bunnen, og forbikjøringsfelt i stigningene. Fartsgrensen i tunnelen var i utgangspunktet 80 km/t, men ble satt ned til 70 km/t etter en ulykke. Tunnelen har fotobokser for automatisk fartsmåling, og den har hatt videoovervåkning siden 15. januar 2005. Oslofjordtunnelen var opprinnelig delvis bompengefinansiert, med bomstasjon øst for tunnelen. Ordinær pris per passering var 50 kroner for lett bil (under 3500 kg) og 125 kroner for tunge kjøretøyer.[2] Mopeder, motorsykler og elbiler kjørte gratis. Høsten 2014 ble den manuelle bomstasjonen nedlagt og erstattet med automatisk bomstasjon basert på AutoPASS. Bompengeinnkrevingen opphørte 30. august 2016, og det er nå gratis å kjøre i tunnelen.

Oslofjordtunnelen ble i utgangspunktet vedtatt bygget i Stortingsproposisjon 87 (1995–1996). Den skulle bygges ut i takt med trafikkutviklingen.[3] Det ble forberedt tverrslag mot et fremtidig annet løp hver 250 meter.[4] Stortinget vedtok utbyggingen av Oslofjordforbindelsen 13. desember 1996. Første salve på Oslofjordtunnelen ble sprengt 14. april 1997. Arbeidet med tunnelen stoppet opp da en traff på en svakhetssone med sand, grus og blokk, samt fullt hydrostatisk vanntrykk 120 meter under havoverflaten.[5] Problemet ble søkt løst ved forinjeksjon uten hell,[6] for så å bli løst med grunnfrysing ved å fryse sammen massene til en vanntett og stabil sylinder som tunnelen ble drevet gjennom.[7][8] Det ble lagd en omløpstunnel, slik at tunneldriften kunne fortsette parallelt med forseringen av svakhetssonen og løsmassene.[9]

Hendelser i tunnelen

[rediger | rediger kilde]

Siden tunnelen ble åpnet, har det skjedd flere hendelser inne i tunnelløpet. En stengning kan skyldes alt fra at gjenstander faller av biler, eller at kjøretøy går tomme for drivstoff – til mer dramatiske hendelser som brann og trafikkulykker. Oslofjordtunnelen har vært rammet av flere bilbranner[10] , Den mest alvorlige skjedde 23. juni 2011, hvor 34 mennesker måtte evakueres. Tunnelen har en stigning på 7 prosent. Det er 37 undersjøiske veitunneler i Norge per 2020, og Oslofjordtunnelen er sjette minst bratte av disse.[11] Ulykkesfrekvensen er på 0,048 ulykker per million kjøretøykilometer, noe som vurderes til å være omtrent halvparten av normal ulykkesfrekvens for underjøiske tunneler.[12]

  • 16. august 2003 ble tunnelen oversvømmet etter at pumpesystemet i tunnelen sviktet.
  • 28. desember 2003 raste 12 tonn stein ned fra tunneltaket. Etter hendelsen var tunnelen stengt i en uke.
  • 16. januar 2004 Under en inspeksjon varslet geologer om et nytt, rasfarlig område i tunnelen, og deretter ble tunnelen stengt fram til 2. april. I februar satte Statens vegvesen opp ferge mellom Drøbak og Storsand, slik det var før 2000.[13]
  • 5. februar 2006 begynte det å brenne i en lastebil som var på vei over mot Hurum. Det tok fyr foran i lastebilen, men sjåføren kom seg ut i tide.
  • 16. januar 2008 ble tunnelen igjen fylt med vann, denne gangen av smeltevann som fant veien inn gjennom i tunnelåpningen. Vannet dro med seg is og slam, som tettet pumpene i tunnelen.
  • 10. mai 2008 omkom en 11 år gammel gutt da en personbil kjørte inn i en pickup som hadde fått motorstopp. Det var til sammen fire personer i personbilen – en mor og hennes tre barn. De to andre barna, en gutt og spedbarn på 4 måneder, kom uskadet fra ulykken. Det gjorde også moren, mens 11-åringen omkom på stedet.
  • 29. mars 2011 ble tunnelen nok en gang stengt på grunn av brann, denne gangen var det et vogntog med rundt 30 000 kilo papir som tok fyr inne i tunnelen. Det var et polsk vogntog på vei fra Hurum mot Frogn som begynte å brenne helt i bunnen av tunnelen, cirka 134 meter under havet. Fire personer ble skadet.
  • 5. mai 2017 tok et vogntog lastet med papir fyr inne i tunnelen. Sjåføren kom seg ut av tunnelen takket være en forbipasserende bilist, mens to andre personer søkte tilflukt i et evakueringsrom. En av personene var uskadd, mens den andre hadde brannskader på rygg og hender. På grunn av sterk varmeutvikling tok det lang tid å redde ut de to personene.[14] Tunnelen ble stengt i to uker til 29. mai.[15]

