Ongentheow

Ongentheow (gammelengelsk: Ongenþeow, Ongenþio, Ongendþeow; svensk: Anganty ) var navnet på en svensk mytisk sagnkonge av skjoldungeætten og/eller ynglingeætten. Ut fra stamtavleplassering antas han å ha levd rundt år 500. Han omtales i gamle engelske kilder som for eksempel diktverket Beowulf. Han identifiseres ofte som den svenske kongen Egil Aunsson (Egil Vendelkråke, svensk: Egill, Eigil ) som omtales i Ynglingatal, Historia Norwegiæ og i Ynglingesagaen.

Navnene er forskjellige og har liten etymologisk forbindelse. Grunnen til at de er antatt å ha vært samme person, er at de har samme posisjon i rekken av svenske konger og at begge blir beskrevet som fedrene til Ottar Vendelkråke (Ohthere) og bestefedre til kong Adils (Eadgils) i de forskjellige kildene. I Sverige settes navnet i sammenheng med sagnfiguren Angantyr.

Gammelengelske kilder

I det gammelengelske episke diktet Beowulf beskrives Ongentheow som en fryktinngytende kriger, og det måtte to krigere til (Wulf og Eofor) for å drepe ham.

Diktet forteller om en kamp mellom to svenske stammer – geater (gotere) og swioner (svear). I diktet fortelles det at goterne under sin nye konge Hædcyn^[1] tok den svenske dronningen, Ongentheow sin hustru, til fange. Dette skulle være en hevn for at Ongentheow sine sønner Onela og Ohthere hadde gjort raningsferder inn i goternes land. Ongentheow drar etter goterne og dreper Hædcyn. Goterne blir omringet i Hrefnawudu (som betyr ravneskogen). Imidlertid kommer Hædcyns bror Hygelac goterne til unnsetning og jager swionene, men Ongentheow kan dra hjem med sin dronning.

Hygelac, som blir goterne nye konge, angriper swionene på nytt og Ongentheow blir til slutt drept av kjempene Wulf og Eofor. Kjempene blir rikt belønnet for sin bragd, og Eofor fikk gifte seg med Hygelacs datter.

Ongentheow er også nevnt i diktet Widsith som kongen av Sverige. Widsiths første del er en fragmentarisk indeks over de folkestammer, helter og sagnfolk som var kjente for 700-800-tallets angelsaksere. Innholdet har røtter tilbake til 4-500-tallet og der nevnes Sweom Ongenþeow («for sveane rådde Ongentheow»).

Egil

I Islendingabok og i Historia Norvegiæ, ble tilsvarende person i kongerekka kalt Egil Vendelkråke, et navn som tradisjonelt er gitt til de som bor på den kongelige eiendommen Vendel i Sverige. Snorre Sturlason ga i Ynglingesagaen tilnavnet til Egils sønn Ottar. I disse kildene var Egil sønn av Aun den gamle (Auchun) og han beskrives her som ikke veldig krigersk.

Ifølge de nordiske kildene ble Egil ble drept av en okse under ofring i Uppsala.

Merknader

^ Her brukes skrivemåte fra Henrik Rytters nynorske oversettelse av Beowulf, Det norske samlaget, 1929

Kilder

[1] Her brukes skrivemåte fra Henrik Rytters nynorske oversettelse av Beowulf, Det norske samlaget, 1929

[1]