Notesystem
Notesystemet eller notelinjesystemet er en del av notelæren og danner grunnlaget for musikknotasjon. Den består av fem linjer hvor symboler plasseres i forhold til disse linjene. De fem linjene og fire mellomrommene samsvarer med de syv trinnene i den diatoniske skalaen ut ifra posisjonen til nøkkelen, som angir posisjonen til en gitt tone. En note som står vertikalt høyere i systemet angir en høyere tone enn en note som står lenger ned, og omvendt. Hjelpelinjer kan legges til for å vise noter utover de fem opprinnelige linjene.[1]
Bruken av linjer for å beskrive tonehøyde ble først presentert i den anonyme avhandlingen Musica enchiriadis i det niende århundre. Benediktinermunken Guido av Arezzo (990–1050) har fått mye av æren for utviklingen av det moderne notesystem gjennom bruken av tre eller fire linjer. Dagens notesysteme med fem linjer ble introdusert i Italia i det 13. århundre.[2]
.png)
Flere notesystem kan med en klammeparantes og/eller en brakett til venstre i partituret forbindes, og utgjør da noe som også kalles et system.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Benestad, Finn (1963). Musikklære: En grunnbok for undervisningen i musikk ved konservatorium, høgskole, lærerskole og universitet. Oslo: Aschehoug. s. 4. ISBN 8203056989.
- ^ Apel, Willi (2003). Harvard Dictionary of Music (PDF) (på engelsk) (4 utg.). Harvard University Press. s. 709. ISBN 9780674011632.