Hopp til innhold

New York

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «New York by»)
Denne artikkelen omhandler byen. For delstaten, se New York (delstat). For flere betydninger, se New York (andre betydninger).
New York

Flagg

Våpen

LandUSAs flagg USA
DelstatNew Yorks flagg New York
FylkeNew York County, Bronx County, Kings County, Queens County og Richmond County
Ligger ved
8 oppføringer
Hudson
East River
Bronx River
Harlem River
Long Island Sound
Atlanterhavet
Upper New York Bay
Lower New York Bay
Grunnlagt1624
Oppkalt etterJakob II av England
Postnummer10000–10499
Retningsnummer212
Areal1 213,37 km²[1]
Vannfylt arealandel35,4 %
Befolkning8 804 190[2] (2020)
Bef.tetthet7 255,98 innb./km²
Antall husholdninger3 191 691
Høyde o.h.25 meter
Nettsidewww.nyc.gov/
Kart
New York
40°42′46″N 74°00′22″V
New York på Commons

New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA. Byen ligger i delstaten New York og har 8,4 millioner innbyggere. New York består av fem bydeler (boroughs): The Bronx, Brooklyn, Manhattan, Queens og Staten Island.

Storbyområdet New York (New York metropolitan area, eller Greater New York) er et av de mest folkerike byområdene i verden, med rundt 22,2 millioner innbyggere.

New York er et av verdens viktigste økonomiske og kulturelle knutepunkter, og byen har en lang rekke kjente museer, teatre, gallerier, mediehus, internasjonale selskaper og børs­institusjoner. New York huser alle internasjonale delegasjoner til De forente nasjoner, og organisasjonens hovedkvarter ligger også her.

Historie

[rediger | rediger kilde]

I 1524 seilte den første europeeren, florentineren Giovanni da Verrazano, opp til Manhattan, som på 1500-tallet var delt mellom en rekke indianerstammer, alle sammen av lenapegruppen. Verrazano seilte i den franske krones tjeneste, og ga stedet det franske navnet Nouvelle Angoulême (Ny-Angoulême), etter kong Frans I, som var konge av Frankrike og greve av Angoulême.

Hundre år senere dro engelskmannen Henry Hudson opp elven som skiller Manhattan og New Jersey, derav navnet Hudson River.

Europeisk bosetning skjedde ikke før nederlandske pelshandlere slo seg ned der i 1614. I 1624, ti år etter at de først var kommet, etablerte nederlenderne kolonien Nieuw Amsterdam lengst sør på Manhattan. Den nederlandske koloniale generaldirektør Peter Minuit kjøpte øya Manhattan fra lenapeindianerne i 1626 (at kjøpssummen var på glassperler til en verdi av 24 dollar er senere blitt påvist å være en legende)[3][4]. Indianernes antall, som tidligere kan ha vært oppe i 5 000, sank frem til år 1700 til ca. 200 på Manhattan.

Senere oppsto koloniene Brooklyn, Queens og Bronx på grunn av den økende innvandringen til byen. Bronx har navnet etter svensken Jonas Bronck som var den første europeer som slo seg ned i området i 1664. I 1664 gikk fire engelsk krigsskip inn til Manhattan og forlangte at Ny-Amsterdam skulle overgi seg. Byen hadde da 1500 nederlandske innbygger hvorav 250 var våpenføre. Peter Stuyvesant ble overtalt til å overgi kolonien uten kamp. De engelske styrkene marsjerte da inn uten motstand og erklærte "New York" besatt i James navn, hertugen av York. Hele kolonien Ny-Nederland skiftet navn da den ble en engelsk besittelse. Kolonien og byen forble frisinnet og verdslig, og den tok mot alle slags innvandrere av alle religioner. Guvernøren styrte eneveldig inntil kolonien på slutten av 1600-tallet fikk en representativ forsamling med folkelig bidrag til styringen.[5] Engelskmennene overtok Nieuw Amsterdam i 1664 og døpte om byen til New York. Det skjedde ved et makeskifte ved at nederlenderne fikk overta kontrollen over øya Run, som på den tid var av mye større verdi enn Ny Amsterdam.

