Nasir Khusraw
| Nasir Khusraw | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | نَاصِر بْنُ خُسْرُو بْنِ حَارِث القُبَادیَانِي البَلِْخي 3. sep. 1004  Qabodiyon | ||
| Død | ca. 1088 Yamgan | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, filosof, matematiker, essayist, reisende, Dāʿī, reisende lærd | ||
| Nasjonalitet | Ghaznavid Seldsjukkriket | ||
| Gravlagt | Balkh Afghanistan | ||
Abu Mo’in Hamid ad-Din Nasir ibn Khusraw al-Qubadiani eller Nāsir Khusraw Qubādiyānī [også skrevet Nasir Khusrow og Naser Khosrow] (persisk: ناصر خسرو قبادیانی, tadsjikisk: Носири Хусрав) var en persisk poet, filosof, ismailittitsk lærd og en reisende. Han ble født i Qubadyan, en landsby i middelalderens Baktria (i dagens Tadsjikistan), i 1004 e.Kr. og døde i Yamgan, en landsby i Badakhshan-provinsen i dagens Afghanistan, i 1088.
Han betraktes som en av de store poetene og forfatterne i persisk litteratur, og Safarnama er hans mest kjente verk. Det er en beretning om hans reiser.
Liv
[rediger | rediger kilde]Nasir Khusraw ble født i 1004 e.Kr., i Qubadiyan (Kobadiyan i Balkh, en provins i Afghanistan), da Stor-Khorasan. Han var godt bevandret i alle grener av naturvitenskap; medisin, matematikk, astronomi og astrologi, samt i gresk filosofi og skriftene til al-Kindi, al-Farabi og Ibn Sina; og tolkningen av Koranen. Han hadde studert arabisk, tyrkisk, gresk, morsmålene i India og Sindh, og kanskje også hebraisk; han hadde besøkt Multan og Lahore, samt det glimrende ghaznavid-hoffet under Sultan Mahmud, Firdausis beskytter. Senere valgte han å bo i Merv og han var eier av et hus og hage der.
Frem til år 1046 jobbet hans som finanssekretær og pengeinnsamler for seldsjukkene under sultan Toghrul Beg, eller snarere for hans bror Jaghir Beg, emiren av Khorasan, som hadde erobret Merv i 1037. Rundt denne tiden gikk han bort fra all luksus i livet og satte ut på en pilegrimsferd til de hellige stedene Mekka og Medina, i håp om å finne løsningen for hans åndelige krise der. Denne reisen var inspirert av en himmelsk stemme i en av hans drømmer.
Den grafiske beskrivelsen av denne reisen er tatt med i Safarnama, som innehar en spesiell verdi blant bøker for reise, siden den inneholder den mest autentiske beretningen om situasjonen til den muslimske verden i midten av det 11. århundre. De ett minutt lange utkastene med handling rundt Jerusalem og omegn er av stor praktisk verdi selv den dag i dag.
I løpet av syv år (1046–1052) tilbakela Nasir en distanse på 19 000 km, og han besøkte Mekka fire ganger der han utførte alle ritualer og skikker som en nidkjær pilegrim. Det var imidlertid Kairo, hovedstaden i Egypt og residensen til fatimidenes kalif-imam Ma'ad al-Mustansir Billah, imamen av ismailittitske sjiamuslimer, som tiltrakk han mest. Billah førte på akkurat det tidspunktet en dødelig krig mot abbaside-kalifen av Bagdad og seldsjukken Toghrul Beg, den store forsvareren av sunniislam. Da Nasir besøkte Kairo lå makten til de egyptiske fatimidene i deres senit; Syria, Hijaz, Afrika og Sicilia adlød al-Mustanirs ordre, og den ytterste orden, sikkerhet og velstand regjerte i Egypt.
I Kairo ble han i hovedsak undervist av den fatimidiske dā'ī («misjonæren») Mu'ayyad fid-Din al-Shirazi og grundig gjennomsyret med de sjia-ismailittitske læresetningene til fatimidene, og deres ankomst i hans hjemland ble heretter den eneste gjenstand i hans liv. Han ble forfremmet til stillingen som dā'ī «misjonær» og utnevnt til Hujjat-i Khorasan, men den fiendtligheten han møtte med utbredelsen av disse nye religiøse ideene etter hans tilbakekomst i Stor-Khorasan i 1052 og sunnifanatismen tvang ham til slutt til å flykte. Etter mange vandringer fant han en tilflukt i Yamgan (ca. 1060) i fjellene i Badakhshan, der han tilbrakte de siste tiårene av sitt liv som en eremitt. Han klarte å samle et betydelig antall hengivne tilhengere rundt seg, som han overleverte sin lære til for etterfølgende generasjoner.
Verk
[rediger | rediger kilde]Nedenfor er et utvalg av hans verk listet opp:
- Safarnama (persisk: سفرنامه, «Boken om reisene»; reiseberetning med informasjon om skoler, karavaner, moskeer, områder, befolkning, vitenskapsmenn, konger, vanlige folk og hans interessante minner)
- Diwan (persisk: دیوان, samling av oder og korte dikt)
- Gushayish wa Rahayish (persisk: گشایش و رهایش, «Kunnskap og frigjøring»; tar for seg spørsmål knyttet til sjel, epistemologi, skapelse og ismailittiske/islamske læresetninger)
- Sa’adat Nāmeh («Boka om glede»)
- Zaad al-Mosaferin (fra 1061 og tar for seg ismailittisk tro)
- Vajh-e Din («Religionens ansikt»)
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Alice C. Hunsberger (2003). Nasir Khusraw, the Ruby of Badakhshan: A Portrait of the Persian Poet, Traveller and Philosopher. I. B. Tauris. ISBN 1850439265.
- Annemarie Schimmel (2001). Make A Shield From Wisdom: Selected Verses from Nasir-i Khusraw's Divan. I. B. Tauris. ISBN 1860647251.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sayyidna Nasir Khusraw
- (en) Nasir Khusraw: The Ruby of Badakhshan
- (en) Nasir Khusraw (1004-1060)