Nefridium
Et nephridium er en primitiv type av ekskresjonssystem som finnes i par langs kroppen hos de fleste invertebrater. De likner enkeltnefroner i en nyre, men er enklere bygget og ikke med samme evne til å samle opp nyttige stoffer fra urinen som det nefroner kan.[1] Det fines to grunnleggende typer, protonefridier og metanefridier.[2] Dyr som har nefridier eller virkelige nyrer utgjør en samlet gruppe av dyreriket kalt Nephrozoa, som omfatter alle dyr med mer avansert bygning enn nesledyr og de aller enkleste flatormene.
Bygning og virkemåte
[rediger | rediger kilde]Protonefridier
[rediger | rediger kilde]Selv om protonephridier er enklere enn metanefridier, virker begge på samme grunnleggende måte. Et protonephridium består av bare to celler. Den første er en flammecelle, som har en liten dusk av flimmerhår som ser ut som en liten flamme når hårene slår i takt, derav navnet. Flammecellen skaper en strøm i kroppsvæsken og sender væsken nedover et rør som består av én enkelt rørcelle. Røret ender ut mot omgivelsene utenfor dyret i en nephropore. Slike protophrepidier utviklet seg først hos flatormer som en måte å kvitte seg med overskudd av vann som ble trukket inn i kroppen gjennom osmose.[3] Selve røret er så lite at store molekyler blir igjen i kroppen, men små molekyler som nedbrytningsprodukter, urinstoffer, salter og hormoner føller væskestrømmen.
Protonefridier finnes bare hos flatormer, slimormer, hjuldyr og hos lansettfisker, grupper med enkel bygning som alle lever i vann.[4]
Metanefridier
[rediger | rediger kilde]Metanefridiene fungerer på sammem måte, men består av flere celler og kan også absorbere stoffer kroppen trenger fra urinstrømmen. Åpningen til metanefridiet ligger i dyrets kroppshule og former en sil som hindrer større molekyler og celler å ble med ned i røret. Det er ingen flammecelle som skaper strømninger i vøsken, men selve røret er deket av flimmerhår på innsiden. Hos landlevende dyr har røret også en del av som tar opp vann og andre stoffer dyret møtet ha gjennom aktiv absorbsjon. Særlig for dyr som lever på land og kan tørke ut, slik som insekter, meitemarker og mange snegler er absorbsjon av vann viktig. Den siste delen av røret før nephropren er omgitt av muskler, og kan presse ut avfallstoffene.[5]
referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Human physiology : the basis of medicine (3rd utg.). Oxford: Oxford University Press. 2006. s. 349. ISBN 978-0-19-856878-0.
- ^ Issigonis, Melanie (22. juli 2015). «Planarian ‘kidneys’ go with the flow». eLife. 4. doi:10.7554/eLife.09353. Besøkt 28. februar 2024.
- ^ Rohde, K. (1991). «The evolution of protonephridia of the Platyhelminthes». Hydrobiologia. 227: 315–321.
- ^ Bartolomaeus, Th. (27. april 2009). «Protonephridia and Metanephridia - their relation within the Bilateria». Journal of Zoological Systematics and Evolutionary Research. 30 (1): 21–45. doi:10.1111/j.1439-0469.1992.tb00388.x. Besøkt 17. februar 2024.
- ^ Baeumler, Natalie (2012). «Development of the excretory system in a polyplacophoran mollusc: stages in metanephridial system development». Frontiers in Zoology. 9 (1). doi:10.1186/1742-9994-9-23.
Se også
[rediger | rediger kilde]
