Hopp til innhold

Ofikleide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ofikleide

Ofikleide er en familie musikkinstrumenter i messingblåsefamilien, og betegner de største medlemmene i familien av klaffehorn, utviklet og patentert av Jean Hiliaire Asté i 1821. Ofikleiden har fasong som en fagott.

Navnet ofikleide betyr serpent med klaffer, og instrumentet ble da også utviklet som en forbedring av serpenten. Serpenten var vanskelig å spille rent, og hadde en ullen klang. Tonehullene var plassert der man lettest kunne nå dem, istedenfor hvor det var best akustisk sett. Asté laget røret av metall, i motsetning til serpenten som var i tre, og han plasserte ni tonehull i korrekt posisjon, og brukte store klaffer til å dekke dem. Nyere instrumenter har dog vanligvis 11 eller 12. Noen sene modeller ble laget med ventiler; en hadde tre ventiler og var dermed essensielt en primitiv tuba, og en hadde en ventil og 5 klaffer.

Da tubaen gjorde sitt inntog midt på 1800-tallet tok den raskt over for ofikleiden, men instrumentet blir fortsatt brukt av og til for å spille musikk skrevet for det.

Ofikleidefamilien

[rediger | rediger kilde]
  • Altofikleide (i F eller Ess)
  • Bassofikleide (i C, B eller Ass)
  • Kontrabassofikleide (i Ess)

Musikk for ofikleide

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]