New Yorks kolossale vekst i første halvdel av 1800-tallet skyldes i stor grad byggingen av Eriekanalen, som åpnet opp for transport av varer mellom det sentrale/vestlige USA og New York. Kanalen satte New York i en særlig fordelaktig situasjon, siden det ikke fantes andre gunstige transportruter over Appalachene.

Mulberry Street på Lower East Side på Manhattan, ca. 1900. Dette området var ved forrige århundreskifte verdens tettest befolkede, og var kjent for slumpreget bebyggelse

For mange immigranter var New York det første stoppestedet i USA ettersom de ble sluset gjennom mottaksapparatet på Ellis Island sør for Manhattan, og en del av de 20 millioner som kom til landet her slo seg ned nettopp i New York. Blant annet fantes det en betydelig mengde norsk-amerikanere i Brooklyn. New York forøvrig består kanskje av verdens mest heterogene befolkning, med de fleste nasjonaliteter representert blant sine innbyggere. Dette synes også svært godt i byens gater, noe som er med på å bidra til den hektiske og levende atmosfæren i New York.

I 1898 ble New York slått sammen med nabobyen Brooklyn, folketallet var da 3,5 millioner. På 1920-tallet ble byen sentrum for afroamerikanere som forlot Sørstatene for å jobbe i det mer industrialiserte nord. Harlem gikk fra å være en hvit middelklassebydel til å bli sentrum for det svarte USA, og med Harlem-renessansen blomstret afroamerikansk kunst og kulturliv.

I 1970-årene var byen sterkt preget av økonomiske problemer, rasemotsetninger, fattigdom og kriminalitet. Dette har senere bedret seg, og i dag har New York den laveste kriminaliteten av de amerikanske storbyene.[6]

New York ble utsatt for et terrorangrep i 2001, da tvillingtårnene i World Trade Center ble angrepet og ødelagt av terrorister med tilknytning til Al-Qaida. Stedet der bygningene sto blir i dag kalt Ground Zero og har blitt en av New Yorks mest besøkte turistattraksjoner.

Bylandskap

[rediger | rediger kilde]
Midtown sett fra «The Top of the Rock», observasjonsdekket på Rockefeller Center.
Nedre Manhattan, sett fra Staten Island-fergen.

Arkitektur

[rediger | rediger kilde]
Flatiron Building, oppført 1902, var en av sin tids høyeste bygninger.

Symbolet på New York er skyskraperen, selv om denne egentlig oppstod i Chicago. De første skyskraperne ble bygget på slutten av attenhundretallet, da ny byggeteknologi gjorde det mulig å konstruere bygninger rundt kraftige stålskjeletter. Denne byggeteknikken erstattet de tidligere bygårdene i europeisk stil, bygget i stein. Det var New Yorks enorme innbyggertall og tilhørende tomtepriser som gjorde at man måtte begynne å bygge i høyden.

New York har en lang rekke verdensberømte bygg. En av de eldste gjenværende skyskraperne er Woolworth Building, som ble bygget etter inspirasjon av middelalderens kirker. Art deco-bygget Chrysler Building var i sin tid verdens høyeste bygning, og har en skinnende topp i rustfritt stål. Dette bygget regnes av mange som byens fineste. Året etter Chrysler-bygget stod Empire State Building klar, byens nåværende tredje høyeste bygg, etter One World Trade Centre og leilighetsbygget 432 Park Avenue. Andre banebrytende skyskrapere er Seagram Building og Condé Nast Building.

Mesteparten av boligstrøkene i New York domineres av rekkehus og bygårder bygget i perioden 1870 til 1930, da byen var i stor vekst. Mange av disse er bygget i brownstone, etter at man gikk bort fra trehusbebyggelse etter bybrannen i 1835. Et distinkt trekk ved bygårder i New York er vanntårnene i tre på mange tak, da slike tidligere var et krav fra kommunens side. På 1920-tallet var også hagebyer populære, blant annet med Jackson Heights i Queens.

Bydeler

[rediger | rediger kilde]
De fem bydelene:
  Manhattan
  Brooklyn
  Queens
  The Bronx
  Staten Island

New York er inndelt i fem bydeler (kalt boroughs), disse har også status som egne fylker. Disse bydelene er igjen delt inn i hundrevis av distinkte nabolag, alle med sin egen historie og sitt særpreg.

