Hopp til innhold

Myrtelg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Myrtelg
Myrtelg, etter Moore (1857).
Nomenklatur
Thelypteris palustris
Schott, 1834
Populærnavn
myrtelg[1]
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBregner
OrdenPolypodiales
FamilieHengevingfamilien
SlektThelypteris
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]

Myrtelg (latin: Thelypteris palustris) er en art av bregner innenfor myrtelgslekten i hengevingfamilien. Den er den eneste arten i denne slekten som vokser i Norge, men det er to andre arter i hengevingfamilien.

Vanlig myrtelg, Thelypteris palustris. Bilde fra Polen.

Myrtelg er 30-60 cm høy, og opprett. Bladskaftene kan ha noen, spredte skjell, ellers er de glatte. Skaftet er litt kortere enn bladet, og brekker lett. Det er to karstrenger nederst på bladskaftene.

Bladene er dobbelt parflikede, med litt avstand mellom bladene når man kommer nedover bladstilken. Lengre oppe sitter primærflikene helt tett, generelt har arten litt spredte og uregelmessig stående blader. Den inenrste sekundærfliken er ofte litt større enn de neste. Bladene har ikke skjell eller hår.

De fertile bladene som bærer sporer, er lengre enn sterile blad. fertile blad har trekantete sekundærfliker som sporehushopene (sori) sitter under. Disse trekantete spore-flikene har en nedbrettet ytterkant.

Sporehushopene på disse bregnene er små og runde med hovformet struktur, og sitter tett på "tradisjonelt" vis midt mellom midtnerven og bladkanten. Kromosomtallet (x) er 35.

Myrtelg vokser generelt i det sørlige Norden, men går litt lengre nord i Finland og grensetraktene mellom Finland og Sverige. Ellers finner vi den i Eurasia og østlige Nord-Amerika.

I Norge finnes arten på Østlandet, på næringsrik grunn med sumpskog eller kanten av tjern og små vann. Den liker også halvskygge i bekkedrag, fukteng, kildedrag, småstrender, og myrkanter. Den vokser fra Ringsaker og Gran i nord (Hedmark, Oppland), og nedover til Halden i sørøst og Kristiansand i sørvest.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022. 
  2. ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28158Åpent tilgjengelig. Besøkt 29. mars 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]