Oselver
Oselver eller Oselvar er en klinkbygget sørvestlandsk båttype som har vært svært vanlig i ytre strøk av Hordaland i mange hundre år. Båttypen har hatt en utvikling som går flere tusen år tilbake i tid, og oselveren viser tydelige likhetstrekk med både en rekonstruksjon av Halsnøybåten (ca. år 300 e. Kr.) og Gokstadfæringen (ca. 900 e. Kr.). Fra i alle fall tidlig på 1500-tallet og frem til 1860 ble båttypen eksportert til Shetland og Orknøyene. Under overfarten ble betene tatt ut og de minste båtene stablet oppi de større for å utnytte lasterommet til skutene maksimalt.
Selve begrepet oselver stammer fra stedet der båtbyggerne Jørgen (1717–1784) og Lars Tøsdal (1726–1802) hadde verkstedet sitt, nemlig ved utløpet av Oselva i Os i Hordaland. Etter dette ble båtene på folkemunne kalt for Oselver. Rundt 1750 skal de to Tøsdalskarene ha vært de eneste som drev båtbygging som næringsvei i Os. Lenge etter dette blir likevel båtene oftest nevnt etter båtbyggeren sitt hjemsted, bruksområdet eller størrelsen til båten. Først i løpet av 1900-tallet blir oselver et berømt fellesnavn på båttypen. I dag krever man at en båt må være bygd etter det gamle norske alenmålet båtalner (21 norske tommer), lokal byggemåte og tradisjon fra omlandet rundt Bjørnefjorden og Lysefjorden for å regnes som en oselver.
Nesten alle deler av en oselver er av furu, bare kjøl, lotter og stevner – røyset – er av eik; dette er det vanlige i alle robåter på Sørvestlandet. Som i alle andre tradisjonelle tre-robåter, har for øvrig hver enkelt del sitt bestemte navn; bunnbord med halsene, børebord, rip(-bord), band (tverrstiverne, "spantene") med eller uten beter/biter (tverrbjelker) osv.
Lengden på oselverne kan variere fra 8 til 18 båtalen (totallengde 4,5–10,0 m). De vanligste størrelsene er færing (9–11 båtalen) og seksæring (11–13 båtalen), men en kan også finne både mindre og større utgaver: Æring (8–9 båtalen), åttring (12 ½–14 båtalen) og laromsbåt (12 ½–18 båtalen). Færinger blir bygget med tre bordganger og tre band med biter over de to fremste. Større båter kan også ha kjølrenne (vanlig fra 11 1/2 båtalens lengde), mer innved, todelt børabord og todelt ripebord. Esingene går inne i båten langs den øvre kanten på ripebordet fra rang til rang.
Utsiden av et halsbord på en oselver har konkav form og går fra å være nærmest loddrett i innløpet med visinga på lòtet til å nærme seg vannrett der halsen møter bunn- og børebord. Formen på halsene er dermed vridd, en nærliggende sammenligning kan være et propellblad eller kanskje mest et plogskjær. Under bygging er båtbyggeren nøye med å velge parvise bord, slik at spensten blir mest mulig lik på begge sider av båten.
Båttypen er brukt til organisert kapproing siden 1847, organisert kappseiling siden 1871 og fra 1898 organiserer båtbyggerne seg. Siden 1978 har det blitt arrangert Norgesmesterskap i oselverseiling og i 1997 åpnet Oselvarverkstaden for å drive opplæring av nye båtbyggere. Utenom den organiserte aktiviteten er båttypen mye brukt som fritidsbåt og er dessuten å finne på en rekke museum, både i Norge og i utlandet.
Opp gjennom tidene har båtbyggerne og båtbrukerne sammen utviklet båttypen slik at hver båt passer til den bruken som brukeren vil gi båten. Med sportsbruken er dette videreført og i tillegg til bruksbåten kan en i dag også snakke om både spesialiserte kapproingsbåter og spesialbygde kappseilingsbåter.
I 2009 gjennomførte Redningsselskapet en SMS-avstemning der oselveren ble kåret til «Norges nasjonalbåt».