  • The Bronx (innbyggertall 1 364 566) er byens nordligste bydel. Den er kjent for Yankee Stadium (hjemmebanen til baseballaget New York Yankees), samt USAs største borettslag, Co-op City. The Bronx er den eneste av New Yorks bydeler som ligger på fastlandet. Dyreparken Bronx Zoo ligger i The Bronx, denne er landets største dyrepark i et tettbygd strøk. The Bronx er også kjent som hiphopens vugge.
  • Brooklyn (innbyggertall 2 511 408) er New York-bydelen med størst innbyggertall. Det var først i 1898 at Brooklyn ble en del av New York. Bydelen er kjent for sitt etniske mangfold, og er blant annet senter for det jødiske samfunnet i USA. Brooklyn har en lang strandlinje, og fornøyelsesparken Coney Island, en av de eldste i USA.
  • Manhattan (innbyggertall 1 593 200) er den tettest befolkede bydelen, og er stedet man finner flesteparten av byens skyskrapere. New Yorks finanssentrum og politiske sentrum er på Manhattan, sammen med de fleste av byens turistattraksjoner. Grovt sett deles Manhattan inn i de tre delene Downtown, Midtown og Uptown. Uptown deles i to av Central Park, hvor områdene Upper East Side og Upper West Side ligger på hver sin side av parken. Nord for Central Park ligger Harlem.
  • Queens (innbyggertall 2 256 576) er bydelen som er størst i utstrekning, og er USAs mest multikulturelle fylke.[7] Bydelen var opprinnelig flere landsbyer og småbyer som etterhert ble spist opp av byen. Mesteparten av Queens er i dag boligområder for middelklassen. CitiField, hjemmebanen til New York Mets ligger i Queens, og hvert år spilles tennisturneringen US Open i nabolaget Flushing Meadows. LaGuardia Airport og John F. Kennedy International Airport, byens to flyplasser, ligger i Queens.

Skyskrapere

[rediger | rediger kilde]

De høyeste skyskraperne i New York er:

Nr Navn Høyde Etasjer Bygd
1 One World Trade Center 541.3 m 104 2013
2 432 Park Avenue 426 m 89 2015
3 Empire State Building 381 m 102 1931
4 Bank of America Tower 366 m 54 2009
5 Three World Trade Center 329 m 80 2016
6 Chrysler Building 319 m 77 1930
7 The New York Times Building 319 m 52 2007
8 One57 306 m 75 2013
9 4 World Trade Center 298 m 72 2012
10 70 Pine Street 290 m 66 1932
2 30 Park Place 279 m 59 2016
12 The Trump Building 283 m 70 1930
13 Citigroup Center 279 m 59 1977
14 10 Hudson Yards 273 m 52 2016
15 8 Spruce Street 267 m 76 2010
16 Trump World Tower 262 m 72 2001
17 30 Rockefeller Plaza 259 m 69 1933
18 56 Leonard Street 250 m 57 2016
19 CitySpire Center 248 m 75 1987
20 28 Liberty Street 248 m 60 1960

Miljø

[rediger | rediger kilde]
Per 2012 hadde New York City rundt 6000 hybridtaxi]er i tjeneste, det største antallet i en amerikansk by.

Miljøspørsmål i New York City påvirkes av byens størrelse, tetthet, rikelig infrastruktur for offentlig transport og dens beliggenhet ved munningen av elven Hudson River. For eksempel er det en av landets største kilder til forurensning og har den laveste utslippsraten klimagasser per innbygger og elektrisitetsforbruket. Governors Island er planlagt å være vertskap for et forsknings- og utdanningssenter på USD 1 milliard for å gjøre New York City til den globale lederen når det gjelder å takle global oppvarming.[8]

Reduksjon av miljøpåvirkning

[rediger | rediger kilde]

New York City har fokusert på å redusere sin påvirkning på miljøet og klimaavtrykk.[9] Den storstilte bruken av kollektivtrafikk i New York City er den høyeste i USA. I 2010 hadde byen også 3 715 hybridtaxier og andre rene dieselkjøretøyer, som representerte rundt 28 % av New Yorks taxiflåte i drift, det meste av noen byer i Nord-Amerika.[10] New York City er verten for Climate Week NYC, den største klimauken som finner sted globalt og regnes som et stort årlig klimatoppmøte.[11]

