Nida (by)
| Nida | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Litauen | ||
| Fylke | Klaipėda fylke | ||
| Kommune | Neringa kommune | ||
| Postnummer | LT-93012 | ||
| Befolkning | 2 385 (2012) | ||
| Høyde o.h. | 5 meter | ||
Posisjonskart   Nida Nida (Litauen) | |||
 Nida 55°18′14″N 21°00′19″Ø | |||
.svg)
Nida (tysk: Nidden, samogitisk: Nėda, russisk: Нида) er en liten by på Den kuriske landtunge i Litauen. Byen har 2 385 innbyggere (2012) og er administrativt senter for Neringa kommune.
Historie
[rediger | rediger kilde]Stedet ble omtalt allerede i dokumenter fra Den tyske orden fra 1429 og 1497 og bebyggelsen lå opprinnelig 2 km lenger sør. Da som nå er området hele tiden truet av bevegelige sanddyner, og byen ble flyttet til et litt mer beskyttet sted ved dagens beliggenhet i 1784. Inntil 1945 var byen en del av den tyske provinsen Øst-Preussen.
I 1874 ble det bygget et fyrtårn på Urbas-høyden. Dette ble ødelagt under andre verdenskrig, men gjenoppbygget i 1953 av de sovjetiske myndighetene.
Nobelpris-vinneren i litteratur, Thomas Mann bodde her om sommeren i årene 1930–1932. Hans sommerhus overlevde krigen og er i dag et kultursenter til ære for ham, med en liten utstilling relatert til Mann.
Etter andre verdenskrig var Nida en stille fiskerlandsby, men i 1970-årene ble det utviklet som et av flere feriesteder for myndighetene. Det var ikke fri adgang til området, og man måtte ha en invitasjon fra myndighetene for å kunne reise dit. Stedet ble derfor et lukket feriested for partieliten, myndighetene og industrien. Dette har i ettertid ført til at området har fått være i fred for husbygging og industrireising, og nå står fram som ganske jomfruelig. For å beskytte den sårbare naturen er det i dag restriksjoner på hvor mange besøkende området kan ta i mot, og nybygg kan bare reises hvor det har stått bygninger tidligere. Etter lokal standard er området dyrt, høye fergetakster fra Klaipeda bidrar også til å redusere tilreisingen.
Turisme
[rediger | rediger kilde]Om sommeren besøkes byen av rundt 50 000 turister, mest litauere, latviere, russere og tyskere. Stedet har en familieprofil.
Stedet har de største sanddyner i Europa, et stort solur (som nå er delvis ødelagt av storm), et fiskermuseum, galleri, ravmuseum og en nygotisk kirke fra 1888.
Nida strand deltar i Blue Flag-programmet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]
