Nikolaas Tinbergen

Nikolaas Tinbergen
Født	15. apr. 1907; Haag
Død	21. des. 1988 (81 år); Oxford
Beskjeftigelse	Biolog, zoolog, ornitolog, etolog, universitetslærer, fotograf
Utdannet ved	Universitetet i Leiden; Stedelijk Gymnasium Haarlem
Far	D. C. Tinbergen
Søsken	Jan Tinbergen; Luuk Tinbergen
Nasjonalitet	Kongeriket Nederlandene; Storbritannia (1955–)
Medlem av	Royal Society (1962–); Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina; Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen; American Academy of Arts and Sciences; National Academy of Sciences (1974–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Utmerkelser	7 oppføringer Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1973) (sammen med: Karl von Frisch, Konrad Lorenz); Fellow of the Royal Society; APA Award for Distinguished Scientific Contributions to Psychology (1987); Godman-Salvin Medal (1969); Croonian Medal and Lecture (1972); Æresdoktor ved Universitetet i Leicester; Elliott Coues Award (1972)
Arbeidssted	Universitetet i Leiden (1939–) (del av: Faculteit der Wiskunde en Natuurwetenschappen, verv eller stilling: lecturer); Universitetet i Leiden (1947–1949) (verv eller stilling: Dutch ordinary professor, del av: Faculteit der Wiskunde en Natuurwetenschappen); University of Oxford
Fagfelt	Atferdsbiologi, ornitologi
Doktorgrads-; studenter	Richard Dawkins ; Aubrey Manning ; Desmond Morris
	Nikolaas Tinbergen på Commons

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1973

Nikolas Niko Tinbergen (født 15. april 1907 i Haag i Nederland, død 21. desember 1988 i Oxford i England) var en nederlandsk atferdsbiolog som delte Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1973 med Karl von Frisch og Konrad Lorenz for forskning innenfor etologi. Han er mest kjent for de fire spørsmålene sine («Tinbergens fire spørsmål»), som han mente kunne forklare de fleste former for atferd.

Liv og virke

Nikolaas Tinbergen tok doktorgrad fra Leidens universitet 1932. i Han arbeidet ved sin gamle institusjon fra 1933. Etter at Konrad Lorenz besøkte Leiden i 1936, begynte de å samarbeide,og gjennomførte banebrytende arbeide innen etologien. Tinbergen tilbragte en tid i Wien 1937. i Han besøkte også Yale University i Connecticut i USA i tre måneder samme år, og utviklet en skepsis mot komparativ og eksperimentell psykologi slik sen ble bedrevet i USA på denne tid, og som han blant annet anså var karakterisert av vidtfavnende generaliseringer baserte på laboratoriestudier av noen arter av gnagere, utført av forskere som manglet kunnskaper om naturens mangfold.

Tinbergen ble universitetslektor i Leiden i 1940, og tilbragte to år under andre verdenskrig i tyst fangeleir for å ha nektet å samarbide i nazifiseringen av Leidens universitet og for å ha protestert mot avsettelsen av jødiske professorer. Han avslo et tilbud fra Lorenz om å virke for hans løslatels, fremført i et brev.

Etter krigen vendte han tilbake til Leiden, og ble professor der 1947, for å i 1949 å flytte til et dårligere betalt lektorat ved University of Oxford.^{[trenger referanse]} Han var professor i Oxford 1966-1974.

I 1951 publiserte han sin mest innflytelserike bok, The study of instinct. En av hans innsatser var å skille mellom fire forskjellige spørsmål vedrørende adferd: dens umiddelbare årsak, dens utvikling, dens funksjon og dens evolusjon.

Han publiserte forskning om biulven og dens evne til å orientere seg i terrenget. Biulven er et rovinsekt som legger egg i en liten utgravd tunnel og deretter jager insekter som den paralyserer og plasserer som matforråd hos avkommet. For å finne tilbake til hulen benytter biulven seg av steiner og planter rundt åpningen.

Blant Tinbergens andre viktige verk finnes også forsøkene med pikkingsflekken hos måser, noe som skapte begrepet «hyperstimuli», signaler som er så sterke at de dekker for det signal som igjenkjennelsen var skapts for - Tinbergen oppdaget at en gul blyant med tre røde bånd som ble holdt frem i reiret samtidig som forelderen kom for å mate ungene, fikk ungene til å neglisjere forelderen. Normalt pikker måseungen på den røde flekken på forelderens nebb, noe som får forelderen til å støte opp mat.

Nikolaas Tinbergen var bror til Jan Tinbergen som fikk motta Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel da dette for første gang ble utdelt i 1969.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e nobelprize.org, «Nikolaas Tinbergen Facts», verkets språk engelsk, besøkt 15. oktober 2013^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Pedagogues and Psychologists of the World^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Find a Grave, besøkt 29. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 61372^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c online image library Nederlands Fotomuseum, Nederlands Fotomuseum photographer ID 8630316a-209b-7b27-6453-29815d040a8f, besøkt 20. februar 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тинберген Николас, besøkt 25. februar 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 2476, besøkt 19. juni 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Notable Names Database, NNDB 800/000113461^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 4. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.apa.org^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur om Nikolaas Tinbergen

Richard W. Burkhardt: Patterns of Behavior: Konrad Lorenz, Niko Tinbergen, and the Foundation of Ethology. University of Chicago Press, 2005, ISBN 0-226-08090-0
Hans Kruuk: Niko’s Nature. The Life of Niko Tinbergen and his Science of Animal Behaviour. Oxford University Press, 2003, ISBN 0-19-851558-8

Eksterne lenker

(en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1973 hos Nobelprize.org
(en) Nikolaas Tinbergen hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1973

[hash-40a5555e5e61dd1565b3a16f2e56d11eb48a1b8c-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e nobelprize.org, «Nikolaas Tinbergen Facts», verkets språk engelsk, besøkt 15. oktober 2013^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b019084c98bd0259f1db009c7bcdeb43e65746e5-2] Pedagogues and Psychologists of the World^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a15af7c78b1a9612fa46b81efb9e1f205468a157-3] Find a Grave, besøkt 29. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9aa2fe3eed8cc03f475fafccfdb13a8edf5bf8ee-4] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 61372^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-332d162d365fc309135025684aa893bfe39caf21-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-193214b44c6463fd7330646eebd53a90b1bcdb29-6] ^ ^a ^b ^c online image library Nederlands Fotomuseum, Nederlands Fotomuseum photographer ID 8630316a-209b-7b27-6453-29815d040a8f, besøkt 20. februar 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0238acdfcc51b9bbaf41a4b15d7c26378d98505f-7] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тинберген Николас, besøkt 25. februar 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e091447602d19733f0db02551bce8bdedb9d98f8-8] Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 2476, besøkt 19. juni 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4afe87cbb22de43e4791a604041376177b864664-9] Notable Names Database, NNDB 800/000113461^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f46543468d6dc357da75aaf287c357b7c40bfab4-10] Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 4. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c37a1aa26303cc22284fd1b3ba58db62c9aa1cdd-11] www.apa.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]