New Yorks høye andel av kollektivtransport, mer enn 200 000 daglige syklister i 2014,[12] og mange fotgjengere gjør den til den mest energieffektive storbyen i USA.[13] Transport for fotgjengere og med sykkel utgjør 21 % av alle reisemåter i byen; nasjonalt er raten for metroregioner omtrent 8 %.[14] New York City ble både 2011 og 2015 kåret av Walk Score som den storbyen i USA som var mest utnyttet av fotgjengere,[15][16] og i 2018 rangerte Stacker New York til byen i USA som hadde flest fotgjengere.[17] Citibank sponset innføringen av 10 000 offentlige sykler for byens prosjekt med deling av sykler sommeren 2013.[18]

Byens myndigheter var en saksøker (blant 11 andre delstater) i milepælen av høyesterettssaken «Massachusetts vs. Environmental Protection Agency» som tvang EPA til å regulere klimagasser som forurensninger.[19] Byen er ledende innen bygging av energieffektive grønne kontorbygg, blant annet Hearst Tower .[20] Ordfører Bill de Blasio har forpliktet seg til en 80 % reduksjon i klimagassutslipp mellom 2014 og 2050 for å redusere byens bidrag til klimaendringer, og begynner med en omfattende plan for grønne bygninger (økologisk bygningsteknikker).[21]

Tilgang på rent vann

[rediger | rediger kilde]

Drikkevannsforsyningen i New York City kommer fra det beskyttede nedbørsfeltet i Catskillfjellene.[22] Som et resultat av vannkildens integritet og uforstyrrede naturlige vannfiltreringssystem, er New York én av bare fire større byer i USA hvor majoriteten av drikkevannet er rent nok til ikke å kreve rensing gjennom et særskilt vannbehandlingsanlegg.[23] Byens kommunale vannsystem er det største i USA, og flytter over en milliard liter vann per dag;[24] en lekkasje i Delaware-akvedukten resulterer i at rundt 20 millioner liter per dag går tapt under Hudson River.[25] Croton Watershed nord for byen er under bygging av et vannrenseanlegg på 3,2 milliarder dollar for å øke New York Citys vannforsyning med anslagsvis 290 millioner galloner daglig, noe som representerer et mer enn 20 % tillegg til byens nåværende tilgjengelighet av vann.[26] Den pågående utvidelsen av New York Citys vanntunnel nr. 3, en integrert del av New York Citys vannforsyningssystem, er det største hovedbyggeprosjektet i byens historie,[27] med segmenter som betjener Manhattan og Bronx fullført, og med segmenter som betjener Brooklyn og Queens planlagt for bygging i 2020.[28] I 2018 kunngjorde New York City en investering på 1 milliard dollar for å beskytte integriteten til vannsystemet og opprettholde renheten til dens ufiltrerte vannforsyning.[24]

Luftkvalitet

[rediger | rediger kilde]

Ifølge Verdens helseorganisasjons 2016 Global Urban Ambient Air Pollution Database[29] var den årlige gjennomsnittlige konsentrasjonen i New York Citys luft av partikler som måler 2,5 mikrometer eller mindre (PM2,5) 7,0 mikrogram per kubikkmeter, eller 3,0 mikrogram innenfor den anbefalte grensen i WHOs retningslinjer for luftkvalitet[30] for årlig gjennomsnittlig PM2,5.[31] New York City Department of Health and Mental Hygiene, i samarbeid med Queens College, gjennomfører New York Community Air Survey for å måle forurensninger på rundt 150 steder.[32]

Revitalisering av miljøet

[rediger | rediger kilde]

Newtown Creek, en 6 kilometer lang elvemunning som utgjør en del av grensen mellom bydelene Brooklyn og Queens, har blitt utpekt til for prosjektet Superfund[33] for miljøopprydding og sanering av vannveiens rekreasjons- og økonomiske ressurser for mange samfunn.[34] En av de mest brukte vannmassene i havnen i New York og New Jersey er også et av de mest forurensede industristedene i landet, [565] som inneholdt mange år med kasserte giftstoffer, anslagsvis 30 millioner amerikanske galloner (110 000 m3) av sølt olje, blant annet Greenpoint-oljeutslippet, det største utslippet av olje i naturen i USA,[35] råkloakk fra New York Citys kloakksystem,[36] og annen akkumulering.

