Orkdal
| Orkdal Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Trøndelag | ||||
| Innbyggernavn | orkdaling | ||||
| Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
| Adm. senter | Orkanger | ||||
| Areal | 639,94 km²[1] | ||||
| Befolkning | 11 779[2] (2016) | ||||
| Bef.tetthet | 18,41 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 5 218 | ||||
| Kommuneblomst | Alm | ||||
| Høyeste topp | Omnfjellet (846,7 moh.)[3] | ||||
 Orkdal 63°17′20″N 9°43′34″Ø | |||||
Orkdal er ei bygd og en tidligere kommune i Trøndelag. Den grenset i nord til Snillfjord og Agdenes, i vest mot Hemne, i sør mot Rindal og Meldal og i øst Melhus og Skaun. I 2020 ble kommunen slått sammen med Meldal, Agdenes og en del av Snillfjord til nye Orkland kommune.
Tettsteder i Orkdal er Orkanger/Fannrem og Svorkmo. Orkanger er regionsenter for kommunene rundt.[4]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Elva Orkla renner gjennom dalen og ut i Orkdalsfjorden ved Orkanger. Orkdalsfjorden er en sidefjord til Trondheimsfjorden.
Det er mye dyrket mark i Orkdal. Denne finnes hovedsakelig i bunnen av dalen og på store, flate avsatser, et stykke opp i dalsidene. På lokal dialekt kalles en slik avsats, en «jår», og i Orkdal er det ni «jårer»; Ustjåren, Monsetjåren, Togstadjåren, Kvålsjåren, Fossjåren, Sommervoldjåren, Berbusjåren, Lefstadjåren og Asbølljåren. [5][6]
Elver, fjell og vann i Orkdal
[rediger | rediger kilde]- Orkla (elv)
- Skjenaldelva
- Gangåsvatnet
- Våvatnet
- Hostovatnet
- Gimshøgda
- Svorksjøen
- Ølshøgda
- Vasslivatnet
Samfunn
[rediger | rediger kilde]Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Orkanger og Råbygda ligger ved Europavei 39, førstnevnte er etter åpningen av en ny tunnel i 2005 omtrent 30 minutters kjøretur unna Trondheim. Sørover fra Bårdshaug går fylkesvei 65 via Vormstad i retning Storås i Meldal kommune. Fra Svorkmo går fylkesvei 700 mot Løkken Verk.
Fra Gangåsvatnet går fylkesvei 714 inn i Snillfjord kommune. Fylkesvei 710 går fra Råbygda inn i Agdenes kommune.
Orkdal hadde tidligere flere stasjoner på Thamshavnbanen, denne ble nedlagt 1963. Thamshavnbanen er nå museumsjernbane.
Idrett
[rediger | rediger kilde]De to største idrettslagene er Orkdal IL (OIL) og Orkanger IF (OIF). Disse holder til på henholdsvis Fannrem og Orkanger. Fotballgruppene i de to klubbene ble i 1998 sammensluttet i Orkla Fotballklubb. Dette samarbeidet varte frem til 2010, da Orkanger IF trakk seg ut etter flere år med interne uenigheter og sviktende resultater, spesielt på herresiden.[trenger referanse] Lengst sør i kommunen holder idrettslaget Svorkmo/NOI til, mens U & IL Glimt kommer fra Råbygda (tidligere Gjølme). Den kjente fotballpersonligheten Nils Arne Eggen kommer fra Fannrem i Orkdal, og har fra 2010 vært hovedtrener for Orkla FK.
Orkdal har i mange år hatt et sterkt hoppmiljø, og verdensmesterne Roar Ljøkelsøy og Bjørn Myrbakken kommer fra kommunen. Det er også et travmiljø rundt Orkdal Tråvpark, som fra tid til annen har rikstotoløp.
Kommunen og lokale lag og bedrifter eier sammen Orklahallen. Orklahallen har tre baner og 3200 kvadratmeter spilleflate, og har blitt brukt til flere offisielle landskamper, deriblant av Norges kvinnelandslag i håndball ved et par anledninger. Orklahallen brukes også som konsertarena.
Helse og utdanning
[rediger | rediger kilde]Kommunen har eget sykehus, Orkdal Sjukehus, underlagt St. Olavs hospital. Det ble opprinnelig bygget på dugnad av Orkdal sanitetsforening i 1908. Sykehjemmet Orkdal Helsetun har 117 plasser.
Orkdal vidaregåande skole ble etablert som landsgymnas i 1923. Skolen kalles på folkemunne «Follo», da den ligger der gården med dette navnet engang lå.
