Navstyring
Navstyring[1][2] eller navsenterstyring[3] er en type hjuloppheng og styremekanisme brukt på noen motorsykler og lastesykler. Den karakteriseres av at svingleddet er montert inni hjulets nav i stedet for utenfor og over hjulet som konvensjonelt på sykler og motorsykler. De fleste implementeringene bruker en svingarm som strekker seg fra rammen til midten av forhjulet.
Navstyremekanismer er komplekse og har en rekke teoretiske fordeler, men gir i praksis ofte inkonsistent kjørefølelse grunnet slark som oppstår fra de komplekse koblingene. Selv om konvensjonelle gafler har en rekke teoretiske svakheter er det derimot et mer utviklet og modent system.
Separasjon av styring, bremsing og demping
[rediger | rediger kilde]En fordel med navstyring sammenlignet med styring med konvensjonell gaffel med demping er at man skiller styring, bremsing og fjæring.
Eliminering av stiksjon i dempere
[rediger | rediger kilde]Med en gaffel tas bremsekreftene opp gjennom fjæringen, hvilket fører til at fjæringen komprimeres og gjør at hjulopphenget er dårligere i stand til å ta opp støt og andre ujevnheter i vegen. Når demperne i gaffelen komprimeres endres også styringsgeometrien til sykkelen, hvilket gjør sykkelen mer vinglete, og omvendt gjør responsen tregere ved akselerasjonen. At svingmekanismen arbeider gjennom dempergafler gir også utfordringer med stiksjon, hvilket reduserer effektiviteten av dempingen.
Navstyresystemer bruker hjuloppheng med en eller flere armer for å tillate hjulbevegelse oppover, hvilket betyr at det ikke vil være noen stiksjon selv under bremsing. Bremsekreftene kan dermed tas opp horisontalt langs disse armene, separat fra de vertikale fjærkreftene, og kan til og med brukes til å motvirke vektoverføring.
Redusert masse
[rediger | rediger kilde]Lengden på en typisk motorsykkelgaffel betyr at de fungerer som store vektstenger rundt styrelageret som gjør at gaffelen, styrelageret og rammen må være veldig robuste og øker sykkelens vekt.
Konsistent, men kompleks oppførsel
[rediger | rediger kilde]De fleste navstyremekanismer danner form som et parallellogram og opprettholder mye bedre styregeometrien sin over uavhengig av hvilke krefter som virker på hjulopphenget, hvilket gir en konsistent kjøreopplevelse som gaffelstyresystemer ikke kan komme i nærheten av.
Navstyring sin største ulempe har imidlertid være styrefølelsen, som lider av at en rekke komplekse koblinger ender opp med å gi slark eller vag og inkonsekvent styrbevegelse over hele arbeidsområdet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Navstyring er gammel teknologi, og ble brukt så tidlig som i 1910 av britiske James Cycle Co, og i 1920 av Ner-a-Car, og fikk et oppsving på ettermarkedet i 1970-årene i Storbritannia gjennom arbeidet til Jack Difazio.
Mead & Tomkinson Racing var pionerer innen bruk av navstyring på motorsykler til langdistanseløp. Deres første versjon kalt "Nessie" var en modifisert Laverda 3C tresylindret 1000 kubikker, men de designet senere en Kawasaki-motorsykkel som ble kjent som "Nessie II". I 1980-årene tok Elf sitt raserlag inspirasjon av dette og laget en rekke langdistanse- og GP-sykler med navstyring.
I 1990-årene kom en rekke modeller, først Bimota Tesi 1D i 1991, men denne var kostbar og ble bare produsert i et lite antall. I 1993 kom Yamaha GTS1000 basert på James Parker sitt RADD-design. Den konkurrerte på Isle Of Man TT, men fikk rykte for å være noe tung og klumsete å bruke. Omdømmet til Yamahaen ble forbedredt da Steven Linsdell i Formula One TT tok en 8. plass i 1994, 6. plass i 1995 og 10. plass i 1996, med svært konkurransedyktige tider mot fabrikksykler som Honda RC45. Prototypen hans var en kraftig modifisert Yamaha GTS1000 med en Yamaha YZF750-motor. Michael Tryphonos bygde en prototype basert på Defazio-systemet, og kom på 11. plass i Isle of Man Senior TT.
Foreløpig er de eneste produksjonsmotorsyklene med navstyring Bimota Tesi 3D, Vyrus 984C3 2V og 985C3 4V. Navstyring har også blitt brukt på scootere fra Italjet. Noen sidevogner lages med navstyring, for eksempel GG Duetto. En ettermarkeds navstyring er produsert av ISR Brakes of Sweden.[4]
Bruk på motorsykler
[rediger | rediger kilde]Navstyring har bare blitt brukt på noen svært få produksjonsmotorsykler, og hittil ikke med noen stor suksess.
Bruk på tråsykler
[rediger | rediger kilde]Lastesykler av typen med lasteplattform foran syklisten har gjerne et lite forhjul. Dersom det brukes en konvensjonell gaffel og styring vil dette bygge over forhjulet, hvilket gir mindre plass og kan komme i veien for last. I 2011 utviklet Elian Cycles en lastesykkel kalt Cargobike med navstyring.[5]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ AS, TV 2 (13. februar 2010). «Rallybil på to hjul». TV 2 (på norsk). Besøkt 24. juni 2023.
- ^ «YAMAHA GTS». www.klikk.no (på norsk). 28. januar 2003. Besøkt 24. juni 2023.
- ^ Foto, Jon Winding-Sørensen Tekst og (14. januar 2017). «MC-samling i høyden». www.bilnorge.no. Besøkt 24. juni 2023.
- ^ Hub Center Steering Kit from ISR of Sweden
- ^ «A revolutionary ride». Arkivert fra originalen 17. februar 2018.