Oselveren som seilbåt
[rediger | rediger kilde]
I dag seiles oselveren som en egen klasse i Norges Seilforbund. Båtene seiles både i Spriseilklassen (8 kvm) og i ulike klasser med bermudarigg, avhengig av båtstørrelse. Siden 1978 har det vært seilt Norgesmesterskap i Oselver.
Spriseilet ble tatt i bruk på oselverne i perioden 1860–1890, før den tid var råseilet det vanlige. I dagens regattamiljø benyttes rigg og seil i moderne materialer og utførelse. Båttypen har strenge klasseregler som definerer hvordan båten kan rigges og skroget utformes. Disse klassereglene er godkjent av Norges Seilforbund.[1] I dag finnes miljø som kappseiler med oselveren flere steder i Hordaland: Austevoll,[2] Tysnes,[3] Milde,[4] Hjellestad[5] og Sotra.[6] Som nasjonal klasseklubb og overordnet samarbeidsorgan for kappseilingsmiljøene for oselveren finnes Oselvarklubben.[7]
I motsetning til mange andre seilbåtklasser tillates det en viss variasjon i båtlengde og båtform innen hver seilklasse på oselveren som regattabåt. Ulike oselvere kan derfor ha litt ulike seilegenskaper, men med dagens klasseregler er likevel kappseilasen med oselvere like tett og krevende som med enhver moderne en-typebåt.
I konkurransene seiles spriseilklassen med et mannskap på tre personer, og siden oselveren ikke har vekt i bunn eller kjøl, så balanseres båten utelukkende ved at mannskapet er levende ballast. I frisk vind må de da lene overkroppen utover ripen og seilingen blir da utfordrende og for noen såpass krevende at de kullseiler.
Eksport til Shetlandsøyene og Orknøyene
[rediger | rediger kilde]Oselveren var også en populær båt på Shetlandsøyene og Orknøyene. De første oselverne ble importert fra Norge flatpakket og båtbyggere fra Norge dro over for å sette dem sammen. Dette fortsatte, men sammen byggingen av båtene tok etter hvert lokale båtbyggere seg av. På midten av 1800-tallet økte importavgift på Shetland, noe som førte til at de lokale båtbyggerne begynte å bygget båtene selv.[8][9]
Immateriell kulturarv
[rediger | rediger kilde]I 2016 kom bygging og bruk av oselveren på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oselvarklubben (28. november 2000). «Klasseregler for seilbåter av oselvartypen» (PDF). mildebatlag.no. Besøkt 30. september 2023.
- ^ «Oselvar-NM 2022». Vestland Seilkrets. Besøkt 30. september 2023.
- ^ http://www.tysf.no Arkivert 22. desember 2014 hos Wayback Machine. Tysnes
- ^ «Idrettslag i seilsportens tjeneste». mildebatlag.org. Besøkt 30. september 2023.
- ^ «Hjellestad Seilforening». Hjellestad Seilforening. Besøkt 30. september 2023.
- ^ «RAN Seilforening». www.ranseil.no. Besøkt 30. september 2023.
- ^ «Oselvarklubben». Kystkultur.no!. Besøkt 30. september 2023.
- ^ «Oselvarverkstaden» (på norsk nynorsk). Besøkt 21. januar 2021.
- ^ «Shetland Museum & Archives | Home». Shetland Museum & Archives (på engelsk). Besøkt 21. januar 2021.
- ^ «Oselvar boat - reframing a traditional learning process of building and use to a modern context». UNESCO: Intangible Cultural Heritage. Besøkt 2. desember 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Oselverklubben Arkivert 2. april 2009 hos Wayback Machine.
- Oselvarverkstaden
- Oselvarlaget i Os
- Bilder fra Austevoll: Arkivert 19. oktober 2007 hos Wayback Machine. Bygging av oselveren «Ægir» hos Peder Vassnes og NM-regatta i 2003 på Møgsterfjorden.
- Film fra Oselver-NM 2011 og 2012
- Frisk oselverseiling på Storebø, Austevoll
- Fransk/norsk side fra www.hordaland.no med tegning og navngiving av alle båtens enkeltdeler.
- Seilas under sommerregatta for oselvar, Våge, Tysnes, 2016.
- Bok: Oselvar – den levande båten