Orkdal har seks grunnskoler. Orkanger barneskole, Gjølme skole og Evjen skole er rene barneskoler, mens Årlivoll skole og Grøtte skole er 1-10-skoler.
Torshus Folkehøgskule ligger mellom Fannrem og Vormstad.
Politi og rettsvesen
[rediger | rediger kilde]Orkdal betjenes av Orkdal og Agdenes lensmannskontor, som holder til på Orkanger. Lensmannskontoret er underlagt Sør-Trøndelag politidistrikt.
Frem til 2003 var Orkdal tingrett førsteinstansdomstol. Denne domstolen er nå slått sammen med domstolene i Gauldal og Midt-Trøndelag til Sør-Trøndelag tingrett.
Den såkalte Nesset-saken resulterte i at sykepleieren Arnfinn Nesset i 1983 ble dømt for å ha drept 22 av beboerne på sykehjemmet han hadde vært leder av i Orkdal.
Religion
[rediger | rediger kilde]
Orkdal prestegjeld i Den norske kirke består av de fire menighetene Orkland, Orkdal, Orkanger og Geitastrand. Disse har hver sin kirke med Moe kirke, Orkdal kirke, Orkanger kirke og Geitastrand kirke, og Orkdal menighet har i tillegg Søvasskjølen fjellkirke.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Siden 2005 har orkdalingen Jorodd Asphjell (Ap) sittet på Stortinget. I 2017 ble han gjenvalgt for en ny stortingsperiode. Kjente tidligere stortingsrepresentanter fra Orkdal er Kåre Gjønnes (KrF, perioden 1985–1993) og John Iversen Wolden (V, perioden 1904–1930).
Kommunestyrevalget 2015
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 27,9 | 2,4 | 1 412 | 57 | 10 | 1 | 4 |
| Senterpartiet | 18,5 | 2,9 | 936 | 106 | 7 | 2 | 1 |
| Orkdalslista | 14,8 | -9,6 | 752 | -547 | 5 | -4 | 2 |
| Småbylista Orkdal | 10,5 | 5,3 | 530 | 258 | 4 | 2 | 1 |
| Høyre | 5,9 | 0,4 | 297 | 9 | 2 | 0 | 1 |
| Venstre | 5,6 | -3,2 | 286 | -184 | 2 | -1 | 1 |
| Pensjonistpartiet | 5,1 | 5,1 | 260 | 260 | 2 | 2 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 3,9 | -0,6 | 198 | -42 | 1 | -1 | |
| Fremskrittspartiet | 3,2 | -3,0 | 163 | -168 | 1 | -1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 2,6 | -1,1 | 132 | -65 | 1 | 0 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 2,0 | 2,0 | 99 | 99 | |||
| Andre | -0,6 | ||||||
| Valgdeltakelse/Total | 56,3 % | 5 098 | 35 | 11 | |||
| Ordfører: Oddbjørn Bang (Sp) | Varaordfører: Jørgen Indergård (Orkdalslista) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Orkdal kommune | |||||||
Kommunestyrevalget 2011
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 25,5 | -8,9 | 1355 | 9 | -3 | ||
| Orkdalslista | 24,4 | 3,4 | 1299 | 9 | 2 | ||
| Senterpartiet | 15,6 | 2,4 | 830 | 5 | 0 | ||
| Venstre | 8,8 | 0,9 | 470 | 3 | 0 | ||
| Fremskrittspartiet | 6,2 | -5,0 | 331 | 2 | -2 | ||
| Høyre | 5,4 | 2,1 | 288 | 2 | 1 | ||
| Småbylista Orkdal | 5,1 | 5,1 | 272 | 2 | 2 | ||
| Kristelig Folkeparti | 4,5 | -0,1 | 240 | 2 | 0 | ||
| Sosialistisk Venstreparti | 3,7 | -0,4 | 197 | 1 | 0 | ||
| Demokratene | 0,6 | 0,6 | 32 | 0 | 0 | ||
| Valgdeltakelse/Total | 60,4 % | 5314 | 35 | ||||
| Ordfører: Gunnar Hoff Lysholm (Orkdalslista) | Varaordfører: Oddbjørn Bang (Senterpartiet) | ||||||
| Merknader: Kilde: http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2011/bk2_16_1.html | |||||||
Kommunestyrevalget 2007
[rediger | rediger kilde]Ved kommunestyrevalget 2007 ble Arbeiderpartiet største parti i kommunen med 34,4 % av stemmene. Gunnar Lysholm (Orkdalslista) kunne imidlertid fortsette som ordfører etter at samarbeidet på ikke-sosialistisk side ble videreført.
