Hopp til innhold

Niall mac Eochada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Niall mac Eochada (død 1063)[1] var konge av Ulaid fra 1016 og antagelig fram til sin død. Ulaid var et folk i nordlige Irland i tidlig middelalder. De detaljer som man kan lese ut av hans liv er i tilknytning til ulike slag mot hans nabokongedømmer.

Hans far, Eochada mac Ardgair, døde i 1004. Niall mac Eochadas militære aktivitet var rettet mot medlemmer av sin egen slekt, Dál Fiatach. Han ble beseiret av en fetter i 1012 i «slaget på høydene». I 1020 beseiret han og stakk øynene ut på Flaithbertach Ua Eochada.[1]

I 1022 møtte han til sjøs de norrøne fra Dublin i et slag han selv gikk seirende ut av.[2] Han beseiret deretter Cenél nEógain fra klientkongedømmet Airgialla, et område som nå er den sentrale og sørlige delen av provinsen Ulster. I 1024 invaderte han Dublin og tok gisler, en suksess han gjentok to år senere.[1]

I 1044 herjet han det sørlige Uí Néill-kongedømmet Brega, men møtte såpass motstand at han ble slått tilbake og mistet rundt 200 mann i prosessen.[1] I 1047 gikk han inn i en allianse med Diarmait mac Maíl na mBó og med dennes hjelp kunne han å lettere stå imot presset fra både nord og sør fra kongedømmene Mide, Brega og Dublin.[3]

I 1056 dro folk fra sørlige Uí Néill på et herjing- og plyndringstokt og tok etter sigende 3000 kyr og 60 fanger fra Niall mac Eochadas klientkongedømme Dál nAraidi. I 1059 ble det samme området herjet av Cenél nEógain.[1]

Niall mac Eochadas sønn Eochaid (død 1062) ble betraktet som en medkonge av Ulaid sammen med sin far. Eochaids sønn Donn Sléibe Ua hEochada (død 1091) ble også betraktet som en konge av Ulaid, og det var også tilfelle med mange av hans etterkommere.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Hudson, Benjamin T. (2004): «Niall mac Eochada (d. 1063)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press
  2. ^ Heald, Henrietta (1992): Chronicle of Britain. Jacques Legrand. ISBN 0192116959. s. 172.
  3. ^ Cróinín, Dáibhí Ó (1995): Early Medieval Ireland: 400–1200, Longman, London, ISBN 0-582-01565-0. s. 52.
  4. ^ Byrne, Francis John (1973): Irish Kings and High Kings, Batsford, London. ISBN 0-7134-5882-8. s. 286, tabell 6
Autoritetsdata