Framtidige miljøutfordringer

[rediger | rediger kilde]

Horisonten av New York Citys skyskrapere er ikonisk, men den kumulative vekten av byens bygningsmasse på 1,68 billioner pund får byen til å synke med omtrent en til to millimeter per år i gjennomsnitt. Det kommer fram ved undersøkelser i 2023 ved Universitetet i Rhode Island og U.S. Geological Survey.[37][38]

Selv om en nedgang ikke virker som mye, forverres trusselen ved flom i regionen, spesielt midt i allerede stigende havnivåer. Særlig Nedre Manhattan har større risiko for å synke enn de fleste andre områder av byen og store deler av dette området er bare én til to meter over dagens havnivå.[37] New York står overfor betydelige utfordringer fra flomfare; trusselen om stigning av havnivået er 3 til 4 ganger høyere enn det globale gjennomsnittet langs Atlanterhavskysten av Nord-Amerika. Det bygges allerede murer mot havet langs byens kyster.[37]

Turisme

[rediger | rediger kilde]
Times Square er et av New Yorks mest trafikkerte veikryss, og stedets enorme neonreklamer har gjort det ikonisk

40 millioner turister besøker New York hvert år.[når?] Blant de viktigste attraksjonene er Empire State Building, Ellis Island, Frihetsgudinnen, Times Square og museer som blant annet Metropolitan Museum of Art. Andre viktige årsaker til det høye antallet besøkende er teaterstrøket Broadway og shoppingmulighetene langs Fifth Avenue.

New York har også flere populære friområder, der Central Park er det mest kjente. Flushing Meadows Park i Queens er en annen stor park, og var stedet der verdensutstillingene i 1939 og 1954 ble avholdt.

Byens mange kulturer trekker også turister. Kulinarisk sett har New York vært kjent for jødiske og italienske matretter som bagels, ostekaker og pizza har blitt symboler på byen. En av de mest populære ostekakevariantene i USA kommer opprinnelig fra New York, og heter New York Cheesecake.[39] New Yorks kontinuerlige innvandring gjør at matbildet stadig er i endring, og de senere årene er matretter med opprinnelse i Midtøsten (som falafel og kebab) blitt svært populære.

Kjente artister og band

[rediger | rediger kilde]