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 34,4 | 8,0 | 1678 | 863 | 12 | 3 | 4 |
| Fremskrittspartiet | 11,2 | 0,1 | 548 | 94 | 4 | 0 | 1 |
| Høyre | 3,4 | 0,8 | 164 | 58 | 1 | 0 | |
| Kristelig Folkeparti | 4,6 | -2,4 | 224 | -62 | 2 | 0 | 1 |
| Senterpartiet | 13,2 | 0,3 | 642 | 114 | 5 | 0 | 2 |
| Sosialistisk Venstreparti | 4,1 | -5,3 | 198 | -189 | 1 | -2 | 1 |
| Venstre | 7,9 | -5,3 | 386 | -155 | 3 | -2 | |
| Orkdalslista | 21,1 | 3,6 | 1028 | 307 | 7 | 1 | 2 |
| Rød Valgallianse | 0 | -1,1 | 0 | 0 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 58,0 % | 4875 | 35 | 11 | |||
| Ordfører: Gunnar Lysholm (Orkdalslista) | Varaordfører: Oddbjørn Bang (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå | |||||||
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]
På Orkanger er det et industriområde som heter Grønøra. Dette er et av de største industriknutepunktene ved Trondheimsfjorden.
Avisa Sør-Trøndelag kommer ut tirsdag-lørdag. Hovedkontoret ligger på Orkanger, og avisa dekker foruten Orkdal også kommunene Skaun, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Meldal, Rennebu og Rindal.
Kultur
[rediger | rediger kilde]Kommunevåpenet viser en grønn smal, bølgende sølvstolpe som symboliserer Orkla. Våpenet ble godkjent 25. april 1986 og er tegnet av Einar H. Skjervold.[7]
Orkdalsmålet
[rediger | rediger kilde]Orkdalsvarianten av trøndersk har flere særtrekk som ikke finnes i nabokommunene. Blant disse er tykk l for norrønt 'rð' (hał̣ for adjektivet «hard»), godt bevarte diftonger (støyp' og brøyt' til forskjell fra nabodalførenes støp' og brøt' ), palatalisering av trykklette endestavelser (veitjonnj [jentene], flaskonnj [flaskene]) og bøying av svake hunnskjønnsord som i ei skjort' – skjorta (i Hemne og Snillfjord: ei skjort' – skjorto). Dativ (hær i bøgdn) har også holdt seg i den eldre generasjonen. Formen me har tradisjonelt vært mest vanlig som personlig pronomen i første person flertall, selv om formen vi nå er den vanligste blant yngre.[8]
Tusenårssted
[rediger | rediger kilde]Kommunens tusenårssted er stasjonsområdet på Fannrem. Dette inkluderer gamle Fannrem jernbanestasjon, Stasjonsparken samt den gamle brannstasjonen.
I parken er det bygget musikkpaviljong, lekeapparater, bord og benker. Sentralt plassert i parkern er skulpturen «Go'foten», et håndfast bevis på Nils Arne Eggens «godfotteori». Kommunens tusenårstre er også plantet her.
Tusenårsstedet er flittig brukt til ulike arrangementer gjennom året: Parkrennet, 17. mai-feiring, Stasjonsdagen, Husflidsdagen, Oktoberfestivalen, julegrantenning, veteranbilutstilling, museumsjernbane, husflid med mere.
Fannrem Velforening har ansvaret for den daglige driften og vedlikehold av stedet.
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]
Thamshavnbanen fra Løkken Verk i Meldal og ned til Trondheimsfjorden i Orkdal kommune er Norges første elektriske jernbane. Jernbanen er smalsporet (meterspor) og ble opprinnelig bygget for å frakte malm fra gruvene på Løkken til utskipningshavna på Tamshavn ved Orkanger. Jernbanen ble et viktig mål for flere norske sabotasjeaksjoner under krigen og i Klingliene mellom Løkken og Svorkmo står en bauta til minne om en sabotør som mistet livet i en aksjon der målet var å sprenge bort skinnene under et av de få gjenværende lokomotivene på banen. Pasasjertraffikken på banen ble nedlagt tidlig på sekstitallet og i begynnelsen av syttiårene ble også malmtransporten nedlagt. Midt på åttitallet ble en kortere strekning av banen gjenåpnet som museumsjernbane, denne strekningen er siden blitt utvidet til nå nesten hele banen er i drift igjen. Museumsjernbanen kjører faste turer i helgene i sommerhalvåret.
