NZJ
| NZJ | |||
|---|---|---|---|
 NZJ i depot, Nanchang februar 2007 | |||
| Informasjon | |||
| Type | NZJ | ||
| Sporvidde | 1 435 mm | ||
| Produsent | CRRC Tangshan Railway Vehicles Co., Ltd | ||
| Byggeår | 1998-1999 | ||
| Antall bygget | 2 | ||
| Tjenesteår | 1998–2006 | ||
| Nummerering | 0001-0002 | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Vognlengde | 25500 mm | ||
| Bredde | 3104 mm | ||
| Høyde | 4750 mm | ||
| Egenvekt | 33 tonn | ||
| Aksellast | 18 tonn | ||
| Drivkraftoverføring | AC-DC | ||
| Hovedmotor | 2 x QST30-G1 dieselmotor | ||
| Topphastighet | 120 km/t | ||
| Ytelse | 864 kW | ||
NZJ var et dieseldrevet dobbeltdekkertog konstruert som motortog for den kinesiske statsjernbanen med kapasitet for høyintensiv passasjerfrakt i intercitytrafikk. To eksempler var bygd i 1998 og 1999.
Historie
[rediger | rediger kilde]I midten av 1990-tallet opplevd nasjonaltransportnettverket basert på fly, tog og bil en eksplosjonsaktig vekst i tråd med det voldsomme hoppet i den kinesiske økonomien inn i uante høyder. Andelen reisende på kortdistansetrafikk var så stor, at statsjernbanen måtte ha høyere gjennomsnittlig hastighet og høy kapasitet på de eksisterende jernbanetraseer. Det var deretter besluttet å utvikle dobbeltdekkertog for høyintensiv passasjerfrakt, dette innbar også dieseldrevede motortogsett. I 1997 startet arbeidet på det første av flere prosjekter for ikke-elektriske jernbanetraseer i Nord-Kina i Tangshan.
Allerede i mai 1998 ble det første togsettet levert for utprøving på Beijing-Chengde jernbanen, hvor det nådde en topphastighet på 137 km/t. Offisielt sett ble NZJ-togsettet levert 29. mai 1998 til statsjernbanen som siden overført det til Nanchang jernbaneadministrasjonen som navnga det som «Lushan».[1][2] Det andre togsettet ble levert i november 1999. Det vist seg straks at man hadde vært for kjapt med å sette togene i kommersiell drift uten en utprøvingsperiode, den tekniske påliteligheten var ikke god.
Etter hvert ble togsettene reserverte for mindre aktivitet blant annet i Jiangxi-provinsen som på Nanchang-Yushan og Nanchang-Jingdezhen fram til 2006. De ble utrangert og lagret i et depotområde i Nanchang i 2006, og var siden solgt som skrap for opphugning fem år senere, i august 2011.
Begge togsett ble demontert og opphugd etter å ha blitt kjøpt, i november det samme året.[3]
Tekniske detaljer
[rediger | rediger kilde]
NZJ-togsettet hadde endevogner som motorvogner med passasjerseksjon i begge etasjer like foran motorrommet som rommet en amerikanskbygd dieselmotor av type Cummins QST30-G1, og to midte vogner som motorløse passasjervogner med to etasjer.
Til tross for at togsettet bare var på fire vogner hadde det en kapasitet på 540 passasjerene.[4]
Dieselmotoren var av type V12 med tolv sylindre som hadde en kraftytelse på 700 kW, av dette 634 kW som hendt med en direkte strømforsyning. Som dieselelektrisk tog hadde NZJ en vekselstrømdynamo som omdannes med en likerettergenerator til likestrøm for traksjonsmotorene. Dieselbrenselet hentes fra en 1 200 liter tank på passasjervognen mot hver motorvogn.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «连续昌九双城记的铁路线». 南昌铁路局. 21. september 2009. Arkivert fra originalen 8. september 2012. Besøkt 15. mai 2012.
- ^ «新型内燃动车组». 河南省交通科技信息网. Arkivert fra originalen 26. april 2013. Besøkt 15. mai 2012.
- ^ «南昌铁路局废车辆招标出售公告». 中国铁路采购网. 5. august 2011. Arkivert fra originalen 26. september 2011. Besøkt 15. mai 2012. «Arkivert kopi». Archived from the original on 26. september 2011. Besøkt 24. juli 2017.
- ^ a b 张学军 (1999). «我国研制的首列双层内燃动车组». 《内燃机车》. 大连: 大连内燃机车研究所. 305 (7): 1-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- http://amuseum.cdstm.cn/AMuseum/railway/gslc/gsdc/t20080616_0586.html Arkivert 31. august 2011 hos Wayback Machine. (kinesisk)