Operation Teapot

Neavda Test Sites beliggenhet

Operation Teapot var en serie med 14 kjernefysiske prøvesprengninger utført av USAs atomenergi-kommisjon AEC (United States Atomic Energy Commission) i første halvdel av 1955. Alle sprengningene ble utført i Neavadaørkenen i USA, nærmere bestemt ved Nevada Test Site (NTS). Operation Teapot omfattet også militærøvelsen Desert Rock VI.

Oversikt over sprengningene i Operation Teapot

Soldater i øvelse «Desert Rock VI» bivåner soppskyen fra en prøvesprengning

Et av de 500-fots tårnene som ble brukt

Navn	For	Dato, tidspunkt	Sted	Sprengkraft	Detonasjonshøyde	Annet
WASP	LASL	18. februar 1955, 12:00	Area 7	1 kilotonn	234 m (762 fot)	Sluppet fra fly.
MOTH	LASL	22. februar 1955, 05:45	Area 3	2 kilotonn	91 m (300 fot)	Tårn
TESLA	UCRL	1. mars 1955, 05:30	Area 9	7 kilotonn	91 m (300 fot)	Tårn
TURK	UCRL	7. mars 1955, 05:20	Area 2	43 kilotonn	152 m (500 fot)	Tårn
HORNET	LASL	12. mars 1955, 05:20	Area 3	4 kilotonn	91 m (300 fot)	Tårn
BEE	LASL	22. mars 1955, 05:05	Area 7	8 kilotonn	152 m (500 fot)	Tårn
ESS	DOD	23. mars 1955, 12:30	Area 10	1 kilotonn	-20 m (-67 fot)	Underjordisk
HADR	DOD	25. mars 1955, 09:00	Over Area 1	Ikke kjernefysisk	11 600 moh (38 000 fot)	Sluppet fra fly
APPLE 1	LASL	29. mars 1955, 04:55	Area 4	14 kilotonn	152 m (500 fot)	Tårn
WASP PRIME	LASL	29. mars 1955, 10:00	Area 7	3 kilotonn	225 m (737 fot)	Sluppet fra fly
HA	DOD	6. april 1955, 10:00	Over Area 1	3 kilotonn	11 160 moh (36 620 fot)	Sluppet fra fly
POST	UCRL	9. april 1955, 04:30	Area 9	2 kilotonn	91 m (300 fot)	Tårn
MET	LASL / DOD	15. april 1955, 11:15	Area 5	22 kilotonn	122 m (400 fot)	Tårn
APPLE 2	LASL	5. mai 1955, 05:10	Area 1	29 kilotonn	152 m (500 fot)	Tårn
ZUCCHINI	LASL	15. mai 1955, 05:00	Area 7	28 kilotonn	152 m (500 fot)	Tårn

Angitte tider er lokal tid (PST – Pacific Standard Time).

Forkortelser:

• LASL – Los Alamos Scientific Laboratory (nåværende Los Alamos National Laboratory)
• UCRL – University of California Radiation Laboratory (nåværende Lawrence Berkeley National Laboratory)
• DOD – Department of Defense (USAs forsvarsdepartement)

Historie

Operation Teapot prøvesprengningsprogram ble godkjent av president Dwight D. Eisenhower 30. august 1954, og ble utført i Nevadaørkenen, 100 km nordvest for Las Vegas, ved Nevada Test Site (NTS). Dette var det femte prøvesprengningsprogrammet som ble utført på USAs fastland. Det primære målet var å teste nye konstruksjonsprinsipper og designløsninger i taktiske kjernefysiske våpen med lav til middels sprengkraft. Sekundære mål var å undersøke effekten en kjernefysisk detonasjon hadde på militære installasjoner, materiell og personell (øvelse «Desert Rock VI»). Øvelse «Desert Rock VI» omfattet også tester av militær taktikk og doktrine i terreng rammet av kjernefysiske våpen. Omkring 8 000 soldater deltok i denne øvelsen som også omfattet målinger fra fly i nærheten av soppskyen. Videre ble det gjennomført tester der drikkevarer ble eksponert for strålingen. Hensikten var å avgjøre om strålingen gjorde drikkevarene farlig å bruke etter en kjernefysisk detonasjon.