Brannen 23. juni 2011

[rediger | rediger kilde]

23. juni 2011 inntraff den største ulykken i tunnelens historie, da det begynte å brenne i et vogntog lastet med returpapir. Lastebilen var på vei østover og tok til å brenne 1800 meter fra østre tunnelutløp. Brannen oppstod like etter klokka 14, og skyldtes motorhavari da drivakselen røk. Da det tok til å brenne i returpapiret, ble hele tunnelen røyklagt og med null sikt. Det var over 30 personer inne i tunnelen, og de fikk store problemer med å komme seg ut. I alt 34 mennesker ble evakuert fra tunnelen av brannvesenet.[16] Kilden peker på en artikkel i Røyken og Hurums Avis, hvor er det henvist til en rapport som ikke gir belegg for de ganske sterke påstandene i artikkelen. Rapporten den bygger på viser at det har vært ni branner i Oslofjordtunnelen i perioden 2008–2011. Bare én av disse har hatt alvorlig personskade eller død, og brannen som er svært godt belyst her, hadde lettere personskade.[17]

Etter brannen ble det konstatert omfattende skader på betongen og det elektriske anlegget som førte til en lengre stengning av tunnelen. 29. juni 2011 ble det satt opp ferge mellom Drøbak og Sætre for en periode. Fredag 8. juli klokka 17 ble Oslofjordtunnelen åpnet igjen, men kun for kjøretøy med totalvekt under 7,5 tonn.[18][19]

Firmaet Safetec Nordic[20] gjennomførte en risikoanalyse av Oslofjordtunnelen i etterkant av brannen 23. juni. Dette er hentet fra kap. 7.1 i rapporten: «Mange utenlandske trailere er ofte to-akslede biler, med redusert motoreffekt og tillatt totalvekt. Når disse kjøretøyene får en tung last i kupert terreng, vil belastningen på kjøretøyet øke. Skandinaviske kjøretøy er ofte tre-akslet og har kraftigere motor som gjør det mindre sannsynlig at det blir overbelastet i kupert terreng. Alder og slitasje på kjøretøy er også en faktor, da eldre kjøretøy er mer utsatt for drivstofflekkasjer enn nyere.»

Foreslåtte tiltak:

  • LOW GEAR-skilt med vekselblink utløst av høye kjøretøyer, fartshumper og 40 km/t foran tunnelportal.
  • Rumlefelt og LOW GEAR oppmerket i kjørebanen i tunnelen.
  • Redusert fartsgrense på 70 km/t gjennom hele tunnelen.
  • Kamera som kan registrerte objekter i tunnelen selv om det er røyk.
  • Fotobokser med gjennomsnittsmåling i begge tunnelens nedoverbakker.
  • Skilt i taket med melding om «snu og kjør ut» (gjelder kun personbiler).
  • Radioskilt kombinert med radioinformasjon fra Vegtrafikksentralen om prosedyrer ved alvorlige hendelser i tunnelen.
  • Bedre merking av nødtelefonkioskene.
  • Bedre skilting av nødutgang.
  • Bedre skilting for redningsetatene.

Tiltak som er gjennomført etter brannen er:

  • Evakueringsrom med røyktette dører
  • Lys
  • Telefon til Vegtrafikksentralen
  • Kameraovervåking til Vegtrafikksentralen
  • Ledelys som viser veg inn til evakueringsrommene
  • Redusert fartsgrense på 70 km/t gjennom hele tunnelen.

Brannen 5. mai 2017

[rediger | rediger kilde]

Til tross for tiltakene etter brannen 2011 ble det en ny lastebilsbrann 2017.

