Namsen
| Namsen Nååmesje | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla, Namsos | ||
| Lengde | 230 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 6 274,3 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 304,5 m³/s[1] | ||
| Start | Store Namsvatnet | ||
| – Høyde | 455 moh. | ||
| – Koord. | 65°00′36″N 13°32′22″Ø | ||
| Munning | Namsenfjorden ved Namsos | ||
| – Koord. | 64°27′26″N 11°30′18″Ø | ||
| Sideelver | Bjøra, Sanddøla, Neselva, Tunnsjøelva, Lindseta, Tromsa, Flåttådalselva, Meosen, Frøyningselva | ||
 Namsen 64°27′28″N 11°30′33″Ø | |||
Namsen (eldre sørsamisk: Laakese, nyere: Nååmesje) er ei elv i Trøndelag. Den er 230 kilometer lang og har et nedbørfelt på 6 274 km². Elvas utspring er fra Store Namsvatnet (Namsvatnet) i Røyrvik kommune, og den munner ut i Namsenfjorden ved byen Namsos. De viktigste sideelvene som munner ut i Namsen er Bjøra, Sanddøla, Neselva, Tunnsjøelva, Lindseta, Tromsa, Flåttådalselva, Meosen og Frøyningselva. Elven renner gjennom kommunene Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla og Namsos.
Namsen drenerer sørlige del av Børgefjell Nasjonalpark. Nordligste kilde er Nordre Biseggvatnet mellom Måsskardfjellet og Biseggen i Grane kommune, som renner ut i Namsvatnet gjennom Kjukkelelva, Gjengelen og Storelva. Også Virmavassdraget drenerer deler av Børgefjell. Nord for vannskillet dreneres Børgefjell til Vefsna. I nordøst er vannskillet ved Orvatnet ved svenskegrensen i Røyrvik kommune. Sanddøla, med sideelva Luru, drenerer deler av kommunene Lierne og Snåsa, og dermed Blåfjella- Skjækerfjella Nasjonalpark. Her går vannskillet mot Snåsavatnet i sør. Vannskillet mot øst går mot nedbørsfeltet til Ångermanälven på svensk side.
Underveis gjennom Namdalen er elven regulert med flere dammer, bl.a. ved utløpet av Namsvatnet og i kommunen Grong (Åsmulfoss, Aunfoss, Øvre og Nedre Fiskumfoss).
I 1959 gikk to store leirras i elvens nedre løp, i kommunen Overhalla; en million m³ ved Vibstad, den 22. februar, og 3 million m³ ved Furre, den 14. april.
Ispropper og oversvømmelser den 31. januar 2006 gav den største flommen siden NVE startet flommåling i området for 90 år siden. I løpet av tre døgn falt det 150-300 mm nedbør som regn over området og snøsmeltingen bidro med 10-50 mm.
Navn
[rediger | rediger kilde]Namsen eller Namsin (dativ Namsåm) lokalt også brukes om fjordarmene på hver side av Otterøya.[2]
Fisk
[rediger | rediger kilde]
Av fiskeslag kan nevnes ørret og laks, samt laksearten namsblank. Namsblank, eller også kalt småblank, er unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng ved at den ikke går ut i havet, men lever hele sitt liv i en spesiell elv. Den er også spesiell ved at den er mye mindre enn vanlig laks. Genetisk sett er småblank svært forskjellig fra sjøvandrende laks.
Det er observert ørekyt i Namsvatn og man frykter konskvensene for laks- og ørretfisket når denne sprer seg nedover vassdraget. Elven regnes som en av Norges beste lakseelver, og årlig kommer mange fiskere fra hele Europa for å fiske. Særlig kommer folk fra Sverige, Danmark og Tyskland for å delta i det årlige fisket som er anslått til å gi mellom 20 og 35 tonn. I løpet av sesongen arrangeres Grong laksefestival. I Harran, ved Fiskumfoss, finner en Norsk Lakseakvarium.
Vannkraft og reguleringer
[rediger | rediger kilde]
Det er gjennomført flere større kraftutbygginger i Namsenvassdraget ved at det er etablert reguleringsmagasiner i Namsvatnet, Vektaren, Limingen og Tunnsjøen, og bygget i alt åtte vannkraftverk hvorav fire ligger i hovedløpet til Namsen, og ett delvis i Norge og Sverige. Videre er deler av Namsens nedbørsfelt overført til Kolsvik kraftverk i Bindal kommune. Gjennom disse utbyggingene er det naturlige nedbørfeltet til Namsenvassdraget redusert.
Reguleringsmagasinene i vassdraget
[rediger | rediger kilde]- Namsvatnet har et regulert volum på 458 millioner m³ og overflaten er på 39,4 km². Reguleringshøyden er 14 meter (mellom 440 og 454 moh).
- Vektaren har et regulert volum på 39 millioner m³ og overflaten er på 9,2 km². Reguleringshøyden er 5,5 meter (mellom 440 og 445,5 moh).
- Limingen har et regulert volum på 260 millioner m³ og overflaten er på 93,5 km². Reguleringshøyden er 8,7 meter (mellom 309 og 417 moh).
- Tunnsjøen har et regulert volum på 440 millioner m³ og overflaten er på 100,2 km². Reguleringshøyden er 5 meter (mellom 352 og 357 moh).
- Tunnsjøflyan har et regulert volum på 13 millioner m³ og overflaten er på 7,1 km². Reguleringshøyden er 3 meter (mellom 345 og 348 moh).
Kraftverkene i vassdraget
[rediger | rediger kilde]| Kraftverk | Produksjon | Kommune | Elver | Eier |
|---|---|---|---|---|
| Nedre Fiskumfoss kraftverk | 246 Gwh | Grong | Namsen | NTE[3] |
| Øvre Fiskumfoss kraftverk | 49 Gwh | Grong | Namsen | NTE |
| Aunfoss kraftverk | 199 Gwh | Grong | Namsen | NTE |
| Åsmulfoss kraftverk | 75 Gwh | Grong | Namsen | NTE |
| Tunnsjødal kraftverk | 877 Gwh | Namsskogan | Namsen, Tunnsjøflyan | NTE |
| Røyrvikfoss kraftverk | 92 Gwh | Røyrvik | Linvasselva | NTE |
| Tunnsjø kraftverk | 143 Gwh | Lierne | Limingen, Tunnsjøen | NTE |
| Tunnsjøfoss kraftverk | 29 Gwh | Røyrvik | Tunnsjøen, Tunnsjøflyan | NTE |
| Linvasselv kraftverk | 101 Gwh | Lierne, Strömsund i Sverige | Linvasselva | NTE, Fortum |
NTE søkte i 2012 om å få bygge Trongfoss kraftverk i Namsskogan.[4] Prosjektet var planlagt med en årsproduksjon på 140 Gwh.[5]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 27. juli 2017
- ^ Sandnes, Jørn (1981). Namdalens historie til år 1600. Namsos: Namdal historielag.
- ^ Vår produksjon Arkivert 26. juni 2015 hos Wayback Machine.; nte.no
- ^ Konsesjonssak: Trongfoss Elvekraftverk www.nve.no
- ^ Trongfoss kraftverk Arkivert 1. april 2016 hos Wayback Machine.