Prøvesprengningene

WASP

WASP ble sluppet fra et Convair B-36 Peacemaker bombefly i en Mk-12 bombekropp. Bomben var en Ranger Able uran-kjerne med et nyutviklet kompakt og lettvekts implosjonssystem. Hele implosjonssystemet var en kule på 56 cm i diameter som veide bare 54,4 kg. Hele bomben veide 680 kg, og dette var femte gangen Ranger Able-designet ble brukt i en prøvesprengning. Selv om den totale bombevekten var 680 kg, var dette det letteste implosjonssystemet som hadde vært detonert hittil. Allerede året etter ble imidlertid enda lettere implosjonssystemer detonert under Operation Redwing.

Teapot MOTH

MOTH

MOTH var en test av et XW-30 kjernefysisk luftforsvars-stridshode uten nøytronkilde for å akselerere fisjonen. Den totale vekten på bomben var 202 kg, noe som var den letteste komplette kjernefysiske bomben som var detonert hittil. Selve sprenglegemet var en kule på 58 cm i diameter med en vekt på 170 kg. Dette var den første bomben som benyttet en ekstern nøytronkilde (ENS) for å akselerere fisjonen.

TESLA

TESLA hadde et linjært implosjonssystem som ble kalt Cleo I. Sprengstoffet som ble benyttet for å «skyte» kjernen til overkritisk masse var cyclotol 75/25. Kjerneladningen benyttet en ZIPPER ekstern nøytronkilde for å akselerere fisjonen. Det kjernefysiske systemet veide 356 kg og var sylinderformet med 25,5 cm i diameter og 1 meters lengde. Den forventede sprengkraften var mellom 3,5 og 7 kilotonn. TESLA var UCRLs første vellykkede prøvesprengning.

Teapot TURK

TURK

TURK var en prøvesprengning for UCRL av en primærladning for XW-27 klasse «D» (lettvekts) termonukleært stridshode. Bomben som gikk under navnet LINDA, var en fullskalamodell av XW-27 strålingskasse, og var 77,5 x 156 cm og veide 1 054 kg. TURK var designet ved Lawrence Livermore National Laboratory under ledelse av Edward Teller, «hydrogenbombens far». Den forventede sprengkraften var 45 kilotonn. Soppskyen steg til en høyde av 12 250 meters høyde. TURK var den kraftigste sprengningen i Operation Teapot, med en sprengkraft på omtrent det dobbelte av bombene over Hiroshima og Nagasaki. Det var også den første prøvesprengningen med forventet sprengkraft over 20 kilotonn som ikke ble sluppet fra fly.

HORNET

HORNET var en test av et XW-30 kjernefysisk luftforsvars-stridshode med fisjonsforsterker av deuterium/tritium. Den hadde en ZIPPER ekstern nøytronkilde, og hele bomben veide 227 kg. Det kjernefysiske sprengsystemet veide 209 kg. Maksimum forventet sprengkraft var 10 kilotonn.

BEE

BEE var et XW-25 luftforsvars-stridshode med deuterium/tritium fisjonsforsterker. Det brukte en ekstern nøytronkilde av typen ZIPPER. Selve sprenglegemet var kuleformet med en diameter på 43 cm og en vekt på 59 kg. Det var den minste og letteste bomben som var detonert hittil. Maksimum forventet sprengkraft var 20 kilotonn, mens den virkelige sprengkraften ble beregnet til 8 kilotonn. Soppskyen steg til 10 800 meters høyde.

Ved prøvesprengningen av BEE deltok den største kontingenten av militært personell i øvelse Desert Rock VI. 300 offiserer og 1 950 vernepliktige fra 1. marinedivisjon og 3. Air Wing deltok i øvelsen som skulle prøve ut teknikker og taktikker i en stridssituasjon der det var brukt taktiske atomvåpen.

Teapot ESS

ESS

ESS (Effects Sub-Surface) var den sjette prøvesprengningen som brukte Ranger Able-designen med ²³⁵U-kjerne i en Mk-6 bombekropp. Dette var den eneste underjordiske prøvesprengningen i Operation Teapot. Hensikten med testen var å undersøke kraterdannelsen ved bruk av ADM-våpen (Atomic Demolition Munition). Bomben veide 3 630 kg og var plassert i en 21,3 m dyp sjakt (slik at senteret på bomben lå på omtrent 20 meters dybde). Sjakten var kledd med korrugert stål og sandsekker og jord ble fylt oppå ladningen. Resultatet var et krater med diameter på 92 meter og dybde på 39 meter.

HADR

HADR (High Altitude Dry-Run) var ikke kjernefysisk, men et øvingsslipp av det som skulle bli prøvesprengningen HA.