Kjente artister og band som er lokalisert eller kommer fra staten New York

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ United States. Bureau of the Census (2010) (på en), 2010 U.S. Gazetteer Files, Washington D.C.: Bureau of the Census, Wikidata Q107569809, https://www.census.gov/geographies/reference-files/time-series/geo/gazetteer-files.2010.html 
  2. ^ https://data.census.gov/cedsci/table?t=Populations and People&g=0100000US,$1600000&y=2020; folketellingen i USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 1. januar 2022.
  3. ^ «Letter describing purchase by Pieter Schaghen from Dutch National Archive, The Hague, with transcription». Nnp.org. Arkivert fra originalen 23. oktober 2010. Besøkt 9. april 2015.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 23. oktober 2010. Besøkt 9. april 2015. 
  4. ^ Miller, Christopher L; Hamell, George R (september 1986). «A New Perspective on Indian-White Contact: Cultural Symbols and Colonial Trade». The Journal of American History. Organization of American Historians. 73 (2): 311–328. JSTOR 1908224. doi:10.2307/1908224. 
  5. ^ Historiens folk og riker. Oslo: Gyldendal. 1991. ISBN 8257407313. 
  6. ^ Todd Zeranski (12. juni 2006). «NYC Is Safest City as Crime Rises in U.S., FBI Says». Bloomberg. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 11. juli 2007. 
  7. ^ Michelle O'Donnell (4. juli 2006). «In Queens, It's the Glorious 4th, and 6th, and 16th, and 25th...». New York Times. Besøkt 11. juli 2007. 
  8. ^ «Mayor Adams, Trust For Governors Island Unveil Finalist Proposals For Climate Solutions Center», City of New York. 26. oktober 2022
  9. ^ «Mayor de Blasio Commits to 80 Percent Reduction of Greenhouse Gas Emissions by 2050, Starting with Sweeping Green Buildings Plan», City of New York. 21. september 2014
  10. ^ Newman, Andy (27. juli 2010): «Appeals Court Rejects Effort to Create Hybrid Taxi Fleet», The New York Times
  11. ^ Kaufman, David (21. september 2018): «At Climate Week NYC, the Focus is on Maintaining Momentum», The New York Times
  12. ^ «Bicycling in New York City: Know the Facts» Arkivert 23. januar 2020 hos Wayback Machine., Transportation Alternatives
  13. ^ Jervey, Ben (2006): The Big Green Apple: Your Guide to Eco-Friendly Living in New York City. Globe Pequot Press. ISBN 978-0-7627-3835-9.
  14. ^ «2001 National Household Travel Survey: Summary of Travel Trends» (PDF). U.S. Department of Transportation. Desember 2004.
  15. ^ Florida, Richard (7. april 2015): 2015's «Most Walkable U.S. Cities», The Atlantic. MSN. Arkivert fra originalen den 11.april 2015
  16. ^ «The 10 Most Walkable U.S. Cities», MarketWatch. 2011.
  17. ^ Betsy Ladyzhets (18. april 2018): «Most walkable cities in America», Stacker, via MSN.
  18. ^ Hamblin, James (28. juni 2013): «The Summer Bicycles Took Control», The Atlantic Monthly
  19. ^ «Massachusetts v. Environmental Protection Agency», WikiSource
  20. ^ Pogrebin, Robin (16. april 2006): «7 World Trade Center and Hearst Building: New York's Test Cases for Environmentally Aware Office Towers», The New York Times
  21. ^ «Mayor de Blasio Commits to 80 Percent Reduction of Greenhouse Gas Emissions by 2050, Starting with Sweeping Green Buildings Plan», City of New York. 21. september 2014.
  22. ^ «Current Reservoir Levels», New York City Department of Environmental Protection
  23. ^ Lustgarten, Abrahm (6. august 2008): «City's Drinking Water Feared Endangered; $10B Cost Seen», The New York Sun. Arkivert fra originalen den 20. august 2016
  24. ^ a b Hu, Winnie (18. januar 2018): «A Billion-Dollar Investment in New York's Water», The New York Times
  25. ^ «DEP Announces Major Milestone For Delaware Aqueduct Repair As Tunneling Machine Completes Excavation», Nyc.gov 16. august 2019.
  26. ^ Dunlap, David W. (23. juli 2014): «Quiet Milestone in Project to Bring Croton Water Back to New York City», The New York Times
  27. ^ Flegenheimer, Matt (16. oktober 2013): «After Decades, a Water Tunnel Can Now Serve All of Manhattan», The New York Times
  28. ^ Dwyer. Jim (6. april 2016): «De Blasio Adding Money for Water Tunnel in Brooklyn and Queens», The New York Times
  29. ^ WHO Global Ambient Air Quality Database (update 2018), World Health Organization
  30. ^ Schjoldager, Jørgen; Hanssen, Jan Erik (oktober 1977): Retningslinjer for luftkvalitet (PDF), NILU Oppdragsrapport nr 24/77, Referanse:22577. NILU, Norsk institutt for luftforskning
  31. ^ «Ambient (outdoor) air quality and health», World Health Organization
  32. ^ «Air Pollution Monitoring», New York City Department of Environmental Protection. Arkivert fra [originalen] den 5. mars 2019
  33. ^ «Superfund Program», EPA
  34. ^ Navarro, Mireya (27. september 2010): «Newtown Creek Is Declared a Superfund Site», The New York Times. Arkivert av originalen den 8. mai 2014.
  35. ^ «Greenpoint Oil Spill», Ecohub
  36. ^ «Newtown Creek Clean-Up Efforts», The City Concealed. Thirteen (WNET.org). 12 desember 2008. Arkivert fra originalen den 5. juli 2009.
  37. ^ a b c Couto, Sarah Do (19. mai 2023): «NYC is sinking under the weight of its skyscrapers, new study warns», Global News
  38. ^ Milman, Oliver (19. mai 2023): «New York City is sinking due to weight of its skyscrapers, new research finds», The Guardian
  39. ^ New York Cheesecake Arkivert 7. november 2011 hos Wayback Machine. - detsoteliv.no

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=New_York&oldid=24762910»