Det ble da satt inn nye sikkerhetstiltak. I rushtiden stenges tunnelen for kjøretøy som er mer enn 12 meter lange. Det ble bedre automatisk skilting om brann og om å snu ved brann. Det ble skilting av minimumsavstand på 100 meter mellom tunge kjøretøy.[15]

To løp

[rediger | rediger kilde]

9. januar 2012 orienterte Statens vegvesen fylkesordførerne i daværende Buskerud og Akershus fylker, og ordførerne i Lier, Røyken, Hurum og Frogn, om at etaten ønsker å starte planleggingen for å bygge løp nummer 2 i Oslofjordtunnelen, samt å utvikle E134 til firefelts vei på strekningen Vassum–Måna i Frogn kommune. Veiprosjektet heter offisielt Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2.[21]

Prosjektets totalkostnad er anslått å koste 4,5 milliarder 2018-kroner. Nasjonal transportplan (NTP) for 2018–2029 la opp til Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 finansieres ved at staten går inn med 1,63 milliarder kroner, mens bompenger skal bidra med 2,87 milliarder kroner.[22]

Den endelige bompengeutredningen, med sikte på å få Stortingets tilslutning til en samlet finansieringsløsning, er planlagt lagt fram til lokalpolitisk behandling så snart det foreligger en beslutning om å gjennomføre byggetrinn 2.[22] Et stortingsvedtak ventes i juni 2021, noe som muliggjør en byggestart våren 2022. Firefeltsvei mellom Måna og Vassum kan da stå ferdig i 2026, mens en to-løps Oslofjordtunnel kan være klar i mai 2027.[21]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Trafikkdata - Ev134 Oslofjordtunnelen». Statens vegvesen. 
  2. ^ «Offisielle priser fra oslofjordtunnelen.no». Arkivert fra originalen 15. desember 2014. Besøkt 10. desember 2014. 
  3. ^ Statens vegvesen. «Vedtaket». Besøkt 13.12.2016. 
  4. ^ «Risikoanalyse av Oslofjordtunnelen med omkjøringsveger». Arkivert fra originalen 19. januar 2012. Besøkt 10. januar 2012. 
  5. ^ Berit Solli (26. januar 1998). «Løsmasser skaper problemer med Oslofjordtunnelen». Aftenposten: 7. 
  6. ^ Bente Lillestøl (1998). «Oslofjordtunnelen: Forinjeksjon i gang». Byggeindustrien nr 4. 
  7. ^ Veslemøy Nestvold (11. november 1999). «Frossen løsning». Teknisk Ukeblad; 146. årgang (42): 34–35. 
  8. ^ «Freezing 120 mbsl in The Oslofjord subsea tunnel». www.geofrost.no. Arkivert fra originalen 18. desember 2019. Besøkt 25. juni 2019. 
  9. ^ «Omløpstunnel gir arbeidsro i Oslofjorden». Våre Veger nr 2 (25.årgang). 1998. 
  10. ^ «Uforutsette stengninger i Oslofjordtunnelen». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. 
  11. ^ «Stigningsgrad på undersjøiske tunneler i Norge» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. desember 2016. 
  12. ^ Statens vegvesen. «Ulykkesfrekvens». Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 13.12.2016. 
  13. ^ [1][død lenke] Statens vegvesen
  14. ^ «Lastebil sto i full fyr i Oslofjordtunnelen – Terje reddet med seg sjåføren». VG (på norsk). Besøkt 5. mai 2017. 
  15. ^ a b Torgersen, Hans O. (29. mai 2017). «Oslofjordtunnelen åpner klokken 18». Aftenposten. Besøkt 25. juni 2019. 
  16. ^ «Oslofjordtunnelen: Norges brannversting». Røyken og Hurums Avis (på norsk). 12. mai 2012. Besøkt 25. juni 2019. 
  17. ^ Tor -Olav Nævestad og Sunniva Meyer (april 2012). «Ulykker i tunneler i perioden 2008-2011». Besøkt 13.12.2016. 
  18. ^ «Klokken 14.37 torsdag fikk brannvesenet melding om at det var brutt ut brann i et vogntog inne i Oslofjordtunnelen. Etter en dramatisk redningsaksjon, der 34 personer ble hentet ut av tunnelen, og 12 personer ble bragt til sykehus, er nå tunnelen stengt igjen.», fra «Tunnelen stengt 300 ganger i året», artikkel i Aftenposten, 24. juni 2011
  19. ^ «SHT har iverksatt undersøkelse av vogntogulykke i Oslofjordtunnelen 23. juni 2011». Statens havarikommisjon for transport. 18. juli 2011. [død lenke]
  20. ^ «Risikoanalyse av Oslofjordtunnelen». Arkivert fra originalen 19. januar 2012. 
  21. ^ a b «E134 Oslofjordforbindelsen - byggetrinn 2». Statens vegvesen. Besøkt 26. juli 2020. 
  22. ^ a b «Finansiering». Statens vegvesen. Besøkt 26. juli 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oslofjordtunnelen&oldid=24162234»