APPLE 1

APPLE 1 var en test av et klasse D (lettvekts) termonukleært stridshode. Primærladningens stråling- og implosjonssystem ble testet sammen med en liten mengde fusjonsmateriale som sekundærladning. Primærladningen ga ikke de 40 kilotonn sprengraft som var forventet, og ingen fusjon ble registrert i sekundærladningen. Det kjernefysiske systemet veide 1 043 kg og var 75 cm bredt og 190 cm langt.

WASP PRIME

WASP PRIME var en gjentagelse av WASP, men med en mer effektiv kjerne som var utviklet med tanke på bruk i våpen. Bomben ble sluppet fra et B-36 bombefly og detonerte i en høyde av 225 meter. Det kjernefysiske systemet var en kule med 43 cm i diameter, og en vekt på 57 kg. Sprengkraften var 3 kilotonn, omtrent som forventet. WASP PRIME ble detonert 5 timer og 5 minutter etter APPLE 1, og det var første gang i USAs historie at 2 kjernefysiske ladninger ble detonert på samme dag.

HA

Teapot HA

HA (High-Altitude – norsk: stor høyde) var en test av et stridshode for luft-til-luft missil. Det kjernefysiske systemet var likt WASP PRIME-ladningen, og var plassert i en Mk-5 ballistisk bombekropp som veide 492 kg. HA ble sluppet fra et B-36H bombefly, og på grunn av den store detonasjonshøyden (11 160 moh) ble bomben bremset av en fallskjerm for at flyet skulle få tid til å komme seg unna. Dette var den eneste gangen et våpen i fallskjerm ble detonert over Nevada Test Site.

POST

POST var en test av UCRLs andre linjære implosjonssystem Cleo II. Det var 87 cm langt og veide 146 kilo. Det brukte en ekstern nøytron-kilde, og sprengladningen som skjøt kjernen til overkritisk masse var Cyclotol 75/25.

MET

MET (Military Effects Test) var en komposittladning med ²³³U og plutonium. Dette var USAs første prøvesprengning med isotopen ²³³U (eller uran-233). Det kuleformede implosjonssystemet som hadde en diameter på 76 cm og veide 363 kg, ble plassert i en Mk 7 HE bombekropp.

Formålet med MET var, som navnet antyder, å teste militære virkninger av en kjernefysisk detonasjon. Forsvarsdepartementet spesifiserte derfor en bombe med sprengkraft som måtte være kjent med en nøyaktighet innenfor /- 10%. Designet fra Buster-Jangle Easy – prøvesprengningen ble valgt, siden denne hadde gitt 31 kilotonn sprengkraft med ²³⁵U/plutonium-kjerne. Forskergruppen fra LASL bestemte seg imidlertid for å utføre en våpendesign-test, og erstattet ²³⁵U-kjernen med den uprøvde ²³³U-kjernen uten at personellet ansvarlig for målingene ble informert. Forventet sprengkraft var 33 kilotonn, mens den virkelige sprengkraften bare var 22 kilotonn, 33% lavere enn spesifisert. Dette svekket verdien av målingsdataene fra sprengningen.

APPLE 2

APPLE 2 var en gjentagelse av APPLE 1 (som hadde hatt utilstrekkelig sprengkraft). Modifikasjoner i implosjonssystemet var gjort, og forventet sprengkraft var i likhet med APPLE 1 40 kilotonn. Den virkelige sprengkraften var bare 29 kilotonn.

ZUCCHINI

ZUCCHINI var den tredje testen med et klasse D (lettvekts) termonukleært primær/sekundær-system. Den hadde en lett bombekropp, antagelig aluminium, kledd med et tungt grunnstoff (som bly eller uran) som stoppet røntgenstråling. Bomben var 102 cm i diameter, var 204 cm lang og veide 1 327 kg. Forventet sprengkraft var 40 kilotonn, mens virkelig sprengkraft var 28 kilotonn.

Se også

• Kjernefysiske våpen
• Manhattanprosjektet

Kilder

• The Nuclear Weapon Archive – Operation Teapot Besøkt 7.mars 2015
• Defense Threat Reduction Agency: Operation Teapot - Fact Sheet (Utgitt mai 2015) (pdf) Besøkt 2.august 2017

Eksterne lenker

• (en) Operation Teapot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Operation Teapot – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Internet Archive: Operation TEAPOT Military Effects Studies (1955) – Deklassifisert film fra USAs forsvarsdepartement Besøkt 7.mars 2015

Autoritetsdata