Thamspaviljongen/The Norway Building
[rediger | rediger kilde]På Bårdshaug i Orkanger finner man i dag den såkalte Thamspaviljongen. Denne bygningen var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893, og ble derfor kalt The Norway Building i USA.[9] Etter 122 år i USA ble bygningen hentet hjem til Orkanger, hvor den opprinnelig hadde blitt bygget.[10]
Bygningen som ble reist i stavkirkestil, ble tegnet av Oslo-arkitekten Waldemar Hansteen. Som prosjektleder for flytting av den gamle Gol stavkirke til Bygdøy, hadde Hansteen inngående kunnskap om stavkirkekonstruksjonen.
Den nytegnede stavkirken ble bygget ved Strandheim Brug. Dette var en av Norges første ferdighusfabrikker og etter hvert den største. Gründeren og verdensmannen Christian Thams var daglig leder for Orkladalførets første store industribedrift. Thamsfamiliens ferdighusfabrikk leverte Norges bidrag til flere verdensutstillinger. The Norway Building er den eneste norske utstillingspaviljongen som fortsatt eksisterer, og faktisk en av få bevarte bygninger fra verdensutstillingen i Chicago. Det er også den best bevarte.
Det var mange treskjærere blant de 300 arbeiderne, og disse treskjærerne bidro i vesentlig grad til utsmykningen av bygningen. Fra 1935 var denne flotte bygningen hovedattraksjonen i innvandrermuseet Little Norway i Wisconsin, som ble nedlagt i 2012.
Man kan takke den entusiastiske dugnadsgjengen i Thamspaviljongen Støtteforening for at stavkirkebygningen ble hentet hjem og restaurert til fordums prakt. "Et lite stykke Norge er tilbake i landet vårt", sa kulturminister Linda Hofstad Helleland i sin tale da Orkangers befolkning den 9. september 2017 feiret at bygget var tilbake på Orkanger.[11]
Kjente orkdalinger
[rediger | rediger kilde]- Peter Motzfeldt (1777–1854), eidsvollsmann
- Christian Thams (1867–1948), industrigründer
- Johan Bojer (1872–1959), forfatter
- Johan Evjen (1887–1971), skiløper
- Peter Deinboll (1915–1944), motstandsmann
- Rolf Arne Berg (1917–1945), offiser og flyger under andre verdenskrig
- Arve Solstad (1935–2016), sjefredaktør i Dagbladet 1973–1990
- Brynjar Hoff (f. 1940), musiker (oboist)
- Nils Arne Eggen (1941–2022), fotballspiller og fotballtrener
- Kåre Gjønnes (1942–2021), politiker (KrF), statsråd, fylkesmann i Sør-Trøndelag 1993–2011
- Edmund Asbøll (1945–2020), advokat
- Knut Torbjørn Eggen (1960–2012), fotballspiller og fotballtrener
- Jorodd Asphjell (f. 1960), stortingsrepresentant (Ap) fra 2005
- Arne Fagerholt (f. 1964), ballettdanser og teatersjef
- Bjørn Myrbakken (f. 1972), skihopper
- Roar Ljøkelsøy (f. 1976), skihopper
- Jan Tore Ophaug (f. 1977), fotballspiller
- Guri Melby (f. 1981), partileder (V), tidligere statsråd, stortingsrepresentant fra Oslo 2021–
- Hermann Sabado (f. 1982), skuespiller
- Gåte (band), folkemusikk/rock
- Sveinung Sundli (f. 1979), musiker
- Gunnhild Sundli (f. 1985), musiker
- Sturla Eide (f. 1975), folkemusiker
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018.
- ^ https://ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2016-02-19?fane=tabell&sort=nummer&tabell=256001; Befolkning, 1. januar 2016.
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. Arkivert fra originalen 20. september 2020. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Orkdal som regionsenter og bokommune». www.avisa-st.no. 1. september 2015. Arkivert fra originalen 23. januar 2019. Besøkt 23. januar 2019.
- ^ Folke- og boligtelling 1990. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 1992. s. 43. ISBN 8253735510.
- ^ Anders Skrondal (1958). Orkdalsboka. Bind 1. [Orkanger]. s. 28 og 76.
- ^ Knut Johannessen og Hans Cappelen (1987). Norske kommunevåpen. Oslo: Kommunalforlaget. s. 178. ISBN 8272424185.
- ^ Asphjell, Jon (1990). Orkdalsmålet. Orkdal mållag. s. 9-21.
- ^ «Thamspaviljongen -The norway Building - Paviljongen». Thamspaviljongen. Besøkt 29. desember 2018.
- ^ Toftaker, Jøte (9. september 2017). «Hjemme etter 123 år i USA». NRK. Besøkt 29. desember 2018.
- ^ «Storslått og følelsesladet åpning av Thamspaviljongen». meldal.no. 9. september 2017.