Hopp til innhold

Near Space Network

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Near Space Networks bakkestasjoner (grønne) og TDRS-staellitter (blå). NB: Stedsangivelsene er svært omtrentlige.
TDRS-satellittenes posisjon (per mai 2020)

Near Space Network (NSN) er et verdensomspennende nettverk av bakkebaserte radiokommunikasjonsantenner og geostasjonære satellitter som brukes til kommunikasjon med satellitter, romfartøyer og andre objekter som går i bane i nærheten av Jorden. Nettverket kan kommunisere på en avstand av opp til omkring 2 millioner kilometer, noe som betyr at både Månen og Lagrange-punktene er innenfor rekkevidde.[1] Near Space Network styres og administreres av NASAs Goddard Space Flight Center i Maryland, USA.

Nettverket benytter både statlige og kommersielle aktører. De geostasjonære TDRS-satellittene er NASAs, og (per 2023) er 8 av de 13 oppskutte fremdeles operative (7 i drift og én i reserve).[2] Internasjonale deltagere omfatter per 2023 svenske SSC, norske KSAT og Sør-Afrikas SANSA.[3]

Historie

[rediger | rediger kilde]

På midten av 1950-tallet (før NASA var opprettet) begynte USA å bygge antennenettverket Minitrack for å fange opp signaler fra USAs første satellitt. Imidlertid endte Minitrack i stedet opp med å følge Sovjetunionens - og verdens - første menneskapte satellitt, Sputnik 1 i 1957. Minitrack ble videreutviklet til Satellite Tracking and Data Acquisition Network (STADAN).

Med stadig mer avanserte satellitter - og USAs ambisjoner om bemannede romferder - Mercury-programmet, ble et nytt antennenettverk bygd, først kalt Mercury Space Flight Network (MSFN - senere omdefinert til Manned Space Flight Network). STADAN og MSFN vokste og ble mer omfattende, og ble begge brukt under Apollo-programmet - det ene til telemtri-data, og det andre til direktekommunikasjon (CapCom - Capsule Communicator). Australia bidro med flere bakkestasjoner, og stasjonen nær Honeysuckle Creek var den som mottok levende bilder av Neil Armstrongs første steg på månen under Apollo 11-ferden (antennen ble i 1984 flyttet til Tidbinbilla der Deep Space Network per 2023 har en av sine tre bakkestasjoner). I 1975 ble STADAN og MSFN slått sammen til Spaceflight Tracking and Data Network (STDN).

Begrensningene til bakkebasert radiokommunikasjon for kommunikasjon med objekter i lav jordbane (innenfor rekkevidde bare omkring 15% av omløpet) gjorde at NASA forsto at radiokommunikasjonen måtte ha radiolinker i rommet - nærmere bestemt i form av geostasjonære satellitter. I 1983 ble de første satellittene i Tracking and Data Relay Satellite (TDRS-systemet) skutt opp. Dette førte til at kommunikasjonssystemet på slutten av 1980-tallet ble delt opp i to nettverk; det rombaserte Space Network (SN) med TDRS-satellittene, og det (sterkt reduserte) bakkebaserte Ground Network (GN). Ground Network ble til Near Earth Network som i oktober 2020 ble slått sammen med Space Network (SN) og omdøpt Near Space Network.[4]

Norsk deltagelse

[rediger | rediger kilde]
Svalbard satellittstasjon på Platåberget utenfor Longyearbyen

Kongsberg Satellite Services (KSAT) er bidragsyter i den kommersielle delen av nettverket. Selskapets bakkestasjoner på Svalbard, ved forskningsstasjonen Troll i Antarktis (TrollSat), og i Punta Arenas i Chile er per 2023 en del av Near Space Network.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ NASA Exploration & Space Communication (Goddard Space Flight Center): Near Space Network Besøkt 22. juli 2023
  2. ^ NASA: Tracking and Data Relay Satellite (TDRS) Besøkt 22. juli 2023
  3. ^ NASA: Where Are The NSN Complexes Located? (publisert 4. mars 2021) Besøkt 22. juli 2023
  4. ^ NASA: SOA 2022 - 11.0 Ground Data Systems and Mission Operations Besøkt 22. juli 2023
  5. ^ Kongsberg Satellite Services: KSAT ka-band antennas part of new NASA network (publisert 12. januar 2023) Besøkt 22. juli 2023

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Near_Space_Network&oldid=24238486»