Hopp til innhold

Orions belte (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Orions belte» har flere betydninger.
Orions belte
Generell informasjon
GenreThriller
Utgivelsesår1985
NasjonalitetNorge
Lengde87 min.[1]
SpråkNorsk, engelsk
Bak kamera
RegiOla Solum,[2] Tristan DeVere Cole[2] Rediger dette på Wikidata
ManusRichard Harris Rediger dette på Wikidata
TemaDen kalde krigen
Basert på
Produsent(er)Dag Alveberg
MusikkGeir Bøhren, Bent Åserud Rediger dette på Wikidata
FotoHarald Paalgard Rediger dette på Wikidata
KlippBjørn Breigutu, Anne-Marie Nørholm, Yngve Refseth Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeHelge Jordal,[3] Sverre Anker Ousdal,[3] Hans Ola Sørlie,[3] Kjersti Holmen[3] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Distributør(er)Kommunenes Filmcentral
Premiere(r)8. februar 1985 (utgivelsessted: Norge)[4]
25. oktober 1985 (utgivelsessted: Sverige)
UtmerkelserAmandaprisen for beste norske film (1985)
Sølvklumpen for beste norske kinofilm (1986)
Eksterne lenker
IMDb · Norsk Filmografi

Orions belte er en norsk action-thriller fra 1985, regissert av Ola Solum. Filmen er lagt til Svalbard midt i 1980-årene. Tre norske eventyrere oppdager en russisk lyttestasjon, og må flykte for livet. Bare en av dem overlever ferden tilbake til fastlands-Norge. Filmen er basert på Jon Michelets roman med samme tittel fra 1977.

Den regnes som en av de mest vellykkede norskproduserte filmer i 1980-årene.[5] Parallelt med den norske versjonen ble filmen tatt opp i engelsk-språklig versjon med tittelen Orion's Belt. Produsentene Dag Alveberg og Petter Borgli og filmens regissør Ola Solum hadde ambisjoner om å fenge et internasjonalt kinopublikum. Filmen ble blant annet solgt til både USA og Storbritannia.

Filmen ble finansiert av et kommandittselskap (KS) med hjelp av statsstøtte. Produsentene opprettet kommandittselskapet KS Orion Film AS i samarbeide med skuespillerne. De satset egne penger for å komme i gang. Opplegget ble tilpasset filmbransjen av et meglerfirma som brukte modeller fra shippingindustrien. Denne risikoen måtte selskapet ta fordi den offentlige støtten ikke var nok til et så stort prosjekt.[6]

Fraktefartøyet «Sandy Hook» har en sentral rolle i filmen. KS Orion Film AS kjøpte i januar 1984 fraktefartøyet MS «Listein» fra Vestlandet for å benytte det som «Sandy Hook». «Listein» var en svært gammel båt og hadde fortid som lokalrutebåt DS «Haus» fra 1914. Scenene med båten ble spilt inn på Svalbard og i Finnmark (ved Kjøllefjord), der «Sandy Hook» ble senket som en del av handlingen i filmen. Navnet «Sandy Hook» kommer av at Jon Michelet sommeren 1976 arbeidet på et lite fraktefartøy i løsfart rundt Svalbard for å gjøre research til boken Orions belte (som kom ut julen 1977). Dette fraktefartøyet het «Sandsvalen».[7]

Filmen ble utgitt på DVD i 2004.[8] Den ble i 2005 gitt ut på nytt etter omfattende restaurering av lyd og bilde ettersom utgivelsen fra 2004 var av dårligere kvalitet.[9] I 2012 ble filmen gitt ut på Blu-ray.

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Da filmen kom på kino i 1985, ble den av filmmagasinet Film & Kino karakterisert som et «brakgjennombrudd for profesjonalisme som vi aldri før har sett innen norsk film».[10]

Orions belte vant fire priser under Amandaprisen 1985, som var den første utdelingen av Amandaprisen. Filmen vant klassene beste norske film, beste mannlige skuespiller (Helge Jordal), beste foto (Harald Paalgard) og beste originalskrevne musikk (Geir Bøhren og Bent Åserud).[11] Filmen vant også Filmkritikerprisen i 1985.[12] I forbindelse med Amandaprisens 25-årsjubileum, fikk tre skuespillere fra filmen, Helge Jordal, Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal, Amandakomiteens ærespris under Amandaprisen 2009.[13]

VGs anmelder ga filmen terningkast fem.[14]

Handlingsreferat

[rediger | rediger kilde]

Historien sentrerer rundt tre sjømenn som driver mer eller mindre lyssky virksomhet om bord på fartøyet deres, Sandy Hook. Historien begynner med at to av dem, Tom Jansen (spilt av Helge Jordal) og Sverre (spilt av Hans Ola Sørlie) tar med seg turister på isbjørn-safari. De tilbringer også mye tid ved en pub i Longyearbyen, hvor Toms kjæreste Eva Jelseth (spilt av Kjersti Holmen) også blir presentert. Den tredje sjømannen, Lars, legger frem en plan om å frakte en bulldoser til fastlandet fra Sarstangen på Svalbard. Men de har fått beskjed om å dumpe kjøretøyet underveis, for å drive med forsikringssvindel.

Men de planlegger å i hemmelighet selge kjøretøyet videre på Grønland. Mens han er i havn, blir Tom kalt inn for å besøke guvernør Bache (spilt av Jon Eikemo) som advarer om at han holder øye med de tre sjømennene, i tilfelle de finner på noe ulovlig. Etter en dramatisk - men vellykket - levering av bulldoseren til kjøperne på Grønland, returnerer de mot Longyearbyen. De melder fra til Isfjord radio for å påstå at de fikk problemer under en storm, men de avviker fra den planlagte ruten deres tilbake for å unngå å returnere alt for tidlig. De blir virkelig fanget i dårlig vær, og bestemmer seg for å trekke opp på en nærliggende øy: Kjerulføya, nord for Nordaustlandet. Dagen etter går de i land i håp om å finne mat, men de oppdager i stedet en merkelig kabel. De følger etter kabelen, hvor de finner en hemmelig sovjetisk stasjon.

De oppdager snart at stasjonen er aktiv, og de blir oppdaget av sovjetere. Etter å ha blitt skutt mot begynner de å skyte tilbake og dreper en sovjeter. Men Sverre blir også såret. Sjømennene forsøker å stikke av, og kommer seg tilbake til Sandy Hook. De bestemmer seg for å blande seg med fiske-båter i området for å unngå å bli oppdaget. De blir imidlertid snappet opp av et tilsynelatende sivilt russisk Aeroflot-helikopter, som viser seg å være tungt bevæpnet og som skyter mot skipet deres. Sandy Hook styrer inn i en smal bukt, og hovedpersonene skyter tilbake mot helikopteret. De ødelegger til slutt hele helikopteret med en improvisert brannbombe. De fortsetter til Kapp Dufferin, hvor de ankrer. Tom ror til land for å skaffe forsyninger. Men samtidig som han er på land, bomber et sovjetisk helikopter Sandy Hook - og dreper Lars og Sverre.

Tom må deretter gå over hele Spitsbergen, for å komme frem til Longyearbyen. Etter en lang marsj gjennom villmarken kommer han endelig til en stengt gruve, og gjemmer seg i en taubane som frakter kull inn til Longyearbyen. Tom våkner deretter ved et sykehus, hvor han møter guvernør Bache igjen. Men Toms historie om skipets forlis blir ikke trodd, og han blir sendt til Oslo for videre avhør av en amerikansk oberst (spilt av Jon Ausland) og annet amerikansk militært personell. Tom får tilbud om en falsk identitet, og arbeid om bord på et utenriks-fartøy. Men på vei til havnen stikker han av fra militærpolitiet, ved å blande seg med paraden i det årlige Oslo-karnevalet på den tiden. To avslutninger av filmen ble produsert, men begge avslutningene ender med at Tom blir myrdet. Hvorvidt dette ble gjennomført av sovjetisk eller amerikansk etterretning er et åpent spørsmål.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]
  • Helge Jordal som Tom Jansen
  • Sverre Anker Ousdal som Lars
  • Hans Ola Sørlie som Sverre
  • Kjersti Holmen som Eva Gjelseth
  • Vidar Sandem som Helge
  • Nils Johnson som Erik
  • Jon Eikemo som Bache, guvernør på Svalbard
  • Johan Sverre som Myhre
  • Jan Hårstad som Tveten
  • Holger Vistisen som Morken
  • Erik Øksnes som Sørensen
  • Bjørg Telstad som Mai
  • John Ausland som som en amerikansk oberst
  • Jarl Goli som en sersjant
  • Tor Stokke som en justisminister
  • Jarle Stærnes som en statssekretær
  • Knut Ørvig som en russisk konsul
  • Steve Plytas som en russisk ambassadør
  • Steinar Danielsen som en gruve-arbeider
  • Eli Lundaas som en resepsjonist
  • Servald Cirkov som en russer
  • Geir Furuseth som en russer
  • Isak Rogde som en russer
  • William Kisum som en tysk turist
  • John Hahn-Petersen som en tysk turist
  • Gordon Sterne som en amerikansk turist
  • Sari Price som en amerikansk turist
  • Kirsten Sunde Andersen som en turist
  • Gjertrud Endestad som en turist

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (på en) Internet Movie Database, IMDb-ID tt0089740, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/ 
  2. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0089740/; besøksdato: 12. juli 2016.
  3. ^ a b c d http://www.imdb.com/title/tt0089740/fullcredits?ref_=tt_cl_sm; besøksdato: 12. juli 2016.
  4. ^ VG, Anne Thurmann-Nielsen, verkets språk bokmål, print-pdf.prod.retriever.cloud, utgitt 9. februar 1985, besøkt 3. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Filmguiden CINERAMA.no - DVD: Orions belte (1985) - anmeldelse». cinerama.no. Arkivert fra originalen 23. november 2012. Besøkt 22. august 2019. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. mars 2009. Besøkt 18. november 2009. 
  7. ^ «Sandsvalen» og mannskapet er beskrevet av Monica Kristensen i boken Det magiske landet, Grøndahl 1976. ISBN 82-504-1720-8
  8. ^ http://www.dagbladet.no/kultur/2007/07/10/505853.html
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 18. mars 2012. 
  10. ^ Bergen-filmklubb.no Arkivert 21. juni 2007 hos Wayback Machine.
  11. ^ «- Filmproduksjon er samarbeid». Aftenposten. 19. august 1985. s. 7. 
  12. ^ «Vil lage ny film av «Orions Belte»». nrk.no. 8. mai 2012. Besøkt 23. februar 2023. 
  13. ^ «Fikk æres-Amanda». ba.no. 21. august 2009. Besøkt 23. februar 2023. 
  14. ^ VG - Praktfullt, i Michelets ånd (9.2.1985)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Orions_belte_(film)&oldid=24583680»